Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mistet venn i æresdrap

STAVANGER (Dagbladet): Iranske Asmar (39) førte en vestlig livsstil og fikk en ny venn mens hun var separert. Resultatet ble at hennes bror stakk ned vennen foran øynene på henne - for å rette opp familiens ære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Min bror er ikke typen til å drepe noen. Men han var hjernevasket av sin kultur, sier Asmar. Etternavnet vil hun helst ikke ha på trykk.

Da nyheten om æresdrapet i Sverige nådde den kurdiske kvinnen i Stavanger, gjorde det vondt langt inn i hjertet. For snart fire år siden sto hun selv midt i en liknende situasjon. Et voldsomt sosialt press på broren hennes til å «rydde opp» i Asmars utradisjonelle livsstil, førte til at broren dro hjem til henne med kniv.

Kunne blitt offer

- Det kunne like gjerne ha vært meg som ble drept den dagen. Min venn reddet meg ved å gå imellom, sier hun. Likevel har Asmar tilgitt sin bror, og ønsker et godt forhold til ham resten av livet.

- Jeg er ikke Gud, og kan ikke dømme. Jeg håper på det beste for framtida, sier hun.

Asmar blir stille når vi snakker om episoden i 1998. Ellers er hun en livlig, engasjert, åpenhjertig og tiltakslysten kvinne. På jobben er hun et muntrasjonsråd. Men Asmars mest positive kvaliteter har fått henne i trøbbel hele livet.

Hun vokste opp med en tolerant far, som døde tidlig. Han var dypt religiøs muslim, men liberal. Mor bestemte mye, blant annet at jentene i familien skulle giftes bort. Men Asmar nektet.

- Det passet ikke meg, sier hun og smiler.

Det som passet henne, var å ta kurs i maskinskriving og håndarbeid, jobbe som sykepleier og på kontor, drive klesbutikk og administrere frisørsalong. Hun var glad i musikk og kultur. Hennes første mann likte dette dårlig.

Mannen bestemte alt

- Han skulle bestemme alt over meg. Jeg skulle ikke ha egne meninger, ikke jobbe eller ha kontakt med min familie, venninner eller andre. Han ble rasende da jeg fødte ham ei jente i stedet for en gutt. Han slo meg mange ganger. Han ville at jeg skulle leve i et fengsel.

Til slutt brøt hun ut. Mannen fikk alt, barna og, som hun ikke så igjen på mange år. Men hun ville ikke at de skulle vokse opp i et dårlig ekteskap: - Det var tungt, men jeg måtte følge min samvittighet.

Ble lottomillionær

Asmar kunne ikke bli lykkelig i Iran. Hun giftet seg med en iransk mann i Norge, som hun aldri hadde møtt. Hun hadde hørt at han var snill, men så snart hun kom til Stavanger, ble det klart at de to ikke hadde noe felles. Etter fem måneder ble det slutt.

Noe av det siste de to gjorde sammen, var å kjøpe fem Lotto-kuponger. En av dem gikk inn med gevinst på 2,5 millioner kroner. I morgen skal Asmar i retten for å kreve sin rett til halvparten. Den fraskilte ektemannen har nektet å skifte boet.

Brorens hevnakt

Etter bruddet med sin andre mann tårnet problemene seg opp. Hun ble baktalt i det kurdiske miljøet. Hun som jobbet på kebab-kiosk til langt på natt, med fulle nordmenn som kunder. Hun som hadde vært skilt to ganger, som jobbet og levde sitt eget liv, og som fikk en ny venn mens hun var separert. Hun kastet skam over familien.

En maidag i 1998 kom broren opp på døra hennes. Med seg har han kniv. Asmar låser døra, men hennes gode venn kommer til. Med Asmar som vitne i vinduet, blir han stukket ned og drept.

Må frigjøres

Hun vil rette søkelyset mot innvandrerkvinnene. De sitter med nøkkelen til forandring av kvinnesynet, mener hun.

- Det viktigste er at kvinnene kommer ut, lærer seg språket og blir aktive. Stå opp og si at nok er nok. I Norge har vi alle muligheter, med sosialarbeidere og krisesentere som hjelper dem som får problemer. Men mange innvandrerkvinner sitter i stedet hjemme, tenker negativt og bruker tida si på sladder. Hvis vi ikke gjør noe selv, vil vi aldri bli fri.

- Hva med mennene?

- Det tar lenger tid. De trenger hjelp til å forandre seg.

- Hva vil du si til dem?

- Det er store forskjeller blant dem også, men mange misbruker religionen. Hvis de tror på Allah, må de ikke oppføre seg sånn. Det er Gud som skal straffe og dømme kvinner hvis vi gjøre noe galt, ikke dem.

STOLT KVINNE: Asmar (39) er en stolt kvinne fra Iran. Hun mener innvandrerkvinnene bør stå opp for sine rettigheter, ikke lukke seg ute fra samfunnet og bedrive sladder med likesinnede.
Hele Norges coronakart