Mobilhelvetet

Mobiltelefonen har endret våre liv. Nå er det snart ikke hvite vidder å se.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MAN SKULLE TRO at det sto en slu, amerikansk, markedsliberalistisk hjerne bak det hele. En som med viten og vilje frister oss med et rusframkallende, avhengighetsskapende stoff, som gjør oss til heroinslaver som må ha, bare må ha. Verden er i løpet av de ti siste åra blitt fullstendig hekta på mobiltelefoni. Vi våkner med den som vekkerklokke, vi kommuniserer med den, med stemme og skrift, vi leser nyheter med den, vi tar bilder med den, vi flørter med den, vi regner ut konsekvenser av mulig renteøkning med den, vi bruker den som sjuende sans, som innbilt trygghetsalarm, som adressebok og som møtested med våre barn.

I gårsdagens VG leste vi at 1 av 5 sjuåringer nå har egen mobiltelefon. Det er foreldrenes ønske om bedre kontakt med barna som fører til utbredelsen nedover i aldersklassene. Skilte foreldre sier de får bedre kontakt med barna hvis de har sin egen mobil.

VI HAR FOR LENGST sluttet å ergre oss over medpassasjerer på buss, trikk og tog som snakker høyt om private ting vi ikke har interesse av å vite. Påskehytta er ikke lenger noe fristed. Ikke Kina heller. Av ca. 1,4 milliarder mobilkunder globalt befinner nesten 300 millioner seg i Kina. Mens det ble utvekslet 113 milliarder tekstmeldinger i Europa, i 2003, fløy det 220 milliarder sms-er mellom kinesiske kunder. Og vi 14 000 millioner brukere gjør det med glede. Vi kjenner en impuls av forventning og spenning når det ligger en konvolutt i mobildisplayet. Det er som oftest fra en venn, kollega, ektefelle eller kjærest. En melding genererer tre nye. Det er ikke rart det er en vekstindustri. Prisen for samtaler er nå bare en brøkdel av hva den var, mens regningen i postkassa for totalbruken er mangedoblet.

MOBILTELEFONEN har endret våre liv. På samme måte som bilen. Den har gitt oss større radius. Den gir oss større rom som enkeltmennesker. Den gjør det lettere å bygge og fastholde nettverk. Den gir oss større kontroll over hverandre, men også andre større kontroll over oss. Vi kan spores opp enten vi er på Ringkollen eller i Sevilla. Mobiltelefonen vet hvor den er med 1- 3 meters nøyaktighet. Vi kan snart bruke den som turistguide, lokker industrien. Eller som overvåkingsinstrument, advarer Datatilsynet. Den bidrar til å viske ut skillene mellom arbeid og privatliv. Den gjør det mulig å jobbe lenger fra hjemstedet, bruke tida mer effektivt, mestre tidsklemma. Står mor fast i bilkø på vei til barnehagen, kan far ringes opp og ordne hjemhenting. I hvert fall kan han sette på potetene først om en halv time. Ved hjelp av mobiltelefon er vi blitt supermobile. Den hjelper oss å tette de små hvite flekkene av tid da vi ikke gjør noen verdens ting, og kanskje har behov for ikke å gjøre noen verdens ting.

STORT SETT gjør den hverdagen enklere for de fleste brukere. Men det er ikke sikkert hverdagen ville vært like komplisert uten. Vi levde jo våre liv før 1993 også. Men Utviklingen krever sitt. Økonomisk vekst, som vårt samfunnssystem er bygd på, forutsetter nye produkter, nye tjenester, esende markeder og effektiv markedsføring. Fortsatt er det 4,6 milliarder mennesker på kloden som ikke har mobiltelefon. Ennå er det ikke reklame og trash som oversvømmer displayene våre. Hittil har ikke arbeidsgivere, eller ektefeller, brydd seg med å kartlegge eksakt hvor vi befinner oss til enhver tid. Det har foreløpig bare gitt seg uttrykk i at vi nå spør «hvor er du?» og ikke «hvordan har du det?». Men selskapene som stadig ser og finner på nye produkter og inntjeningsmuligheter vil vite å bruke avhengigheten vår. Hittil har vi blitt villig med på ferden. Den ene generasjonen mobiltelefoner avløser den andre. Vi kaster millioner av brukbare telefoner fordi vi vil ha de nyeste og mest sofistikerte. Snart ser vi Dagsrevyen på dem. Eller gjør vi det allerede? Var det slik at skoleungdom slipper litt billigere fra regningen hvis de aksepterer reklame på telefonen? Kan vi betale en cola med mobiltelefonen? Da kan vi sikkert også bruke den som oppslagsverk. Men jeg er alvorlig bekymret for interessen for Tarjei Vesaas og «Det store spelet». Far hans Per Bufast tidde, og grov i jorda. Det ble det også vekst av. Og stor litteratur.

TEST DEG SELV Tar du mobilen med i sekken når du går på dagstur på fjellet?