LEIER UT PLASSER TIL ANDRE KOMMUNER: Modalen kommune scorer høyest på Dagbladets kommunebarometer, og har det beste kommunale helsetilbudet. Rådmann Øivind Olsnes forteller at kommunen har bygget opp et tilbud for flere enn kommunens innbyggere. I bakgrunnen ser du kommunens helsesenter. Foto: Hans A Vedlog/ Dagbladet
LEIER UT PLASSER TIL ANDRE KOMMUNER: Modalen kommune scorer høyest på Dagbladets kommunebarometer, og har det beste kommunale helsetilbudet. Rådmann Øivind Olsnes forteller at kommunen har bygget opp et tilbud for flere enn kommunens innbyggere. I bakgrunnen ser du kommunens helsesenter. Foto: Hans A Vedlog/ DagbladetVis mer

Modalen er best på helse

Kraftkommunen har for mange sykehjemsplasser, og leier ut til nabokommunene. Samtidig kjemper de for å overleve samhandlingsreformen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MODALEN/OSLO (Dagbladet): Ifølge ordfører Knut Moe styres Modalen kommune av folk som «jobber for bygdas beste».
Kommunen har ikke politiske partier, her består kommunestyret av representanter for Samlingslista og Solrenningslista.

Dette kan være en styrke for små kommuner, mener ordfører Moe, som har sittet med ordførerkjedet siden 2003.

Leier ut Kommunen har både lege, fysioterapaut og helsesøster. Venteliste på sykehjem eksisterer ikke.

- Vi kunne ha hatt alle eldre på institusjon ut fra tilbudet, sier rådmann Øivind Olsnes til Dagbladet.

Modalen kommune har bygget opp en helsetjeneste som har plass til flere enn modølingene. Dermed kan helse- og omsorgsplasser leies ut til nabokommunene Vaksdal og Lindås. Det samme gjelder i skole- og barnhagesektoren.

Se hvordan Modalen scorer på kommunebørsen.

- Liker meg godt Jenny Farestveit (89) har vært modøling hele livet, og før jul flyttet hun til Modalstunet bo- og opptreningssenter.

-Jeg liker meg veldig godt her. Det er kjekke folk som jobber her. Her vil jeg bli, sier Farestveit.

- Også har jeg så fin utsikt fra rommet, sier Farestveit. Utenfor vinduet troner stupbratte fjellvegger. Sola blinker i Moelven.

Kjemper for å overleve Landets nest minste kommune har gått offensivt ut for å møte utfordringene med samhandlingsreformen. Sammen med nærliggende kommuner skal de samarbeid om å dele de lovpålagte oppgavene som venter. Modalen satser på rehabilitering, og vil leie ut tjenesten til naboene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FORNØYD: Rådmannen i Modalen i Hordaland, Øyvind Olsnes, er fornøyd med at kommunen gjør det godt på helse. Her på det kommunale sykehjemmet, på besøk hos Jenny Farestveit (89).Foto: Hans A Vedlog/ Dagbladet
FORNØYD: Rådmannen i Modalen i Hordaland, Øyvind Olsnes, er fornøyd med at kommunen gjør det godt på helse. Her på det kommunale sykehjemmet, på besøk hos Jenny Farestveit (89).Foto: Hans A Vedlog/ Dagbladet Vis mer

- Skal vi overleve som liten kommune er vi nødt til å samarbeide med gode naboer, sier ordfører Moe.

Å være en liten kommune innebærer press på økonomi og tjenestetilbud, diskusjon om sammenslåing ulmer stadig.

- Men så lenge vi klarer å levere gode tjenester til våre innbyggere ser jeg ingen grunn til å slå oss sammen og bli en storkommune, sier Moe.
God økonomi Modalen har siden 70-tallet vært en kraftkommune. Inntektene kommer innbyggerne til gode.

- Selv om vi har store inntekter, er utgiftene per hode store. Å drifte gode helsetilbud i en liten kommune koster penger. Men i motsetning til kommuner som må skjære ned og kutte, så lever vi i en annen verden hvor vi kan investere og utvide, sier Moe.

- Overraskende I andre enden av skalaen finner vi Tranøy kommune.

Assisterende rådmann Audun Sivertsen i kommunen er svært overrasket over at kommunen havner på jumboplass i Dagbladets oversikt.
- Mitt generelle inntrykk er at folk er veldig fornøyde med helsetilbudet i kommunen, sammenliknet med mange som bor i større kommuner. Vi har små forhold her, og mange får helsetjenester hjemme. Jeg skjønner ikke hva som gjør at vi kommer dårligst ut, sier han.

I fjor ble Tranøy strøket fra den såkalte Robek-lista: kommuner med økonomisk ubalanse som er under nærmere tilsyn av Fylkesmannen. Hver femte kommune i Nord Norge er oppført på svartelista til Fylkesmannen.

Omstillinger og nedbemanninger over flere år har vært nødvendig for å dekke inn tidligere års underskudd, påpeker Sivertsen.

- Tidligere var driften for høy i forhold til inntektene, og vi har derfor måttet justere ned driftsnivået for å få kontroll på økonomien. Men det har ikke gitt et dårligere helsetilbud, sier han.