Moderne tider

Administrerende direktør Finn Bergesen jr. i Næringslivets Hovedorganisasjon fikk bruk for sitt flegma da årets lønnsoppgjør glapp mellom fingrene hans. Bra for Bergesen, dårlig for Hågensen, het det etter det første anbefalte forslaget. Den «seieren» ble dyrekjøpt. Men NHO-lederen viste at han har et kaldt hode og sans for timing da han tok kontakt med LO-ledelsen til sonderinger søndag ettermiddag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et nytt og rausere meklingsresultat lå på bordet bare timer før storstreiken skulle trappes opp til den største siden mellomkrigstida. Nei-general Per Østvold drakk champagne i morgentimene, roste Hågensens streikeledelse og erklærte at moderasjonslinjen er gravlagt for godt. NHO-lederen konstaterte at det nå vil ta lengre tid å få lønnsveksten i takt med Norges konkurrentland. Han sier at det likevel var nødvendig med en ny avtale, særlig av hensyn til leverandørindustrien. BMW-direktørene som satte frist til mandag, gjorde åpenbart inntrykk.

  • Den tyske BMW-direktøren Klaus Wenzel holdt i helga krisemøter med ledelsen hos bildelprodusentene Raufoss og Hydro Automotive. Han dro også til regjeringskvartalet. Han truet med å kutte forbindelsen med de norske leverandørene. Samtidig anbefalte han de norske bedriftene å skaffe seg produksjonsmuligheter i utlandet slik at en streik i Norge ikke lenger kan sende hundre tusen tyske bilarbeidere i permisjon. For slik er de nye tider i den tradisjonelle produksjonen der underleverandørene leverer på tid, og delene, enten det er støtfangere eller girkasser, går rett fra trailerne til monteringshallen. Lagerhold er dyrt, arbeidskrevende og gammeldags. Men i dette systemet kan en streik hos produsenten av den minste spesialskrue få hele prosessen til å stoppe opp.
  • Ingen forbinder foreløpig Næringslivets Hovedorganisasjon med den teknologidrevne økonomien som vokser fram med informasjonsteknologien. Det nytter ikke hvor høyt, fort og sint direktør Kristin Clemet snakker for å overdøve alle som slår dette fast. Finn Bergesen og NHO er minst like dårlig posisjonert i forhold til denne utviklingen på arbeidsgiversiden som LO er på arbeidstakersiden. De mest framfuse representantene for den såkalte «nye økonomien» vil i beste fall ikke ha noe med det klassiske forhandlingssystemet fra industrisamfunnet å gjøre. I verste fall gjør de narr av arbeidslivets dinosaurer og vifter provoserende med sine opsjoner og individuelle lønnsavtaler. En rimelig hip utgave av sorten satt forleden på TV og sa at dersom ikke bedriften han akkurat nå jobbet i ville «bla opp», flyttet han over til en annen som ville. Slike arbeidstakere ser på gullklokke for lang og tro tjeneste i bedriften som selve beviset på et tragisk liv.
  • Bergesen ønsker seg både i pose og sekk. Han vil ha sterk sentral styring, men mer individuell lønnsfastsettelse. Han har innsett at han har overtatt NHO midt i et revolusjonerende teknologiskifte der ny anvendelse av it-teknologien endrer driftsmåter og verdifastsettelsen, og flytter makt fra organisasjonene over til arbeidstakeren som fritt kan ta sin ekspertise med til en annen og mer fornuftig arbeidsgiver. Bergesen har foreløpig ikke vist at han har en strategi for denne framtida, men han har erkjent at situasjonen stiller nye krav til gamle roller, og at han selv innehar en av de aller eldste.
  • Da forgjenger Karl Glad gikk av etter sju år, sa Glad til Næringslivets Ukeavis at lederlønningene i Norge er for lave og bør settes opp. Til dette sa arvtaker Bergesen at «lederne i Norge ligger på et nøkternt lønnsnivå». Begge deler tyder på at musikaliteten i NHO godt kan utvikles videre, også under den nye ledelsen, selv om Bergesen offentlig sier at også sjefenes lønninger skal rette seg etter stramme lønnsrammer. Likevel mistet Bergesen sitt flegma da Odd Roger Enoksen skrev at man ikke kan stole på næringslivets ledere som lar hensynet til egen vinning styre bedriftenes disposisjoner. Men tallenes tale om ledernes lønnsvekst sammenliknet med fotfolkets, støtter Enoksen og ikke Bergesen i beskrivelsen av det Kåre Willoch kaller «den antiborgerlige grådighetskulturen».

halvor.elvik@dagbladet.no