Mitterrands mysterium

Det har vært et slags Mitterrand-jubileum i Frankrike, men fortsatt er det mye som ikke er forstått ved denne presidenten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Fem år etter sin død og 20 år etter at han ble valgt til Frankrikes president, fascinerer Frangois Mitterrand fortsatt. En av to franskmenn synes han etterlot seg et positivt regnskap. Og mange millioner har sett «Konversasjoner med en president», tatt opp mens han ennå satt ved roret. Også utenlandske medier har analysert fenomenet Mitterrand, for ikke å si mysteriet. Nordmenn i Paris kan se den mest synlige arven han har etterlatt seg, i form av biblioteket som bærer hans navn, Bastille-operaen, den nye Triumfbuen eller den faraoinspirerte glasspyramiden foran Louvre-museet.

«I en hvilken som helst by føler jeg meg som en keiser eller som en arkitekt. Jeg velger, avgjør og dømmer,» skrev den ennå ikke valgte presidenten. Enkelte av disse landemerkene, som til sammen kostet nær 45 milliarder kroner, er nesten like diskutert som hans politiske arv.

DEN BLIR LIKEVEL FEIRET. Sist torsdag danset tusenvis på Bastille-plassen, som for tjue år siden. Den fantastiske natta da hele Frankrike jublet over å ha fått den første sosialistiske presidenten på 25 år, tordnet det. Men det var himmelen, og ikke drønn fra kanoner som mange trodde. Det gikk ville rykter om at hæren, basert utenfor Paris, ikke aksepterte valgresultatet og var i ferd med å innta byen. Og noen dager seinere, da det ble klart at Mitterrand kom til å ta kommunister med i regjeringen, ringte varselklokkene i mange vestlige hovedsteder, og Ronald Reagan sendte sin visepresident, George Bush, til Paris for en alvorlig samtale med den nye presidenten.

MITTERRAND BLE VALGT med et marxistisk og statlig program i 110 punkter. I virkeligheten installerte han et nesten nordisk inspirert sosialdemokrati, ikke uforenlig med den rådende liberalismen i andre europeiske hovedsteder. Og han var en tro europeer. Allerede i 1948 deltok han på kongressen i Haag. Som president spilte han en vesentlig rolle i oppbyggingen av Europa og av euroen sammen med Jacques Delors og Helmut Kohl. Han bidro også til å gjøre venstresida mer troverdig økonomisk. Da han kom til makta, var inflasjonen på 14 prosent, og i dag på under 2. Han fikk slutt på alle devalueringene av francen, og førte, ifølge sine forsvarere, Frankrike «inn i realismen». Men han overholdt på ingen måte sine egne 110 valgløfter. Hans sosiale program klarte ikke å demme opp for arbeidsledigheten. Til gjengjeld gledet franskmennene seg over ei femte ferieuke og 60 års pensjonsalder. Den franske opinionen ble også tvunget til å godta at han opphevet dødsstraffen.

ALT DETTE SNAKKER Mitterrand om i de flere timer lange TV-intervjuene som ble vist for første gang i forrige uke. En tydelig syk president, men helt krystallklar, unngikk heller ikke mer pinlige emner, som hvorfor han skjulte sin alvorlige prostatakreft for franskmennene nesten til det siste, eller beskyldningene om at han beskyttet krigsforbryteren Réné Bousquet fordi han var hans venn. Mitterrand arbeidet selv for Vichy-regimet og møtte den franske Qusling, Petain, i 1942 før han gikk over til aktiv motstandskamp. Dette sjokkerte, og sjokkerer fremdeles mange, men franskmennene var svært overbærende med at han hadde to familier. De synes det var rørende å se Mazarine, datteren født utenom ekteskap, og hennes mor side ved side med den offisielle familien i begravelsen.

DET ER IKKE OVERRASKENDE at Mitterrand fascinerer franskmennene fremdeles. Han var en eksepsjonelt fascinerende mann, med en opplagt intelligens og bitende ironi. «Han var dobbelttydig, lite gjennomsiktig, forvirrende og grusom, og har aldri vært en sympatisk fyr. Og han rev av enhver flik av makt med neglene», mener tidligere statsråd Frangoise Giroud. Dobbelttydigheten er kanskje noe av det mest karakteristiske ved ham, som gjør at han fremdeles er et uløst mysterium. Det er kanskje derfor det er så vanskelig for statsminister Lionel Jospin å følge i hans fotspor. Jospin har da også fjernet seg langt fra de 110 punktene fra 10. mai 1981. Men Jacques Chiracs spådom om at sosialismen bare ville vare to år, er gjort til skamme.