Hva gjør du hvis stortingssalen begynner å le av deg mens du taler?

Situasjonen er et mareritt for noen. Men Ingvild Thorsvik (V) bare sto i det.

På talerstolen i dag forsvant stemmen hennes fullstendig, men Thorsvik skulle fullføre innlegget sitt om rettigheter til iranske kvinner. Hun endte med å hviske det hele inn i mikrofonen på talerstolen.

Dagbladet maktet (så vidt) å intervjue henne etterpå.

- Jeg er bare forkjøla. Jeg var ikke ute på fest i går. Jeg lover, hvisker Thorsvik.

Mandalsdialekten stemmebåndene vanligvis lirer av seg er nesten borte. Stemmen er kjørt. Dagbladets reportere spisser ørene enda mer enn vanlig.

- Kan du snakke litt høyere?

- Jeg klarer ikke! Kroppen min forsøkte å kansellere meg og hindre meg fra å ytre meningene mine i dag. Heldigvis klarte jeg å gjennomføre. Jeg skylder Stortingets mikrofoner en stor takk, sier Torsvik videre.

Historien er velkjent: Du våkner med litt grums i halsen og tenker «pøh, dette går vel over i løpet av formiddagen». Men så går det ikke over. Snarere tvert imot - det blir jo bare verre. Og noen timer etterpå kommer presentasjonen. Du er sjanseløs, men du har nå engang dratt på jobb. Dette må du bare fullføre.