Thomas Sigolsen har opplevd marerittet.

På to år mistet han begge foreldrene
og kona til kreft.

Så fikk eldstedatteren diagnosen.

Mistet halve familien til kreft

Publisert
Sist oppdatert

- Jeg tror og håper jeg har kommet over den verste perioden. Alt er ikke bare trist lenger, så det er deilig å kjenne på, forteller Thomas.

Han sitter i stua hjemme på Ellingsrud, en av Oslos drabantbyer, bare noen hundre meter unna der han vokste opp.

Store deler av oppveksten brukte han i håndballhallen.

- Vårt sted

Foreldrene hans var nøkkelpersoner for håndballen på Ellingsrud, de var både lagledere og trenere for klubben i en årrekke. Det resulterte i mange timer på banen.

- Håndballen har på en måte alltid vært vårt sted, sier Thomas.

Engasjementet og fellesskapet var noe han ønsket å ta med videre til sine egne barn.

Det ble en realitet da han møtte Mary-Beate. Sammen fikk de to døtre, i tillegg hadde hun to fra et tidligere forhold.

TRENERTEAM: Thomas og Mary-Beate trente et jentelag sammen fram til hun ble for syk. Foto: Privat
TRENERTEAM: Thomas og Mary-Beate trente et jentelag sammen fram til hun ble for syk. Foto: Privat Vis mer

De to tok over arven etter Thomas' foreldre, og samarbeidet som trenere for et av Ellingsruds jentelag.

Ettermiddager ble brukt til trening og helger på kamper.

Diagnosen

Men i 2019 ble alt snudd på hodet.

Med bare to måneders mellomrom gikk begge foreldrene til Thomas bort — moren i mai, og faren i juli. Begge hadde kreft.

- Det var tungt å følge dem den siste tida. De har alltid vært der, så det var tøft å se dem så dårlige på slutten av livet, sier Thomas.

Under begravelsen til Thomas' mor var ikke Mary-Beate i form, og hadde sterke smerter. Noen uker etterpå dro hun til legen.

Der fikk hun beskjed om at hun hadde eggstokk-kreft.

- Vi var ikke ferdige med å sørge over mamma, og så fikk vi den beskjeden, sier Thomas.

TØFF TID: - Livet er knalltøft noen ganger, sier Thomas. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TØFF TID: - Livet er knalltøft noen ganger, sier Thomas. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Thomas og kona ble tidlig enige om at de skulle være åpne om sykdommen.

- Vi valgte den veien fordi vi håpet det kunne hjelpe andre. Det er også lettere å være syk med folk rundt seg enn å være syk alene, mener han.

Behandling ble startet med én gang, målet var at Mary-Beate skulle bli frisk.

Slik gikk det ikke. Like før jul i fjor gikk hun bort.

Trøsten

Tida etterpå var tung, men Thomas fant mye trøst på en av arenaene han en gang delte med kona, nemlig på håndballbanen.

TRENER: Dette er Thomas' 34. sesong som trener for håndballaget på Ellingsrud. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TRENER: Dette er Thomas' 34. sesong som trener for håndballaget på Ellingsrud. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Hvis man blir sittende alene hjemme i sorg, så blir det jo tungt. Da er det bedre å komme seg ut og være sammen med andre, slik at man kan tenke på andre ting, mener han.

- Det har vært til kjempestor hjelp.

Thomas er trener for tre lag, og tilbringer mellom fem og seks kvelder i uka i håndballhallen.

AKTIV BARNDOM: Begge foreldrene til Thomas var nøkkelpersoner for håndballmiljøet på Ellingsrud. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
AKTIV BARNDOM: Begge foreldrene til Thomas var nøkkelpersoner for håndballmiljøet på Ellingsrud. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Lyden av baller som spretter i gulvet, dundrer mellom veggene i Romsåshallen. Det er tirsdag kveld, og et av jentelagene til Ellingsrud har trening.

Thomas står på sidelinja og gir instruksjoner til jentene, som kaster pasninger mellom hverandre. Rop gjaller gjennom hallen idet en ball bommer på sin tenkte mottaker.

- Husk å jobbe med albuen! råder Thomas.

Fornøyd ser han en ball seile gjennom hallen, før den vikler seg inn i målnettet.

- Det er noe med at man blir møtt med en vennlighet og omtanke her. Det ble noe konkret å holde fast i, noe som gjorde at du fikk tankene bort og ble godt ivaretatt, sier han.

Håndballen har alltid vært viktig, men kanskje spesielt etter at Mary-Beate gikk bort. Da ga den samhold, fellesskap og trøst, men også rom for gode samtaler.

VIL HJELPE: - Jeg håper at gjennom å prate om det, kan jeg bidra til å ufarliggjøre det, sier Thomas. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIL HJELPE: - Jeg håper at gjennom å prate om det, kan jeg bidra til å ufarliggjøre det, sier Thomas. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- I begynnelsen var det kveldene når man var alene, som var tyngst.

- Når man ikke har en mamma eller pappa å ringe til, ingen kone å snakke med.

- Sånn er det heldigvis ikke lenger, takket være fine folk rundt meg.

Den gangen var det langt fra lett å åpne seg om sorgen, forteller han.

- Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er, sier Thomas.

For nå er ensomheten borte, og smilet tilbake.

- En oppfordring jeg har til andre, er å snakke om det. For hver gang man snakker om det, blir det litt lettere.

Vil hjelpe andre

Han mener at samfunnet har en vei å gå, sier det fortsatt er tabubelagt for menn å prate om følelser. Selv ønsker han å kunne hjelpe andre ved å fortelle om sine erfaringer.

- Jeg tenker at hvis jeg klarer å være åpen om dette, så kan kanskje andre det også.

- Ikke steng det inni deg.

- Det er ikke flaut å grine selv om du er gutt.

Før familien hadde rukket å ta sorgen over tapet av Mary-Beate innover seg, ventet neste utfordring. Bare et halvt år etter at kona gikk bort, ble eldstedatteren syk.

Også hun med en kreftdiagnose på papiret.

- Vi ble selvfølgelig redde når ting har gått dårlig tre ganger, sier Thomas.

Han roser derimot legene for hvordan de håndterte situasjonen. De var nøye med å forklare at lymfekreft er en type som de fleste unge blir friske av.

Alt ser ut til å gå riktig vei, og det som forhåpentligvis ble siste cellegiftkur, ble avsluttet for et par uker siden.

- Nå prøver vi å holde fokuset på det positive, og ikke tenke på alt det fæle eller vonde som kan skje, sier Thomas.

ÆRESMEDLEMMER: Kari og Jan-Erik Sigolsen ble tildelt æresmedlemskal i Vålerenga, etter 30 års frivillig innsats. Her med klubbens tidligere trener, Ronny Deila. Foto: Privat
ÆRESMEDLEMMER: Kari og Jan-Erik Sigolsen ble tildelt æresmedlemskal i Vålerenga, etter 30 års frivillig innsats. Her med klubbens tidligere trener, Ronny Deila. Foto: Privat Vis mer

- Har fått nok

Han innrømmer at han oppi alt har følt på mye urettferdighet.

- Jeg har fått nok nå, for å være ærlig. Man lurer på hva man har gjort for at livet skal bli sånn, innrømmer han.

Fortsatt er det mye å tenke på. I tillegg til å ha mistet tre av sine aller nærmeste, står Thomas nå alene som forsørger for de to døtrene.

Det var vanskelig å gå fra to inntekter til én, og prisøkningene på alt fra mat til strøm, gjør det ikke enklere.

FAMILIEFAR: De har snakket mye om det vanskelige hjemme, men Thomas er glad for at døtrene også har gode venner som de kan snakke med. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FAMILIEFAR: De har snakket mye om det vanskelige hjemme, men Thomas er glad for at døtrene også har gode venner som de kan snakke med. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Selv er Thomas uføretrygdet etter at han ble dårlig på jobb for noen år siden.

- Spesielt nå som utgiftene går opp, er det kjedelig å ikke kunne være i full jobb, sier han.

Miljøet på Ellingsrud har slått ring om Thomas og døtrene. Thomas sier at dette alltid har vært et sted der alle tar vare på hverandre.

For å hjelpe familien i den tøffe tida har en kamerat opprettet en innsamlingsaksjon for dem på Spleis.

- Det er kjemperørende at folk tenker på oss. Jeg blir glad og ydmyk på én gang, sier Thomas.

GIR SKRYT: - Det er et miljø som tar vare på hverandre, sier Thomas om håndballen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
GIR SKRYT: - Det er et miljø som tar vare på hverandre, sier Thomas om håndballen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hverdagen

Det har snart gått ett år siden kona gikk bort. Fortsatt er sorgen der, men en ny hverdag har begynt å forme seg.

- Nå er det mer tilbake til normalen. Det er mer smil og glede igjen, og alt er ikke bare trist lenger, forteller Thomas.

Han tror likevel ikke at man noen gang blir helt ferdig med sorgen.

- Men den blir enklere å leve med. Endringen er vel at fokuset ikke blir på det vonde.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer