-PERSONANGREP : - Alt han skriver er løgn, sier Joralf Jerstad om Ronnie Johansons bok «Profeten fra Snåsa». Foto:  LARS EIVIND BONES / DAGBLADET
-PERSONANGREP : - Alt han skriver er løgn, sier Joralf Jerstad om Ronnie Johansons bok «Profeten fra Snåsa». Foto: LARS EIVIND BONES / DAGBLADETVis mer

Mistet nattesøvnen etter massiv kritikk

Joralf Gjerstad (85) sier han er utsatt for et angrep mot både hans person og kristne tro.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Snåsamannen» Joralf Gjerstad sier han i løpet av de 70 åra han har helbredet andre, ikke har opplevd å få slik kritikk som i Ronnie Johansons bok «Profeten fra Snåsa». Gjerstad mener at både hans person og kristne tro er under angrep.

- Alt Johanson har skrevet i sin bok sårer meg fryktelig. I natt hadde jeg store problemer med å få sove. Jeg kan ikke se andre motiver enn at Johanson vil motarbeide kristendommen og det guddommelige, sier Gjerstad.

Gjerstad vedgår at han at gjennom sitt lange liv har mottatt gaver, også verdifulle, fra takknemlige mennesker.

- Jeg har fått mange gaver opp gjennom tiden. Noen av dem har vært store. Men jeg har aldri fått pengegaver. Heller har jeg aldri bedt noen om én eneste krone i bidrag, sier han.

- Alt er løgn Derfor føler Gjerstad at kritikken som nå er rettet mot hans gjerninger, er veldig tung å fordøye.

Han føler seg som en skyteskive.

- Jeg har lest litt i boka til Johanson. Alt det han skriver er løgn. Han fantaserer så mye at han drar med seg en hel del av de personene som har hjulpet meg, sier Gjerstad og stiller spørsmål om Johanson lovmessig kan presentere boka sin slik han har gjort.

- Jeg er ingen ekspert, men tviler på at han har lov til å ha bilde av meg på forsiden av boka sin og kalle meg «profeten fra Snåsa», sier en fortvilet Gjerstad.

85-åringen sier det er helt umulig å gjøre noe som kan bevise at han er klarsynt. Han hevder klarsyn er noe et menneske har, og det ikke finnes metoder som kan bevise det vitenskapelig. På spørsmål fra Dagbladet om det nå ikke er på tide å la noen i full offentlighet få teste hans påståtte klarsyn, svarer han.

- Det er ikke mulig det, har du fått synet så ser du. Det går ikke å stoppe noe slik, sier han.

Så ikke boka Selv med klarsyn så ikke Gjerstad at ei bok, hvor han blir beskyldt for tilløp til bløff, skulle komme på markedet.

- Jeg har aldri sett for meg at en slik kritikk. Hele mitt liv har jeg jobbet for skole og kirke. Jeg har bestandig ønsket å beholde kristendomsfaget i skolen. Om ikke kristendommen blir tatt hensyn til og ført tilbake inn i skolen, vil Norge tape absolutt alt av moral, hevder Gjerstad og sier at Norge som kristen nasjon er forpliktet til å fremme kristendomsfaget i skolen.

I disse dager er skriver Gjerstad på nok ei bok om sitt liv. Ifølge ham selv, er det ikke for oppmerksomheten eller pengenes skyld.

Gøy å skrive - Jeg skriver bok nå, ikke for å tjene penger og søke oppmerksomhet, men fordi det er gøy. Jeg har blitt så gammel at jeg ikke lengre kan hogge ved og begge knærne mine er byttet ut med proteser. Da er det bedre å sitte og skrive, sier han og humrer godt.

Han gleder seg også over at politiinspektør Hanne Kristin Rohde gjennom VG har gått god for hans evner som helbreder.

- At hun sto fram og fortalte om da jeg hjalp sønnen hennes, er kanskje den største heder som noen gang er gitt meg, sier han.

Ren samvittighet Gjerstad står knallhardt på at han har ren samvittighet for alt han har lagt bak seg av levd liv. Han har aldri gjort noens situasjon verre, sier han.

- Jeg gir for eksempel ikke behandling til noen som har så vondt at jeg ikke kan ta borti dem, de ber jeg dra rett på sjukehus. Jeg har god samvittighet siden jeg aldri har sendt noen inn i dødsriket, hevder han.

Selv om han har pensjonert seg fra tilværelsen som aktiv helbreder og klarsynt, skjer det ting i Norge som påkaller 85-åringens oppmerksomhet. Hendelser som setter følelsene hans i sving, men aldri får han til å spørre om hvorfor han ikke så katastrofene komme.

- Jeg har ikke noe klarsyn om hva som vil skje med Norge i framtida, men følelser, det har jeg. Ta for eksempel det som skjedde på Utøya. Den hendelsen forandret stordelen av det norske folk. Det som skjedde så jeg aldri, men det er mange pårørende som har ringt til meg og spurt om jeg så noe. Jeg så ikke noen ting. Men jeg prøvde så godt jeg kunne å trøste dem. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke så noe på forhånd, og jeg spør aldri hvorfor jeg ikke ser enkelte ting, sier han.