«Russerlaks»-invasjonen:

Mistenker kjøttetende bakterier: - Luktet grusomt

Da «russerlaksen» ble til «zombielaks», ble en potensielt farlig bakteriecocktail sluppet løs i norske elver. Norsk forsker mistenker kjøttetende bakterier.

KJØTTETENDE BAKTERIER: Norsk forsker har gjort oppsiktsvekkende funn i vannprøver fra elvene hvor tusenvis av pukkellaks døde og råtnet i år. Foto: Naturtjenester i Nord
KJØTTETENDE BAKTERIER: Norsk forsker har gjort oppsiktsvekkende funn i vannprøver fra elvene hvor tusenvis av pukkellaks døde og råtnet i år. Foto: Naturtjenester i Nord Vis mer
Publisert

Det gikk bare noen øyeblikk fra forskeren Paul Eric Aspholm sølte litt elvevann under klokkereimen, til han fikk irritasjoner i huden.

Tilfeldigvis hadde han også barbert seg denne dagen, og vanndråper var nok til at Aspholm, som jobber ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Svanhovd, fikk samme reaksjon i ansiktet.

- Det luktet grusomt langs elva. Det var svovelkomponentene fra de råtne kroppene vi kjente, sier han til Dagbladet.

Det var også mye mer under overflaten øyet ikke kunne se.

HAI: Mons Fjeldstad var på fisketur med sønnene Sverre (5) og Ole Einar (7) ved Tjeldstø i Øygarden da de fikk denne i garnet. Vis mer

Haugevis av laks råtnet

Aspholm beskriver én av i alt tre turer til fire ulike elver og vassdrag i Finnmark tidligere i høst. Aspholm og Nibio kartlegger nå effekten av årets enorme «russerlaks»-invasjon.

Pukkellaksen, som den egentlig heter, har de siste åra tatt seg inn i norske elver og vassdrag. Etter at laksen gyter, dør den og begynner å råtne.

Fisken har en to år lang livssyklus og derfor blir norske elver og vassdrag «invadert» annethvert år.

Det var i forråtnelsesprosessen at Aspholm, ved tre anledninger, tok vannprøver fra fire elver i Finnmark: Grense-Jakobselv, Karpelva, Munkelva og Neiden.

De første prøvene ble tatt i begynnelsen av september, de andre ble tatt i midten av oktober og de siste ble tatt i månedsskiftet mellom oktober og november.

Nå er resultatene fra vannprøvene klare, og de viser en stor cocktail av bakterier.

Flere av dem kan være farlige.

FISKEPINNER: Tiktok-brukere filmer mat under mikroskop, og dette funnet i fiskepinner vekker oppsikt. Video: Tiktok / Vegard Krüger. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

Mistenker kjøttetende bakterier

Aspholm og Nibio har påvist forekomst av e.coli-bakterien og andre typer koliforme bakterier, en gruppe tarmbakterier som også finnes naturlig i miljøet.

Aspholm mistenker også at det kan være andre og farligere bakterier i vannprøvene.

- De kjøttetende bakteriene som spiser opp kadavrene, det er de vi på jakt etter, sier Nibio-forskeren.

Hvorvidt de er der, får han kanskje ikke svar på før neste år. Da kommer resultatene av en eDNA-prøve, en såkalt miljø-DNA-prøve. Aspholm føler seg likevel rimelig sikker på hva e-DNA-prøven kommer til å si:

- Vi mistenker sterkt at vi vil finne både stafylokokker og streptokokker, men også andre typer, sier Aspholm.

Begge bakteriene kan i sjeldne tilfeller forårsake alvorlige infeksjoner som ødelegger hud og underliggende vev. I alvorlige tilfeller kan infeksjonen også være dødelig.

- Så man vil ikke bade i disse elvene?

- Nei, man bør tenke seg litt om, i alle fall når det er død pukkellaks på bunnen, svarer Aspholm, og begynner å fortelle en historie om Rune Muladal, ferskvannsbiolog og daglig leder for Naturtjenester i Nord.

MIDDAGSBUKTA: En kvinne ble smittet av den kjøttetende bakterien Vibrio i slutten av juni. Video: Lars Eivind Bones og Christian Roth Christensen Vis mer

Forsker ble syk

Muladal er en av de i Norge som har hatt mest befatning med «russerlaksen».

Han og kolleger var ved Grense-Jakobselv i august og var i vannet med den døende pukkellaksen for å gjøre egne undersøkelser.

- Vi var to stykker som ble syke etter å ha vært ute i vannet. Vi kan ikke med 100 prosent sikkerhet si at det skyldtes vannet, men det er en sterk indikasjon, sier Muladal til Dagbladet.

Ferskvannsbiologen og kollegaen var begge iført våtdrakt, dykkermaske og snorkel.

FANGST: Ferskvannsbiolog Rune Muladal med en av russerlaksene som ble fanget i år. Denne laksen veide 3,5 kilo. Foto: Privatb
FANGST: Ferskvannsbiolog Rune Muladal med en av russerlaksene som ble fanget i år. Denne laksen veide 3,5 kilo. Foto: Privatb Vis mer

- Vi var ganske godt beskytta, men får man bakterieinfisert vann i kroppen, kan det forårsake infeksjon.

Resultatet var bihule- og ørebetennelse, diaré og utslett, ifølge Muladal.

- Så er det viktig å nevne at dette ikke gjelder alle elver med død pukkellaks. Vi var i ekstrem-elva i Norge, sier Muladal.

Både tidligere og seinere har Muladal vært i vann med død pukkellaks uten å bli syk.

- Pukkellaksen er i utgangspunktet fra Stillehavs-regionen, og der har man fisket i elver med råtten fisk i årtusener, sier Muladal.

ADVARER: Oppvaskkosten kan være full i bakterier. Slik blir du kvitt dem. Video: Berit B. Njarga. Reporter: Ingebjørg Iversen / Dinside Vis mer

Stor bakterievekst

Tallene Aspholm har samlet viser også tydelig at enkelte strekk i Grense-Jakobselv, har høyest forekomst av bakterier.

Elva danner den norsk-russiske grensa, og er den elva som har hatt størst vekst i antall bakterier i løpet av høsten.

Det ble tatt vannprøver fra i alt fem ulike deler av elva. Til sammen ble det påvist et kimtall, i praksis antall bakterier, på 1760.

I midten av oktober var kimtallet 3950, en betydelig vekst.

- Det ble kaldere, så vi så færre e.coli- og koliforme bakterier, men noen av kimtallene er blitt mye større. Det er høye nivåer sammenliknet med andre elver, sier Aspholm om disse tallene.

I månedsskiftet oktober-november hadde kimtallet imidlertid sunket til 1630.

Vinteren meldte sin ankomst og mye rent vann rant gjennom elva, er grunnen, tror Aspholm.

STJØRDALSELVA: Sebastian Hauge Andersen fikk oppfylt guttedrømmen etter at han fikk en kjempestor laks på kroken 22. august. Reporter: Jeanette N. Vik. Video: Privat. Vis mer

Måtte snu

Hvordan nivåene er sammenliknet med en «normalsituasjon» i Grense-Jakobselv, er uvisst. Aspholm og Nibio mangler referanseverdier.

- Det er ugunstig, men vi vet at e.coli-tallene har vært en del høyere enn det som normalt er å finne i elvevann i ville elver, sier Aspholm.

At kimtallet i seg selv er høyt, behøver verken å farlig eller alvorlig.

RÅTTEN: Slik ser den råtne russerlaksen ut. Foto: Rune Muladal / Naturtjenester i Nord
RÅTTEN: Slik ser den råtne russerlaksen ut. Foto: Rune Muladal / Naturtjenester i Nord Vis mer

Aspholm minner om at det er bakterier over alt rundt oss til enhver tid. Det er heller ikke vitenskapelig sikkert de høye kimtallene er forårsaket av den døde «russerlaksen», men det er stor grunn til å tro at det har sammenheng, forteller Aspholm.

At forråtnelsesprosessen ble verre utover høsten, fikk ferskvannsbiolog Muladal igjen erfare.

- Vi skulle ha ordinær fisketelling i midten av september, men det var så mye lukt og død fisk i elva at det ikke var gjennomførbart, rent sikkerhetsmessig, sier han.

GRUFULLT FUNN: Bevaringsgruppen Columbia Riverkeep har gjort grufulle observasjoner hos laks i Columbia elven. VIDEO: Columbia Riverkeep REPORTER: Vegard Krüger Vis mer

- Betydelig verre

Med mindre det er en kollaps i livssyklusen, kommer «russerlaksens» invasjon til å bli en ambulerende okkupasjon, tror Muladal.

- Vi må etter hvert erkjenne at russerlaksen kommer til å være i Barentsregionen i et stort antall i framtida, med mindre det skjer store uttak, altså fangst i stor skala, sier ferskvannsbiologen.

2021 kommer i historien ikke til å noteres som et toppår, ifølge han.

- Det kommer til å se betydelig verre ut enn det har gjort i år. Vi bør være forberedt mange ganger flere «russerlaks» enn det i vi gjorde i år, sier Muladal.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer