TA GODT IMOT DEM.

Du har riktignok lest dem før i Klassekampen, Morgenbladet, tidsskriftene og i tabloidenes debattspalter. Det er de unge, voksne damene med utdanning, kvinnenettverk og mye på hjertet. Jeg skal passe meg for å skjære dem over samme kam. De har ulike agendaer og er ikke innbyrdes enige, hevder de. Selvfølgelig er de ikke det. Poenget er at i 2004 er det ingen som krever at feminister skal være enige med hverandre. Der kom det, f-ordet.

DET HETER FETT

og lanseres i dag. Et feministisk tidsskrift som har som uttalt målsetting at leseren skal rekke å bli provosert minst en gang i løpet av 52 sider. Tonen er akademisk saklig og argumenterende, også når tematikken er «kjønn i populærmusikken» og handler om Surferosa og Christina Aguilera, dessverre uten at det så mye som rykker i det lille grønne genet mitt som ellers lar seg provosere i ett kjør bare jeg blar meg gjennom en mandagsutgave av Dagbladet. Derimot er det en sjanse for at KrFs førstedame innen akademia, Dagfinn Høybråten og pave Johannes Paul IIs egen rådgiver, professor Janne Haaland Matlary, hever øyenbrynet når hun forklares som rablende mørkemann av verste fundamentalistiske skuffe av Fetts politiske redaktør, Martine Aurdal.