SPANDERTE PÅ NORSKE JOURNALISTER: I 1997 skrev Dagbladet-journalist Per Vassbotn om sitt møte med KGB-agenten Aleksander Lopatin. Det er Lopatin som går på høyre side av KGB-agent Genadij Titov og Arne Treholt på det berømte overvåkningsbildet fra Wien i Østerrike 1983. Foto: PST
SPANDERTE PÅ NORSKE JOURNALISTER: I 1997 skrev Dagbladet-journalist Per Vassbotn om sitt møte med KGB-agenten Aleksander Lopatin. Det er Lopatin som går på høyre side av KGB-agent Genadij Titov og Arne Treholt på det berømte overvåkningsbildet fra Wien i Østerrike 1983. Foto: PSTVis mer

Mitrokhin-arkivet: Slik infiltrerte KGB norske aviser

Det var tett kontakt mellom KGB og norske journalister under Den kalde krigen. - Alle lot seg påspandere øl og mat av KGB-agenter, sier pensjonert journalist Jan Otto Hauge (68).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): 1975 fikk den sovjetiske vitenskapsmannen Andrej Sakharov Nobelprisen.

22. november 1975 sendte KGBs mektige sjef og seinere Sovjetunionens generalsekretær, Jurij Andropov, ut en ordre til samtlige KGB-ansatte i Vest-Europa, og spesielt Norge: Sakharov skulle svertes.

Hensikten var at det skulle reises et folkekrav mot tildelingen. Ordren het «Liste over tiltak for å avsløre den politiske bakgrunnen for tildelingen av Nobels fredspris til Sakharov».

BLE SPANDERT PÅ AV KGB-AGENTER: - På den tiden lot alle seg påspandere. Siden har jeg jo skjønt at mange av tjenestemennene var KGB-agenter, sier tidligere Ny Tid-journalist Jan Otto Hauge (til høyre). Her sammen med Trond Jensen, journalist Ingolf Håkon Teigene (midten) og SV-politikeren Ivar Johansen (t.v.). Foto: NTB SCANPIX
BLE SPANDERT PÅ AV KGB-AGENTER: - På den tiden lot alle seg påspandere. Siden har jeg jo skjønt at mange av tjenestemennene var KGB-agenter, sier tidligere Ny Tid-journalist Jan Otto Hauge (til høyre). Her sammen med Trond Jensen, journalist Ingolf Håkon Teigene (midten) og SV-politikeren Ivar Johansen (t.v.). Foto: NTB SCANPIX Vis mer

I Mitrokhin-arkivet står det at man blant annet skulle spre et falskt gratulasjonsbrev fra Chiles general Pinochet til Sakharov i anledning fredsprisen for å folk i Norge til å gå imot tildelingen. KGB ville også bruke jødekortet og spre informasjon om at dette dreide seg om en avtale mellom sionistene og Sakharov. De mente et medlem i Nobelkomiteen var sionist.

Ifølge Mitrokhin-arkivet lyktes de delvis: «I den ukentlige Ny Tid, nr. 17, ble artikkelen "Portrett av en ekte reaksjonær" trykket innenfor rammene av KGBs aktive tiltak for å kompromittere Sakharov», står det i arkivet. Det var journalist Jan Otto Hauge som skrev artikkelen.

- Øl fra KGB - Jeg kan jo ikke benekte det. Det var en vurdering som mange hadde på venstresiden den gang. Min og andres vurdering av Sakharov den gangen har ingenting med KGB å gjøre. Det var politiske synspunkter. Om de var fornuftige eller ikke kan åpenbart diskuteres. Men jeg mente nå det den gangen for snart 40 år siden, sier Hauge (68), som i dag er pensjonist.

Han hadde ikke kompromitterende kontakt med KGB, forteller Hauge.

- Men jeg møtte ofte sovjetiske tjenestemenn. Det skjedde i full åpenhet på Tostrupkjelleren (presseklubb red.anm.) og andre restauranter. I tillegg ble vi ofte invitert på mottakelser på Den sovjetiske ambassaden. På den tiden lot alle seg påspandere. Siden har jeg jo skjønt at mange av tjenestemennene var KGB-agenter, sier Hauge.

BLE SPANDERT PÅ AV KGB-AGENT: Dagbladets journalist Per Vassbotn ble påspandert av KGB-agenten Aleksander Lopatin. Foto: OLE C.H.THOMASSEN/DAGBLADET
BLE SPANDERT PÅ AV KGB-AGENT: Dagbladets journalist Per Vassbotn ble påspandert av KGB-agenten Aleksander Lopatin. Foto: OLE C.H.THOMASSEN/DAGBLADET Vis mer

I Mitrokhin-arkivet er en rekke journalister navngitt. De er inndelt i tre kategorier; «agenter», «fortrolige kontakter», og «under bearbeidelse». Journalistene som blir omtalt jobber i blant annet Arbeiderbladet, Orientering og Dagbladet.

I arkivet står det at en KGB-agent med kodenavnet «Nord» jobber i Arbeiderbladet. Ifølge arkivet skal journalisten ha gitt informasjon om Svalbard og Arktis. I tillegg er det en fortrolig kontakt som har kodenavn «Ermning» som også jobber i Arbeiderbladet. I tillegg er en journalist i venstreavisa Orientering ført opp som «operativ kontakt».

Kompromittering av Sakharov Men deler av det som står i arkivet om journalister er beviselig feil. Blant annet står det at en redaktør i Orientering er agent. Men verken årstallet eller bakgrunnen passer med de redaktørene som jobbet i avisa den samme perioden.

Også Dagbladets mangeårige og kjente politiske journalist Per Vassbotn er omtalt i arkivet. Men det som står der er beviselig feil. Under tittelen «Kompromittering av Sakharov» står det at KGB i Oslo «samarbeidet med den norske kommentatoren Vassbotn angående KGBs teser». Videre står det at 13. desember 1975 så ble en notis av Vassbotn publisert i Dagbladet, «der beslutningen om å gi Nobelprisen til Sakharov latterliggjøres».

Dagbladet har gått gjennom alle desember-utgavene av avisa, og må konkludere med at en slik notis ikke finnes.

SENDTE ORDRE: 22. november 1975 sendte KGBs mektige sjef og seinere Sovjetunionens generalsekretær, Jurij Andropov, ut en ordre til samtlige KGB-ansatte i Vest-Europa, og spesielt Norge: Sakharov skulle svertes. Foto: NOVOSTI/NTB SCANPIX
SENDTE ORDRE: 22. november 1975 sendte KGBs mektige sjef og seinere Sovjetunionens generalsekretær, Jurij Andropov, ut en ordre til samtlige KGB-ansatte i Vest-Europa, og spesielt Norge: Sakharov skulle svertes. Foto: NOVOSTI/NTB SCANPIX Vis mer

Derimot finnes det flere eksempler på at Dagbladet forsvarer fredsprisen, blant annet på lederplass. Derimot står det en liten leder i notislengde på trykk 12. desember som latterliggjør nobelkomiteen for å bare ansette gamle mennesker som medlemmer i komiteen.

«Slik forynger Stortinget den komité som har bidratt til å latterliggjøre Norge mest i internasjonal opinion de siste åra», skriver Dagbladet ironisk.

Ifølge Mitrokhin-arkivet står det noe helt annet i notisen. Ifølge arkivets omtale av notisen dukker kona til Sakharov stadig opp foran allmennheten med en sigarett i munnen. I notisen skal hun ha blitt kalt for en «en gratis reklame for et tobakksprodukt». «Dermed bør tobakksprodusentene være ytterst fornøyde med at Nobelkomiteen ga prisen til Sakharov, og at han selv ikke kunne reise til Norge».

Den eneste oppgaven som passer for Nobel-direktøren er å «holde lighteren for Sakharova (kona til Sakharov red.anm.)», står det i arkivet.

SKREV NEDSETTENDE OM SAKHAROV: - Jeg kan jo ikke benekte det. Det var en vurdering som mange hadde på venstresiden den gang. Min og andres vurdering av Sakharov den gangen har ingenting med KGB å gjøre. Det var politiske synspunkter. Om de var fornuftige eller ikke kan åpenbart diskuteres. Men jeg mente nå det den gangen for snart 40 år siden, sier Jan Otto Hauge. Foto: TOM MARTINSEN/DAGBLADET
SKREV NEDSETTENDE OM SAKHAROV: - Jeg kan jo ikke benekte det. Det var en vurdering som mange hadde på venstresiden den gang. Min og andres vurdering av Sakharov den gangen har ingenting med KGB å gjøre. Det var politiske synspunkter. Om de var fornuftige eller ikke kan åpenbart diskuteres. Men jeg mente nå det den gangen for snart 40 år siden, sier Jan Otto Hauge. Foto: TOM MARTINSEN/DAGBLADET Vis mer

Som sagt har denne notisen aldri eksistert.

- Ikke sannferdige - Man må være oppmerksom på at rapportene fra KGB-agentene i Oslo ikke alltid var sannferdige. De måtte skryte på seg at de hadde gjort en god jobb og oppnådd gode resultater. Det var vi klar over, og vi visste at samtalene våre med dem kunne bli rapport som noe helt annet, sier den pensjonerte Dagbladet-journalisten, Per Vassbotn i dag. Han forteller at han flere ganger ble påspandert middag av KGB-agenter.

- Men jeg informerte overvåkningspolitiet og fikk råd på hva jeg skulle passe på, sier Vassbotn.

I 1997 skrev Vassbotn om sitt møte med KGB-agenten Aleksander Lopatin. Det er Lopatin som går på høyre side av KGB-agent Genadij Titov og Arne Treholt på det berømte overvåkningsbildet fra Wien i Østerrike 1983. Da Vassbotn spiste middag med Lopatin trodde han at KGB-agenten var en del av den sovjetiske militære etterretningen, GRU. Da protesterte Lopatin kraftig.

- Jeg sa at kanskje man hadde tatt feil av bokstavene, og at kanskje tre andre var mer korrekt? Smilende svarte han «and if I were a KGB, so what?». Jeg svarte alvorlig at i så fall ville jeg avgi rapport til norske myndigheter hvis han overskred grensen for det som var forenlig med normal diplomatisk aktivitet, forteller Vassbotn. Da ble Lopatin mutt. Og bare en gang til fikk Vassbotn middagsinvitasjon fra russerne.

SKULLE SVERTE SAKHAROVS KONE: . Etter at kona til Sakharov, Jelena Bonner (t.h.), dro til Oslo for å ta imot prisen på den utreisenektede mannens vegne, prøvde KGB å sverte henne. De satte ut rykter om at hun i ungdommen var en manisk forførerinne, at hun drev ektefeller i døden og at hun hadde stor seksuell appetitt på menn av rang. Foto: AFP/DANIEL JANIN/NTB SCANPIX
SKULLE SVERTE SAKHAROVS KONE: . Etter at kona til Sakharov, Jelena Bonner (t.h.), dro til Oslo for å ta imot prisen på den utreisenektede mannens vegne, prøvde KGB å sverte henne. De satte ut rykter om at hun i ungdommen var en manisk forførerinne, at hun drev ektefeller i døden og at hun hadde stor seksuell appetitt på menn av rang. Foto: AFP/DANIEL JANIN/NTB SCANPIX Vis mer

- Den grunnga Lopatin med at han hadde en representasjonskonto som jeg måtte være så snill å hjelpe ham med å spise opp før årets utløp, forteller Vassbotn.