GA ORDRE OM FREDSPRIS-PRESS: I 1978 ga den mektige og fryktede KGB-sjefen, Jurij Andropov (t.v.), ordre om at norske politikere og Nobelkomiteen skulle presses, ifølge Mitrokhin-arkivet. To av de som skulle påvirkes var utenriksminister Knut Frydenlund (i midten), og daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland. Foto: NTB SCANPIX
GA ORDRE OM FREDSPRIS-PRESS: I 1978 ga den mektige og fryktede KGB-sjefen, Jurij Andropov (t.v.), ordre om at norske politikere og Nobelkomiteen skulle presses, ifølge Mitrokhin-arkivet. To av de som skulle påvirkes var utenriksminister Knut Frydenlund (i midten), og daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Mitrokhin-arkivet: KGB-sjef ga ordre om å presse Frydenlund og Gro

Den mektige og fryktede KGB-sjefen, Jurij Andropov, ga ordre om å presse sentrale norske politikere for å forhindre fredsprisutdeling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alle Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): I 1978 ga den mektige og fryktede KGB-sjefen, Jurij Andropov, ordre om at norske politikere og Nobelkomiteen skulle presses. Andropov ble seinere generalsekretær i kommunistpartiet, i realiteten Sovjetunionens øverste leder.

Målet var å forhindre at den russiske dissidenten og menneskerettighetsforkjemperen Jurij Orlov skulle få fredsprisen.

Nå kan Dagbladet for første gang gjengi KGB-rapportene fra kampanjen, som viser hvordan Sovjetunionen forsøkte å overtale og presse sentrale norske politikere til å forhindre fredsprisutdelingen.

KGB-skryt Mens de selv påsto at de lyktes i å forhindre at Orlov fikk fredsprisen, tror historikere Dagbladet har vært i kontakt med at dette bare er skryt.

DISSIDENT: 
Våren 1978 ble fysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Jurij Orlov dømt til sju års fengsel og fem års indre forvisning. Orlov grunnla den første Helsingforskomitéen i Moskva, som arbeidet for menneskerettighetene i Øst-Europa. Sovjetunionen fryktet at Orlov skulle få fredsprisen. Foto: MEGAN DIRKS
DISSIDENT: Våren 1978 ble fysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Jurij Orlov dømt til sju års fengsel og fem års indre forvisning. Orlov grunnla den første Helsingforskomitéen i Moskva, som arbeidet for menneskerettighetene i Øst-Europa. Sovjetunionen fryktet at Orlov skulle få fredsprisen. Foto: MEGAN DIRKS Vis mer

Nobelkomiteens uavhengighet har i flere tiår vært et stridstema, og seinest mente Kina den norske regjeringen måtte ta ansvar da fredsprisen gikk til den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo. KGB-notatene viser at Sovjetunionen også mente fredsprisen var politisk styrt.

Navngir norske agenter Dagbladet har siden sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet, som er notater Vasilij Mitrokhin gjorde mens han var sjefarkivar for KGB. Notatene navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter. Notatene er ikke originaldokumenter, men Mitrokhins egne avskrift fra arkivet.

Dagbladet har tidligere skrevet om KGBs forsøk på å sverte Andrej Sakharov etter at han fikk fredsprisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredsprisutdelingen ble sett på som et stort nederlag, og ifølge Mitrokhin-arkivet ble KGB i Oslo nødt til å innrømme at de var maktesløse mot Nobelkomiteen, som de påsto besto av «reaksjonære». Det var derfor viktig for KGB å vise slagkraft i Orlov-saken.

«Midt på natta ringte Leonid Makarov fra KGBs Oslo-stasjon og vekket opp Politbyråets ideologiske hærfører, Mikhail Suslov, med en gladnyhet. KGB tok æren for at dissidenten ikke fikk Nobelprisen. Fredsprisen gikk til Egypts president Anwar Sadat og Israels president Menachem Begin i stedet».

FIKK FREDSPRIS: Dagbladet har tidligere skrevet om KGBs forsøk på å sverte Andrej Sakharov (i midten) etter at han fikk fredsprisen. Foto: NTB SCANPIX
FIKK FREDSPRIS: Dagbladet har tidligere skrevet om KGBs forsøk på å sverte Andrej Sakharov (i midten) etter at han fikk fredsprisen. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Det skriver historikeren Christopher Andrew og Vaslij Mitrokhin i boka «Mirtokhinarkivet» fra 1999.

Skulle presse Gro Våren 1978 ble fysikeren og menneskerettighetsforkjemperen Jurij Orlov dømt til sju års fengsel og fem års indre forvisning. Orlov grunnla den første Helsingforskomitéen i Moskva, som arbeidet for menneskerettighetene i Øst-Europa. Sovjetunionen fryktet at Orlov skulle få fredsprisen.

Sommeren 1978 ba den sovjetiske ambassadøren i Norge den øverste ledelsen for den utøvende makten i Sovjetunionen, Politbyrået, om å treffe tiltak for påvirke den norske ambassadøren i Moskva.

I tillegg ble de bedt om å fremme tiltak mot daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland (Ap) og LO-formann Tor Halvorsen.

Dagbladet har sendt KGB-dokumentene til Brundtland. I en e-post svarer Brundtlands rådgiver, Jon Mørland, at «Gro Harlem Brundtland kan ikke erindre at en slik samtale noen gang fant sted, ei heller at noen form for press ble utøvet».

Tok på seg æren Mye tyder på at KGB i disse rapportene overdriver sin egen betydning, og det er dermed sannsynlig at KGB smurte på når de gjenga sine samtaler med norske politikere. KGB-agenten Makarov klarte seinere å overbevise KGB-ledelsen om at det var hans ære at Orlov ikke fikk fredsprisen, og i et telegram til Moskva skrev han at KGB i Oslo hadde suksessfylt gjennomført «komplekse aktive tiltak for å underminere denne antisovjetiske aksjonen».

HUSKER IKKE: I en e-post svarer Gro Harlem Brundtlands rådgiver, Jon Mørland, at «Gro Harlem Brundtland kan ikke erindre at en slik samtale noen gang fant sted, ei heller at noen form for press ble utøvet». Foto: NTB SCANPIX
HUSKER IKKE: I en e-post svarer Gro Harlem Brundtlands rådgiver, Jon Mørland, at «Gro Harlem Brundtland kan ikke erindre at en slik samtale noen gang fant sted, ei heller at noen form for press ble utøvet». Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Men ifølge direktør for Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, var det helt usannsynlig at Orlov kom til å få fredsprisen.

— Prisen til Orlov var nok aldri aktuell etter Andrej Sakharov fikk den i 1975. Jeg vil betrakte alt som er referert her med stor mistenksomhet. Her skulle KGB-folkene skryte på seg en innflytelse de slett ikke hadde, sier Lundestad til Dagbladet. Han får støtte fra historikeren Rolf Tamnes, som i 1997 ga ut det siste bindet i «Norsk utenrikspolitisk historie».

- Det er selvsagt at sovjetiske myndigheter satte mye inn på å forhindre at Orlov fikk prisen. Når den i stedet gikk til Sadat og Begin, er det heller ikke overraskende at sovjetiske representanter søkte å ta æren for utfallet. Men noen slik innflytelse hadde de neppe, annet enn at de bidro til å understreke at en pris til Orlov ville gjøre det bilaterale forholdet enda kjøligere, sier Tamnes til Dagbladet.

Press-samtaler I arkivet står det at KGB gjennomførte såkalte «press-samtaler» med direktør for Nobelkomiteen, Jakob Sverderup, hvor han ble «presentert for informasjon forberedt av KGB om Orlovs person og hans antisovjetiske virksomhet». I tillegg ble det gjennomført såkalte «innflytelsessamtaler» med Ap-politiker Tor Oftedal.

I arkivet står det at Oftedal lovte å forhandle med stortingspresident Guttorm Hansen (Ap) og Ap-politikeren Reiulf Steen. Ifølge KGB-arkivet sa Oftedal at mulighetene for å påvirke Nobelkomiteen var begrenset.

Ifølge notatene var utenriksminister Knut Frydenlund (Ap) KGBs hovedmål, og ifølge KGB-arkivet var Frydenlund tilfreds med at Orlov ikke fikk prisen.

- USANNSYNLIG: ifølge direktør for Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, var det helt usannsynlig at Orlov kom til å få fredsprisen. Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET
- USANNSYNLIG: ifølge direktør for Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, var det helt usannsynlig at Orlov kom til å få fredsprisen. Foto: EIRIK HELLAND URKE/DAGBLADET Vis mer

«Siden vi forsto hvilken negativ virkning en slik beslutning ville ha fått på forholdet mellom Norge og Sovjetunionen, arbeidet jeg og Reiulf Steen for å rette oppmerksomheten mot de politiske følgene av å gi prisen til Orlov», står det i notatene at Frydenlund skal ha sagt.

Forsiktige myndigheter Videre skal Frydenlund ha sagt at «jeg er glad for at det ikke dukket opp en ny episode som ville ha kunnet forvanske vår søken etter gjensidig akseptable veier for å harmonisere forholdet mellom Norge og Sovjetunionen».

- Her er vi ved et sentralt poeng, sier historiker Tamnes til Dagbladet. Han peker på at tiden rundt 1978 var svært «spenningsmettet» på grunn av økte motsetninger mellom øst og vest og en fortettet strid om Svalbard, havretten og ressursutnyttelsen i nord.

— For ikke å belaste forholdet ytterligere, ble norske myndigheter ytterst forsiktige med å kritisere Sovjetunionens ublide behandling av kristne, jøder og dissidenter, mens en rekke andre regimer rundt omkring i verden ble fordømt i sterke ordelag. Utenriksminister Knut Frydenlund var en klar eksponent for denne varsomhetslinjen. Det er derfor på ingen måte overraskende at han skulle ha fryktet for en pris til Orlov. Derimot er det egnet til å forbause at han skulle ha gitt så klart uttrykk for dette overfor sovjetiske representanter i Oslo. Om dette er riktig, er det et stykke diplomati det ikke er noen grunn til å være stolt over, sier Tamnes.

Dagbladet har vært i kontakt med tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, som på denne tiden var stassekretær hos Frydenlund. Stoltenbergs rådgiver Randi Ness skriver til svar at «nå har jeg snakket med Thorvald om dette, og han måtte dessverre være ærlig å si at han husker ikke noe om dette. Det er jo mange år siden».

Lagde falsk video Orlov-striden var ikke siste gang Andropov startet en kampanje mot Nobelkomiteen. Da den polske fagforeningslederen Lech Walesa var aktuell som fredsprisvinner 1983, lagde KGB en falsk dokumentar om Walesa med tittelen «Penger».

<MÅL FOR KGB-KAMPANJE: KGB forsøkte å presse utenriksminister Knut Frydenlund til å hindre en fredspris til den sovjetisk dissidenten Jurij Orlov i 1978, ifølge Mitrokhin-arkivet. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET
<MÅL FOR KGB-KAMPANJE: KGB forsøkte å presse utenriksminister Knut Frydenlund til å hindre en fredspris til den sovjetisk dissidenten Jurij Orlov i 1978, ifølge Mitrokhin-arkivet. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET Vis mer

I videoen brukte de stjålne private bursdagsvideor med en dialog som ble lest opp av en imitator. I den falske dialogen sier skuespilleren at fredsprisen er «verdt masse penger». For å motbevise at han var pengegrisk, ga Walesa fredsprisen pengene til kirken da han fikk Nobelprisen.

Den tidligere KGB-sjefen Andropov, som da var Sovjetunionens leder og lå alvorlig syk i senga, ble ifølge historiker Christopher Andrew rasende over fredsprisutdelingen.

- UMULIG Å PÅVIRKE: Ifølge KGB-arkivet sa stortingsrepresentant Tor Oftedal at mulighetene for å påvirke Nobelkomiteen var begrenset. Foto: NTB SCANPIX
- UMULIG Å PÅVIRKE: Ifølge KGB-arkivet sa stortingsrepresentant Tor Oftedal at mulighetene for å påvirke Nobelkomiteen var begrenset. Foto: NTB SCANPIX Vis mer
HUSKER HELLER IKKE: Dagbladet har vært i kontakt med tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, som på denne tiden var stassekretær hos Frydenlund. Stoltenbergs rådgiver Randi Ness skriver til svar at «nå har jeg snakket med Thorvald om dette, og han måtte dessverre være ærlig å si at han husker ikke noe om dette. Det er jo mange år siden». Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
HUSKER HELLER IKKE: Dagbladet har vært i kontakt med tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg, som på denne tiden var stassekretær hos Frydenlund. Stoltenbergs rådgiver Randi Ness skriver til svar at «nå har jeg snakket med Thorvald om dette, og han måtte dessverre være ærlig å si at han husker ikke noe om dette. Det er jo mange år siden». Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET Vis mer