Mobbing kan halveres

Forebygging av ungdoms psykiske helseproblemer kan halvere mobbingen i skolen. Nå vil forsker ansette psykolog på skolene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver fjerde ungdom mellom 16 og 20 år har psykiske lidelser. Et ny doktoravhandling viser at hvis elevene lærer om psykiske lidelser fører det til en klar nedgang i psykiske problemer. Det har også en uventet, men veldig klar effekt mot mobbing.
Henger sammen - Å skille mellom psykiske problemer og mobbing blir kunstig. De er så sammenvevd at det ikke er mulig å skille dem fra hverandre, sier forsker Bror Just Andersen, spesialrådgiver for kvalitet ved Psykiatrisk senter i Bærum som står bak doktoravhandlingen.


Han har tatt utgangspunkt i VIP-programmet (Veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom) som er et forebyggende program innenfor psykisk helse for elever i første klasse på videregående skoler i Norge.
Målsetningen er å øke kunnskap om og gjenkjenne tegn på psykiske problemer og lidelser, og å senke terskelen for å søke hjelp.

Nylig publiserte forsker Bror Just Andersen to av sine tre artikler i sin doktoravhandling om effekter av forebyggende psykisk helse i tidsskriftene Norsk epidemiologi og tidsskrift for Norsk psykologforening.

Andersen forteller at den positive effekter var som forventet, men en forbedring på kunnskap om psykisk helse hos elevene opp mot 75 % var overraskende stor effekt med et såpass kort undervisningsprogram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var også overraskende at programmet ga så store utslag på effekten mot angst og mobbing. Ingen har dokumenter effekten av dette tidligere, men nå sitter vi på sikker kunnskap. Ved å øke kunnskapen og bevisstheten så vi en reduksjon i angst og mobbing på rundt 50 prosent, sier han.

Han er overrasket at ingen har tatt tak i dette tidligere, og nøler ikke med å rette sin skyts mot de ansvarlige for norsk skolepolitikk.

- Det er skolens ansvar å påse at elevenes psykiske helse blir ivaretatt jvf. Opplæringslovens paragraf 9a. Sammen med utdanningsdirektoratet har de oversett elevenes psykososiale miljø. Over halvparten av de med psykiske lidelser svarer i undersøkelsen at ingen i deres nærmiljø har stilte spørsmål rundt deres psykiske tilstand, sier Just Andersen.

Han mener at de tiltakene som tidligere har blitt satt ut i skolene er nærmest bortkastet.

- Det har ikke vært noen tradisjon for å måle hvilke effekter tiltakene man har satt i gang har, for eksempel om de bedrer læringsutbytte. Når de delvis har begynt å ta tak i dette de siste par åra, henvender de seg til internasjonale bøker som ikke er vitenskapelig dokumentert. De støtter seg nesten utelukkende på elevundersøkelser som i liten grad stiller spørsmål om den psykiske helsen. Der har de et forklaringsproblem, sier Just Andersen.

- Hva kunne de gjort?

- I USA har man lange tradisjoner for å se på effekt av ulike innsatser. Man kan f.eks. se på relasjonen mellom foreldre og lærer. Hvis man øker treffpunktene mellom dem kunne man lett fått et intensiv på om det har noen effekt, sier Just Andersen.

Han mener det ville vært en god idé å se på metoder med dokumentert effekt for å danne en base for forskning på effekt i Norge.

- I USA har de høyere vurderingskompetanse på skolene. Det kunne vært en ide å ansette psykologer i den videregående skolen sånn at man kunne ta tak i problemene på et tidligere tidspunkt, og ikke minst raskt etablere insentiver for å danne forskningsmiljøer som kan undersøke effekt av ulike tiltaksier Just Andersen.

Seniorrådgiver Petter Haagensen i Utdanningsdirektoratet sier at de diskuterer og evaluerer de spørsmålene man bruker i Elevundersøkelsen, og at de hele tiden jobber for å forbedre undersøkelsen.

- Vi ønsker at skolene bruker antimobbeprogrammer som har dokumentert effekt, men det er veldig mange variabler og vi vet ikke hvordan den enkelte skole gjennomfører programmene. Når vi måler effekten på dem som bruker tiltakene opp mot de som ikke bruker tiltakene, er det en mindre forskjell enn det vi hadde håpet på, sier Haagensen.

- Men dere måler effekten av de tiltakene dere setter ut i skolene?

- Tradisjonen for effektmåling er ganske ny i Utdanningsdirektoratet, men vi bruker nå kontrollgrupper i evalueringen av satsingen "Bedre Læringsmiljø", sier seniorrådgiver Petter Haagensen i Utdanningsdirektoratet.