«Russerlaks»-invasjonen:

Mistenker kjøttetende bakterier: - Luktet grusomt

Da «russerlaksen» ble til «zombielaks», ble en potensielt farlig bakteriecocktail sluppet løs i norske elver. Norsk forsker mistenker kjøttetende bakterier.

KJØTTETENDE BAKTERIER: Norsk forsker har gjort oppsiktsvekkende funn i vannprøver fra elvene hvor tusenvis av pukkellaks døde og råtnet i år. Foto: Naturtjenester i Nord
KJØTTETENDE BAKTERIER: Norsk forsker har gjort oppsiktsvekkende funn i vannprøver fra elvene hvor tusenvis av pukkellaks døde og råtnet i år. Foto: Naturtjenester i Nord Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det gikk bare noen øyeblikk fra forskeren Paul Eric Aspholm sølte litt elvevann under klokkereimen, til han fikk irritasjoner i huden.

Tilfeldigvis hadde han også barbert seg denne dagen, og vanndråper var nok til at Aspholm, som jobber ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Svanhovd, fikk samme reaksjon i ansiktet.

- Det luktet grusomt langs elva. Det var svovelkomponentene fra de råtne kroppene vi kjente, sier han til Dagbladet.

Det var også mye mer under overflaten øyet ikke kunne se.

Haugevis av laks råtnet

Aspholm beskriver én av i alt tre turer til fire ulike elver og vassdrag i Finnmark tidligere i høst. Aspholm og Nibio kartlegger nå effekten av årets enorme «russerlaks»-invasjon.

Pukkellaksen, som den egentlig heter, har de siste åra tatt seg inn i norske elver og vassdrag. Etter at laksen gyter, dør den og begynner å råtne.

Fisken har en to år lang livssyklus og derfor blir norske elver og vassdrag «invadert» annethvert år.

Det var i forråtnelsesprosessen at Aspholm, ved tre anledninger, tok vannprøver fra fire elver i Finnmark: Grense-Jakobselv, Karpelva, Munkelva og Neiden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer