FRA POLITI TIL DRAPSMANN: 22 år gamle Mevlut Mert Altintas hadde  jobbet i nesten tre år for opprørspolitiet i den tyrkiske hovedstaden Ankara. I går ble han drapsmann etter å ha skutt Russlands ambassadør til Tyrkia under åpningen av en fotoutstilling. Nå leter etterforskerne etter spor som kan forklare ugjerningen. Foto: NTB Scanpix
FRA POLITI TIL DRAPSMANN: 22 år gamle Mevlut Mert Altintas hadde  jobbet i nesten tre år for opprørspolitiet i den tyrkiske hovedstaden Ankara. I går ble han drapsmann etter å ha skutt Russlands ambassadør til Tyrkia under åpningen av en fotoutstilling. Nå leter etterforskerne etter spor som kan forklare ugjerningen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Mistenkes for bånd til Gülen-bevegelsen

Nå rulles hele fortida til den 22 år gamle drapsmannen opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagen etter at Russlands ambassadør til Tyrkia ble skutt og drept i den tyrkiske hovedstaden Ankara, leter etterforskere med lys og lykte i fortida til den 22 år gamle gjerningsmannen Mevlut Mert Altintas.

STERKE BILDER: Her, fra CNNs nyhetssending, er øyeblikket da Russlands ambassadør til Tyrkia, Andrej Karlov, blir skutt og drept. Gjerningsmannen, som også ble skutt og drept, skal angivelig ha ropt «Ikke glem Aleppo, ikke glem Syria!» og «Allahu akbar» («Gud er størst») like etter drapet. Vi advarer mot sterke bilder. Video: CNN Vis mer

Hva var det som fikk ham til å avfyre 11 skudd, hvorav 9 av dem rettet mot ambassadør Andrej Karlov, mens han ropte «Allahu akbar» og «Ikke glem Aleppo»?

Oppsøkte galleriet

Det som er det på rene er at den dresskledde attentatmannen, som til daglig jobbet for opprørspolitiet i hovedstaden, hadde oppsøkt galleriet der drapet skjedde allerede en uke i forveien.

Ifølge den tyrkiske avisa Cumhuriyet er det uvisst om det var fordi Altintas kan ha tatt feil av datoene for når den russiske ambassadøren skulle være til stede, eller om Altintas besøkte galleriet for å drive rekognisering på stedet.

Den 22 år gamle politimannen skal ikke ha passert noen sikkerhetskontroll på vei inn, men fått adgang sammen med annet politi og sikkerhetspersonell til arrangementet.

Nå spekuleres det også i om attentatmannen hadde bånd til den såkalte Gülen-bevegelsen, anført av den muslimske predikanten Fethullah Gülen. Fra sitt selvpålagte eksil i USA er han mistenkt for å stå bak kuppforsøket i juli, som kostet 270 mennesker livet.

POSERTE: Slik så drapsmannen Mevlut Mert Altintas etter at han hadde avfyrt skuddene som drepte Russlands ambasasdør. Foto: AP / NTB Scanpix
POSERTE: Slik så drapsmannen Mevlut Mert Altintas etter at han hadde avfyrt skuddene som drepte Russlands ambasasdør. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Bånd til Gülen

Ifølge avisa Cumhuriyet skal Altintas ha fått dekket skolepengene av noen som i dag er arrestert for å ha stått i ledtog med Gülen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Altintas skal også ha bodd på ett av Gülens studenthjem.

- Den eneste sannsynlige mistenkte for dette angrepet er Feto, sier Kani Torun, parlamentsmedlem for Erdogans regjeringsparti, til Al Jazeera.

Feto er akronymet for «Fethullah Gülen terrorganisasjon», betegnelsen som tyrkiske myndigheter bruker om hans organisasjon. Gülen har en stor tilhengerskare kalt Gulenister, som alle tilhører Hizmet-bevegelsen. New York Times beskriver Hizmet som en moderat og pro-vestlig sunni-muslimsk bevegelse med stor apell blant mange høyt utdannede tyrkere.

Predikanten nyter stor støtte i Tyrkia, med tilhengere innen mediene, politi og rettsvesen.

- Selv om medlemmer av den gruppa er blitt fjernet fra politiets rekker, tror vi de er i stand til å gjennomføre angrep som dette, sier Torun.

Fram til korrupsjonsskandalen i 2013 ble Fethullah Gülen regnet som en alliert av Erdogan.

Men med etterforskningen og tiltalen mot nøkkelpersoner i Erdogans statsapparat, ble den moderate muslimske predikanten beskyldt for å ha orkestrert det hele. Korrupsjonsskandalen som rammet Erdogans regjering førte til at Gülen ble etterlyst for terror og at det er utstedt arrestordre på ham.

Maktkamp

President Recep Tayyip Erdogan beskylder nå Gülen for å drive en «parallell stat».

De siste årene har regimet i Ankara gitt Gülen og hans anslagsvis åtte millioner tilhengere i organisasjonen Hizmet skylden for det meste som er galt i landet. Byråkrater, lærere, journalister, dommere, statsadvokater, politifolk og andre tilhengere er blitt rensket ut i det Gülen mener er en politisk motivert heksejakt.

Etter kuppforsøket 15. juli ble det erklært unntakstilstand, og 32 000 mennesker ble pågrepet, mens over 50 000 offentlig ansatte har fått sparken. Dette regnes som fortsettelsen av maktkampen som har pågått siden 2013.

Da Dagbladet møtte Gülen på hans tilholdssted i Pennsylvania, USA, hadde han dette å si om kuppbeskyldningene:

- Jeg har vært her i 15 år. Jeg kjenner ikke folkene i Tyrkia engang, og jeg hadde ikke engang visst hvem de var hvis de ikke hadde vært på TV. Jeg har heller aldri vært involvert i militæret og kjenner ikke dem heller, sier Gülen på spørsmål fra Dagbladet.

Familien avhørt

Gårsdagens attentat skjedde på en fotoutstilling i den tyrkiske hovedstadens senter for moderne kunst. Drapsmannen Altintas kom fra et rolig område vest i landet, ifølge innenriksminister Suleyman Soylu.

Altintas, som nektet å overgi seg, ble drept etter en rundt 15 minutter lang konfrontasjon med politiet. Moren, faren og søsteren hans er anholdt på hjemstedet og tatt inn til avhør, skriver NTB.

Putin advarer

Karlov hadde vært ambassadør i Tyrkia siden 2013. Russlands president Vladimir Putin mener at drapet på hans ambassadør til Tyrkia var en «provokasjon» hvis mål var å skade båndene mellom de to landene.

Putin varsler nå at han vil trappe opp terrorbekjempelsen.

- Det kan bare være ett svar på dette – å trappe opp kampen mot terrorisme. Bandittene skal få føle dette. Vi må finne ut hvem som står bak, sier Putin.

Både Russland og Tyrkia er dypt involvert i krigen i Syria. Russland deltar i krigen på president Bashar al-Assads side, og har de siste månedene bl.a. bombet områder i Syrias størst by Øst-Aleppo, som har vært kontrollert av ulike opprørsgrupper.