Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Moderne slavehandel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag falt dommen i den såkalte traffickingsaken i Oslo tingrett. Hovedmannen, en 32-årig georgier, fikk elleve år for menneskehandel, gruppevoldtekt og grov vold. Alt i alt åtte personer fra fire nasjoner sto for retten. Dommene for de andre tiltalte varierte ned til fem måneders fengsel. Alle dommene ankes. Ofrene for slavehandelen er to unge kvinner, en fra Litauen, en fra Russland. Den litauiske er tilbake i hjemlandet, den russiske har i to år levd i Norge under politibeskyttelse. Hun har søkt om opphold i landet.

I forbindelse med domsavsigelsen uttalte politiadvokat Elisabeth Ramstad til Dagbladet at dommen viser at politiet i Norge er i stand til å håndtere denne typen kriminalitet, og at den gir signal om at vi ikke godtar slikt i Norge. Det kan være. Men dommen og den forutgående rettssaken viser også hvilke enorme utfordringer politi og rettsvesen står overfor i slike saker. Kanskje det er årsaken til at det ikke står andre traffickingsaker i kø. For alle vet at det ikke mangler på traffickingofre blant prostituerte i Norge.

I regjeringens handlingsplan for beskyttelse av ofre for menneskehandel heter det at utvisningssaker skal legges i bero i minst 45 dager dersom det er grunn til å tro at en utlending er eller har vært offer for menneskehandel. Det er også utarbeidet et internasjonalt system for vitnebeskyttelse, der vitner får opphold og ny identitet i et annet land - eller de kan få det i Norge, dersom de har vitnet i slike saker i utlandet.

Intensjonen er åpenbart den beste, men som saken fra Oslo tingrett viser, er 45 dagers frist for ofrene altfor kort tid dersom man skal kunne ha håp om å komme slavehandelen til livs. Vi må også kunne spørre om tilstrekkelig med menneskelige og økonomiske ressurser er satt inn for å hindre at slavehandelen slår rot i Norge. De kriminelle nettverkene selv rår ofte over store ressurser. Det koster også å vise at vi ikke vil tolerere denne kriminaliteten innenfor Norges grenser.

Dom i den første traffickingsaken er avsagt. Den kan bli den siste - om ikke politi og myndigheter tar slavehandelen mer alvorlig enn tilfellet har vært hittil.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media