Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mistet mammaen: - Hvilken hjelp?

Ingvild Glosli Worum mistet mammaen sin i selvmord for tre år siden. Hun mener det er altfor vanskelig å få hjelp i tide.

IKKE SÅ ENKELT: Ingvild Glosli Worum er utdannet vernepleier og har i årevis jobbet med folk som strever. For tre år siden mistet hun mammaen sin i selvmord. Foto: Privat
IKKE SÅ ENKELT: Ingvild Glosli Worum er utdannet vernepleier og har i årevis jobbet med folk som strever. For tre år siden mistet hun mammaen sin i selvmord. Foto: Privat Vis mer

- Det høres tilsynelatende lett ut å søke hjelp. Min opplevelse som pårørende, er derimot at det er vanskelig. Hvor søker man hjelp?, sier Ingvild Glosli Worum til Dagbladet.

Hun er utdannet vernepleier og har 15 års erfaring fra arbeid med mennesker som sliter. For tre år siden mistet hun mammaen sin, som selv valgte å forlate livet. Hun hadde vært plaget av selvmordstanker i mange år.

- Dette til informasjon fordi jeg ønsker at dette sees i et så bredt perspektiv som mulig, og ikke bare handler om at jeg har mistet mammaen min i selvmord.

Ingvild Glosli Worum har satt pris på kjærligheten som vises, og åpenheten som brer seg rundt selvmord og psykisk helse etter Ari Behns bortgang.

Hun har også bitt seg merke i alle artikler og saker med oppfordring til å be om hjelp om man har behov for hjelp.

Numrene til Mental Helse og Kirkens SOS har vært godt synlige, og i sosiale medier åpnes dører og hender rekkes ut til samtaler over en kaffekopp. Både statsministeren, Maud Angelica og kongen har også oppfordret de som har behov for hjelp om å oppsøke det.

- Vi må bare fortsette å prate om psykisk helse og hva det er som gjør at livet føles for tungt - på den måten klarer stadig flere forhåpentligvis å være åpne om det som er vanskelig. Det er positivt at det tilsynelatende også gjør det enklere for folk å be om hjelp, men dessverre er ikke hjelpen så tilgjengelig som vi skulle ønske, sier Ingvild Glosli Worum til Dagbladet.

- Hvilken hjelp?

I et langt innlegg tidligere denne uken skriver Worum nettopp om det, om hjelpen og hvor vanskelig hun opplever det er å få.

- «Søk hjelp», sier de. Og det gjentas til det kjedsommelige. Hvilken hjelp, lurer jeg på. Det er ikke sånn at hjelpen står klar til å ta deg imot hvis du bare ber om den. Det er ikke sånn i virkeligheten, skriver hun.

Hun presiserer at hennes meninger er basert på de opplevelsene hun har hatt med systemet som pårørende og som arbeidstaker.

Rundt halvparten av befolkningen i Norge får ifølge Helse Norge psykiske vansker eller lidelser i løpet av livet. Det kan ramme mennesker i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen.

«Sannheten er at hjelpen altfor ofte er for sein, for dårlig eller helt feil. Hvorfor snakker vi ikke om det? Er det fordi det føles bedre å late som? Nå kan vi alle liksom slå oss på brystet og slå oss til ro med vissheten om at den som strever bare må se å be om hjelp, så kan vi andre gå tilbake til hverdagen vår?», skriver hun.

- Som pårørende og gjennom mitt arbeid med mennesker som strever har jeg opplevd at man blir sendt hjem, man får avslag, eller man får medisiner som gjerne forsterker symptomene. Får man avslag, forsterker det også følelsen av å være ubetydelig og verdiløs, sier Ingvild Glosli Worum.

For mye ansvar

Hun opplever at mye av ansvaret ligger på individet og at mange vet ikke hvor man skal søke hjelp.

- Å be folk som sliter om å søke hjelp, er å legge ansvaret på individet som allerede strever. Hvilken hjelp du får avhenger av den aktuelle fastlegen. Jeg mener det er systemet som behøver en oppfordring.

Hun mener at utfordringene starter allerede i første ledd, og at det er vanskelig å vite hvem man skal prate med og hva man skal be om.

- Det er mangel på lavterskeltilbud. Man begynner gjerne å etterspørre hjelp hos fastlegen. Så henvises man videre og må vente i x antall uker. Enten får man innvilget behandling, eller så får man avslag. Får man avslag, venter gjerne en lang venteliste, og man må håndtere utfordringene sine alene igjen, tilbake til det du forsøkte å unnslippe, sier hun.

Hun mener at forebygging og hjelpen må inn allerede fra fødsel, i primærhelsetjenesten.

- Det er så komplekst – selvmord er en konsekvens av mange forskjellige faktorer. Å skylde på «sykdom» som årsak til selvmord er en neglisjering av et menneskes individuelle historie. Det må bevilges penger slik at man følges opp og ikke slippes før en er klar. Det finnes ikke et fasitsvar på hva som fungerer og ikke, behovene er ulike.

Les om Oda som ventet i fire måneder på hjelp.

- Ikke godt nok

Helseminister Bent Høie skriver i en e-post til Dagbladet at det er viktig for ham å få fram at det er hjelp å få mange steder dersom man sliter psykisk - både i kommunen, i spesialisthelsetjenesten og hos ulike hjelpetelefoner og chat-tjenester i regi av ideelle aktører.

- I dag har vi omdisponert 10 millioner kroner for å styrke hjelpetelefonene til Kirkens SOS og Mental Helse slik at de kan møte den økte pågangen. Jeg har også bedt Helsedirektoratet om så raskt som mulig å gå ut med informasjon om alle steder man kan få hjelp. Tilbudet innen psykisk helse er styrket på alle nivåer de siste åra. Dersom man er bekymret for noen, er det viktig å huske at det ikke er farlig å spørre hvordan de har det, eller oppfordre til å søke hjelp, sier helseministeren.

- Er det tilfredsstillende slik det er i dag?

- Selv om regjeringen over flere år har bygd ut tilbudet innen psykisk helse, mener vi at det fortsatt ikke er godt nok. Derfor jobber fortsatt regjeringen med å styrke det samlede tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Blant annet arbeider vi med en ny handlingsplan for å forebygge selvmord.

- Bedre tilbud til flere

- I noen kommuner er det ikke engang psykologkompetanse, (som er i strid med loven) - hvordan ser dere på det?

- Over 90 prosent av kommunene har nå rekruttert psykologkompetanse. I 2013 var det 130 psykologer i norske kommuner, nå er det over 600. Flere av kommunene som ikke har rekruttert psykologkompetanse, er i samtaler med nabokommuner om interkommunalt samarbeid. Om kommuner ikke oppfyller kompetansekravet, vil kommunen ikke oppfylle kravene Stortinget har stilt til forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det vil i så fall følges opp på samme måte som brudd på alle andre lovkrav, blant annet gjennom Helsetilsynet, sier Høie.

- Antallet psykisk syke øker, hvordan skal flere få hjelp?

- Flere pasienter vil få et bedre tilbud ved å motta tilrettelagte tjenester i kommunen, mer intensive polikliniske forløp eller nettbaserte eller ambulante tjenester som gjør at de kan motta hjelpen nærmere der de bor, og når det passer dem best, svarer helseministeren.

Pågangen doblet

Hjelpetelefonen til Mental Helse har opplevd en økning på over 100 prosent sammenliknet med samme tid i fjor.

Kommunikasjonssjef i Mental Helse, Kristin Bergersen.
Kommunikasjonssjef i Mental Helse, Kristin Bergersen. Vis mer

- Vi har kalt inn ekstra mannskap og har klart å besvare mange, men det er også mange som beklageligvis ikke har fått svar. Dette forteller oss at det er mange som har behov for hjelp og som ikke får det, forteller kommunikasjonssjef Kristin Bergersen til Dagbladet.

- Hva sier de om akkurat det?

- De er fortvilet og forteller at de blir sendt hjem fra fastlegen med alle hjelpetelefonnumre i veska. De blir avvist hos legevakten, de blir avvist hos spesialisthelsetjenesten. Kanskje får de henvisning til psykolog, men der er det mange måneders ventetid.

Hun mener også at tilbudet er for dårlig etter endt behandling.

- Vi vil at folk skal ha et godt nok tilbud der de bor, og det har de ikke i dag. Det er store forskjeller fra kommune til kommune. Vi vet at det er mange kommuner som for eksempel ikke har psykologkompetanse. Vi etterlyser handling fra helseministeren. Vi har snakket om dette i årevis, at det er behov for mye mer hjelp, er ikke noe nytt for oss, vi mener det må økte ressurser til, ikke minst til forebyggende tiltak.

Helseminister Bent Høie (H) mener heller ikke at systemet er tilfredsstillende slik det er i dag.

- Selv om regjeringen over flere år har bygd ut tilbudet innen psykisk helse, mener vi at det fortsatt ikke er godt nok. Derfor jobber fortsatt regjeringen med å styrke det samlede tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Blant annet arbeider vi med en ny handlingsplan for å forebygge selvmord, sier Høie til Dagbladet.

FORTSATT IKKE GODT NOK: Helseminister Bent Høie mener at tilbudet er for dårlig.
Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
FORTSATT IKKE GODT NOK: Helseminister Bent Høie mener at tilbudet er for dårlig. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix Vis mer

- Antall psykisk syke øker blant de unge, ifølge Folkehelseinstituttet, hvordan skal flere få hjelp?

- Flere pasienter vil få et bedre tilbud ved å motta tilrettelagte tjenester i kommunen, mer intensive polikliniske forløp eller nettbaserte eller ambulante tjenester som gjør at de kan motta hjelpen nærmere der de bor, og når det passer dem best, sier Høie.

Han mener vi trenger god kunnskap om befolkningens framtidige behov for psykiske helsetjenester og hvordan vi best skal tilby dem.

- Derfor har vi gitt Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i oppdrag å utarbeide en analyser og framskrivinger for å avklare kapasitetsbehov. Dette arbeidet er allerede i gang.