Mistankens pris

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Statsminister Jens Stoltenberg manet nylig til kamp mot hverdagsrasismen som forpester det norske samfunnet. Denne rasismen kommer ofte til uttrykk på jobb- og boligmarkedet. I bunn for mye av hverdagsrasismen ligger et mistankens stempel mange hvite nordmenn plasserer i panna på minoriteter: mistanken om at en iraker ikke passer inn på arbeidsplassen fordi vedkommende er muslim, mistanken om at familien fra Somalia vil lage kvalm i oppgangen og alle andre typer mistanker man ville skamme seg over å utsette hvite heimbygdinger for.
  • Stoltenberg bør begynne sin kamp i sitt eget byråkrati. Dessverre er det slik at Utlendingsdirektoratet (UDI) spiller rollen som «den første beveger» i mistenkeliggjøringen. Fredag kom et nytt eksempel. Høygravide Ellen Lier og hennes mann Muzaffar Ud-Din har i halvannet år ventet på at sistnevnte skal få innvilget familiegjenforening. Informasjonssjef Frode Forfang i UDI mener Ud-Din kan takke seg selv fordi han skal ha gitt ulike opplysninger, skriver Aftenposten Aften. UDI mistenker at Ud-Din er gift i Pakistan fra før, og at hans eksamenspapirer og jobbattester fra Storbritannia i tida 1991 til 1997 er falske. De mener han har oppholdt seg i Tyskland eller Østerrike i disse årene.
  • På dette felt har Forfang åpenbart gjort seg kjent med alle detaljer. Når Aftenpostens journalist spør om hvorfor UDI har brukt så lang tid på å sjekke opplysningene, svarer han: «Jeg kjenner ikke alle sider ved denne saken og kan ikke si hva som er status akkurat nå.» UDI nøler ikke med å slynge ut mistanker om bigami, forfalskning av eksamenspapirer og attester og løgnaktighet, men når det gjelder å forklare egen seindrektighet, kjenner ikke informasjonssjefen til alle detaljer.
  • Både Muzaffar Ud-Din og Ellen Lier benekter beskyldningene. Justisdepartementet sitter også på informasjon om at Ud-Din var i Storbritannia i det tidsrommet han selv har oppgitt. Dette har ikke vært nok for å stanse UDIs mistanke. Mistankens pris er det jo ikke de som betaler.