Mitrokhin-arkivet: Ga norske kirkebøker og pass til KGB

Kirkebøkene kan ha blitt brukt til å gi illegale KGB-agenter norsk identitet.

PÅSTÅR OSVALD GA KIRKEBØKER TIL KGB: I Mitrokhin-arkivet står det at Asbjørn Sunde, som ble spiondømt 1954, hadde skaffet KGB pass «og blanke og utfylte norske kirkebøker». I spion-dommen fra 1954 står det at Sunde skaffet bostedsattester og norske pass. Foto: AKTUELL/NTB SCANPIX
PÅSTÅR OSVALD GA KIRKEBØKER TIL KGB: I Mitrokhin-arkivet står det at Asbjørn Sunde, som ble spiondømt 1954, hadde skaffet KGB pass «og blanke og utfylte norske kirkebøker». I spion-dommen fra 1954 står det at Sunde skaffet bostedsattester og norske pass. Foto: AKTUELL/NTB SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Les alt om spionavsløringene her!

(Dagbladet): I dag skriver Dagbladet om den russiske KGB-agenten som hadde kodenavnet «Gratsjov». KGB-agenten var spesialist på sabotasjeaksjoner og minelegging.

I en årrekke opererte agenten i Norge, og gjennomførte illegal operasjoner, står det i Mitrokhin-arkivet. Arkivet har vært hemmeligstemplet i over 30 år, og den siste uka har Dagbladet for første gang kunne publisere den norske delen av arkivet.

Les også: «Kodenavn «Gratsjov»: Superspionen som drev sabotasjeoperasjoner i Norge»

Hemmelig sabotasjeaksjon I Mitrokhin-arkivet blir «Gratsjov»s oppdrag i Norge beskrevet. Først og fremst skulle han finne steder i Norge hvor Sovjetunionen kunne utføre fallskjermsdropp for etterretnings- og sabotasjeaksjoner. I tillegg skulle han etablere deponer og verve norske agenter.

JOBBET MED «GRATSJOV»: Han var nok en farlig mann. Det er rart å tenke på at minkfarmen min endte opp i en så stor sak. Og at denne historien til slutt ble skrevet ned i et KGB-arkiv, sier Jørgen Pedersen. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN/DAGBLADET
JOBBET MED «GRATSJOV»: Han var nok en farlig mann. Det er rart å tenke på at minkfarmen min endte opp i en så stor sak. Og at denne historien til slutt ble skrevet ned i et KGB-arkiv, sier Jørgen Pedersen. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN/DAGBLADET Vis mer

«Gratsjov» fikk ordre fra 13. avdeling i KGB. Ifølge CIA hadde 13. avdeling ansvar for å utføre spesielle operasjoner, «som kidnapping, drap og sabotasje».

- Farlig mann Dagbladet har på bakgrunn av notatene i arkivet klart å identifisere minkfarmen KGB-agenten brukte som base i Skandinavia, og dansken som drev minkfarmen sammen med ham. Dansken, Jørgen Pedersen (82), var ikke kjent med at «Gratsjov» var KGB-agent, men ble seinere kontaktet av dansk sikkerhetspolitiet (PET) etter at minkfarmen hadde dukket opp i en spionsak i Sør-Afrika på begynnelsen av 80-tallet.

- Han var nok en farlig mann. Det er rart å tenke på at minkfarmen min endte opp i en så stor sak. Og at denne historien til slutt ble skrevet i et KGB-arkiv, forteller Jørgen Pedersen. Han opplyser til Dagbladet at «Gratsjov» brukte identiteten «Olavi Toivonen». Dermed har Dagbladet klart å knytte KGB-agenten til en større spionskandale i Finland.

Brukte kirkebøker September 1970 avslørte finsk sikkerhetspoliti at KGB siden begynnelsen på 50-tallet hadde gjennomført en omfattende operasjon hvor de kopierte kirkebøker, tilføyd navn, og registrert hvem som hadde reist til utlandet. Dette kommer fram i den finske boka «Ratakatu 12 - Sikkerhetspolitiet 1949 til 2009» (Ratakatu 12 er adressen til sikkerhetspolitiet i Finland, red.anm.). Dermed hadde KGB «særdeles gode forutsetninger for å produsere finske identiteter», står det i boka.

I en artikkel i finske Helsingin Sanomat fortelles det om hvordan KGB jobbet for å konstruere falske identiteter. Det var ikke nok med ekte fødselsattester og identitetsdokumenter. Merkene på kroppen, for eksempel etter vaksiner, måtte også stemme, og KGB gjorde omfattende research for å finne ut hvor på kroppen nyfødte finner ble vaksinert.

Illegale agenter Opplysningene ble brukt til å skaffe identiteter til såkalte illegale agenter. Under Den kalde krigen var «de illegale agentene» Sovjetunionens mest myteomspunne agenter. KGB-agentene etablerte seg i land under falsk identitet og under dekke av å være fra andre land, etablerte de seg som vanlige innbyggere i vestlige land.

Normalt vil den illegale agenten få en spesialutdannelse på rundt tre år. Utdannelsen foregikk for det meste isolert i såkalte «sikre leiligheter» i Moskva og besto blant annet av språkstudier og bruk av alle typer hjelpemidler som radio, chiffer, hemmelig skrift med mye mer, skriver spionjegeren Ørnulf Tofte i boka «Spaneren».

MITROKHIN-ARKIVET

Mitrokhin-arkivet består av håndskrevne russiske notater fra KGB-arkivet. Vasilij Mitrokhin var sjefarkivar i KGB, og i 1972 fikk han ansvar for å forflytte 300 000 hemmelige mapper fra de siste 60 åra ut til KGBs nye arkiv utenfor den sovjetiske hovedstaden.

• Arkivet beskriver KGB-aktiviteten i flere land. Nå kan Dagbladet for første gang publisere den norske delen. I samarbeidet med historiker Johannes Due Enstad, har Dagbladet gått gjennom Mitrokhins notater hos Churchill College archives i Cambridge.

• Mitrokhin-arkivet ble gitt til britisk etterretningstjeneste i 1991, og er verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner i vesten under den kalde krigen. Originalarkivet i Russland skal ifølge historikere ha blitt destruert.

• I arkivet omtales flere nordmenn. De er inndelt i tre kategorier; «agenter», «fortrolige kontakter», og personer «under bearbeidelse». Senterparti-veteran Bjørn Unneberg omtales som «fortrolig kontakt», men nekter for å ha hatt kontakt med KGB.

• Lørdag 9. august presenterte Dagbladet nordmennene som er omtalt som «agenter», blant annet tidligere arbeidsminister Johan Strand Johansen og lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap). Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over én million kroner (i dagens kroneverdi) i 1960 til 1963. Familiemedlemmer bestrider dette.

Etter endt utdannelse måtte den illegale agenten oppholde seg noen år i utlandet for å underbygge sin falske identitet. Nettopp en av identitetene som blir knyttet spion-skandalen i Finland er nettopp «Olavi Toivonen», som ifølge kirkebøkene var født 8. mai 1927. Eller bedre kjent som KGB-agenten «Gratsjov».

Norske kirkebøker Men den finske saken har også en parallell til en norsk sak i Mitrokhin-arkivet. I Mitrokhin-arkivet står det at Asbjørn Sunde, som ble spiondømt 1954, hadde skaffet KGB pass «og blanke og utfylte norske kirkebøker». I spiondommen fra 1954 står det at Sunde skaffet bostedsattester og pass.

Dermed hadde KGB i Norge muligheter for å skaffe agentene sine norske identiteter. Om dette ble gjort eller ikke, vites ikke. Men operasjonen likner veldig på den finske som ble avslørt på begynnelsen av 70-tallet.

Asbjørn Sunde gikk under dekknavnet «Osvald» under andre verdenskrig. Han ledet den berømte «Osvald-gruppen» som gjennomførte over hundre aksjoner mot okkupasjonsmakten og likvidasjoner av tyskere og norske medløpere mellom 1941 og 1945.

Sunde ble arrestert og dømt for landssvik og spionasje mot Norge til fordel for Sovjetunionen i 1954. Siden da har debatten om hans rolle under og etter krigen rast. Et av ankepunktene har vært at påtalemakten ikke kunne framlegge konkrete bevis for at Sunde hadde gitt sensitive dokumenter og opplysninger til tjenestemenn fra den Sovjetiske ambassaden.

Navngis som agent I arkivet presenteres Asbjørn Sunde på følgende måte: «Medlem av NKP, militær erfaring, kjempet internasjonal brigade i Spania, ledet sabotasjearbeid under krigen (...) Agent, og kommunist».

SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: Privat.
SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: Privat. Vis mer

Sunde omtales flere ganger som «Rolf» og «Gruppeleder for agenter». Hans kontakt har vært gjennom «KGB-residensen» i Oslo, et uttrykk for KGBs operative enhet i Norges hovedstad under den kalde krigen.

To punkter i spiondommen mot Sunde fra 1954 peker seg ut som de mest alvorlige: Retten mente det bevist at han ga tjenestemenn fra den sovjetiske ambassaden informasjon om 14 av Jegerkorpsets våpendepoter i Oslo-området. Og retten mente at han ga sovjetiske tjenestemenn informasjon fra dokumenter stjålet fra kontoret til Generalinspektøren i Heimevernet.

Ga beredskapslister Det ble aldri dokumentert at Sunde ga informasjon til KGB, men retten la til grunn at det skjedde under noen av de mange titalls møtene
han hadde med sovjetiske tjenestemenn i Oslo over flere år. Mange av møtene ble fulgt med argusøyne av overvåkingspolitiet.

Ifølge dokumenter fra Mitrokhin-arkivet, fikk KGB «beredskapslister fra staben til Heimevernet». Dokumentene var skaffet til veie av agenten «Tora», en vaskedame ved Generalinspektørens kontor.

Under rettssaken mot Sunde forklarte han hvordan han mottok 15 pakker med papir og sorterte og leste over dokumentene. Sunde hevdet at de ble kastet etterpå, men i KGBs arkiver er de altså oppført som «mottatt» av etterretningstjenesten.

- DRAP OG SABOTASJE: «Gratsjov» fikk ordre fra 13. avdeling i KGB. Ifølge CIA hadde 13. avdeling ansvar for å utføre spesielle operasjoner, «som kidnapping, drap og sabotasje». Her fra KGB-hovedkvarteret i Moskva 1990. Foto: AFP/ALEXANDER NEMENOV/NTB SCANPIX
- DRAP OG SABOTASJE: «Gratsjov» fikk ordre fra 13. avdeling i KGB. Ifølge CIA hadde 13. avdeling ansvar for å utføre spesielle operasjoner, «som kidnapping, drap og sabotasje». Her fra KGB-hovedkvarteret i Moskva 1990. Foto: AFP/ALEXANDER NEMENOV/NTB SCANPIX Vis mer

Informasjonen om beliggenhet og utstyr i de 14 våpendepotene som Sunde ble dømt for å ha gitt videre er ikke nevnt med et ord i KGB-arkivet, så langt Dagbladet har kunne se.

KGBs arkiver forteller hvordan deres agenter og kontakter bygget rundt Sunde og likesinnede falt sammen utover 50-tallet.

«Agentnettverk mistet stadig etterretningskapasitet - og folk ble mindre samarbeidsvillige på grunn av antisovjetisk kampanje. Mot slutten av 1953 var det ingen agent-gruppeleder hos KGB, bort sett fra "Osvald" (Rolf). Januar 1954 ble "Rolf" og hans gruppe arrestert», står det i arkivet.

ILLEGALE AGENTER:

• I boka «Spaneren» av pensjonert etterretningsleder Ørnulf Tofte beskrives de illegale agentene som utfører spionasjevirksomhet ved hjelp av uavhengige nett av andre agenter som de enten selv har vervet eller har fått tildelt. Betegnelsen «illegal» benyttes om agenter som opererer uten tilknytning til, eller bare med minimal forbindelse med ambassadene.

• Det illegale systemet benyttes både for å gi agentene maksimal sikkerhet mot å bli oppdaget og for å ha en organisasjon i reserve for bruk etter et krigsutbrudd når den legale residensen ved ambassadene blir satt ut av spill.

• De illegale agentene som enten er offiserer i KGB, eller vervet spesielt, gjør tjeneste i utlandet under falsk identitet. Selve beordringen til illegalt arbeide foregår, hvis det er en offiser, fullstendig i hemmelighet. Normalt vil den illegale agenten få en spesialutdannelse på rundt tre år. Utdannelsen foregår for det meste isolert i såkalte « sikre leiligheter» i Moskva og består blant annet av språkstudier og bruk av alle typer hjelpemidler som radio, chiffer, hemmelig skrift med mye mer.

• Etter endt utdannelse må den illegale oppholde seg noen år i utlandet for å underbygge sin falske identitet. Først da er han klar for å reise til det landet han skal operere. Han blir først og fremst benyttet til å dirigere agenter i det landet han skal operere. Med sin ikke-sovjetiske identitet kan han lettere gå sammen med den lokale befolkningen og kommer samtidig helt utenfor det søkelyset som landets overvåkingstjeneste retter mot en sovjetisk tjenestemann.

• Ørnulf Tofte skriver i boka at de illegale agentene utfører sin spionasjevirksomhet via uavhengige nett av andre agenter som de enten selv har vervet eller fått seg tildelt. Sambandet mellom de illegale og senteret i Moskva, opprettholdes normalt via radio, personlige møter, «døde postkasser» og hemmelig skrift i vanlige brev.

• Ved ambassadene har Det illegale direktorat utpostert såkalte illegale støtteoffiserer. De har til oppgave å yte alle former for hjelp til den illegale, som korte møter for utbetaling av penger og tømming av «døde postkasser».    

ILLEGALE AGENTER I NORGE:

Rudolf Ivanotivsj Abel alias William August Fisher.

Abel var en høyt dekorert KGB-offiser. Han kom til USA i 1948 og drev en liten fotoforretning i New York. Hva slags type oppdrag han hadde i USA er lite kjent, men han ble arrestert i 1957 etter at hans nestkommanderende meldte seg for amerikanske myndigheter. Abel ble dømt til en lengre fengselsstraff og ble i 1962 utvekslet til Russland, der han ble benyttet til instruksjonsvirksomhet ved KGBs skoler og kurs. Abel døde i 1971. En journalist oppsøkte gravstedet hans. Det viste seg at han var begravet under navnet William August Fisher. Da gikk norsk politi gjennom arkivene ved fremmedkontoret i Norge for å se om han hadde vært her. Politispaner Ørnulf Tofte fant navnet hans på et registerkort i en gammel, støvete skoeske i kjelleren i Victoria Terrasse. Fisher hadde hatt opphold i Norge fra 1931 — 1935, men ble utvist, mistenkt for spionasje for russerne. Fisher var registrert på to adresser. Ørnulf Tofte oppsøkte adressene, og fikk høre at Fisher hadde opplyst å være en ivrig radioamatør som hadde avansert radioutstyr. Han hadde ikke hatt jobb, men levd tilsynelatende godt på en arv. Hvilke oppdrag han hadde i Norge er ukjent.

Adalbert Ragatz.
Adalbert Ragatz var en illegal KGB-offiser som oppholdt seg i Norge på slutten av femtitallet. Han var utdannet apoteker, hevdet at han var lege, og klarte å få seg jobb i en prøveperiode hos en norsk forretningsmann. Men nordmannen merket at noe var rart. Mot slutten av januar 1958 skrev han et brev til politiet om sine mistenker. Han skrev at Ragatz var "forbausende godt kjent" i gater og strøk i byen, og opplyste å ha leilighet i Sveits og hus i Østerrike og firma i Finland som han stadig måtte besøke. "Hjemme hadde han avansert radio og båndopptager samt meget flott fotoutstyr. Hans hustru var særlig velutstyrt med pelskåper etc. Selv var han eiendommelig kledd, nærmest i dårlig kvalitet og snitt.  Som vert for min hustru og meg var han og hun mistenkelig eiendommelige i sin form og sin servering. Den var usmakelig", skrev nordmannen, som også la merke til at Ragatz-ekteparets uttalelser ikke alltid stemte overens. Nordmannen fikk dessuten noen kredittopplysninger om Ragatz fra Finland som ikke var gode. Og plutselig en dag forsvant ekteparet i hui og hast. Maten stod igjen i kjøleskapet. Omtrent samtidig med dette brevet fikk spionjeger Ørnulf Tofte et brev fra en samarbeidende tjeneste om at Adalbert Ragatz sannsynligvis var en illegal KGB-offiser, aktiv i Østerrike, Finland, Danmark og Norge. Seinere fikk Tofte vite fra en KGB-avhopper at Ragatz var KGB-offiser.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer