Moggis selvmål

Fotballen er altså ikke rund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VILLE VÆRE rart om noe så viktig som resultatet av en fotballkamp skulle avgjøres av toogtjue spillere og en redelig dommertrio. Vi snakker tross alt om en milliardindustri. Klubbeierne måtte være skrekkelig naive, skulle de la så store verdier avhenge av hva noen overbetalte unge menn med rare kinnskjegg og krem i håret til enhver tid får til på fotballbanen. Derfor kommer den ikke som noen overraskelse, skandalen som nå rulles opp i italiensk fotball, selv om ansvarlige politikere, næringslivsledere og kardinaler i Italia gir uttrykk for det. Den grumsete sammenblandingen mellom fotball, økonomi og politikk i Italia er godt beskrevet i en årrekke. Men først nå ser bevisene ut til å være fellende.

DET KALLES allerede den største fotballskandalen verden har sett. Hovedskurken foreløpig er den legendariske Juventus-sjefen Luciano Moggi, som i mange år har vært regnet som en slags gudfar, med kontroll over store deler av den italienske fotballvirkeligheten. Avlyttede telefonsamtaler vitner om hvordan Moggi har bestilt sine favorittdommere til viktige kamper. Hvordan han har kontrollert spilleroverganger. Og hvordan han har styrt innflytelsesrike journalister - de som vel heller skulle ha avslørt Moggis praksis. Nå har Moggi og hele Juventus-styret gått av. Den tradisjonsrike klubben risikerer nedrykk som straff. Det innebærer i så fall spillerflukt og økonomiske tap i milliardklassen. Børsverdien av klubben er allerede halvert.

MEN DETTE HANDLER ikke bare om Juventus. Nye navn dukker opp i spaltene hver eneste dag, og sammen med avsløringene kommer beskyldningene om bakvaskelser. Moggi selv har, for eksempel, pekt på tidligere statsminister Silvio Berlusconi, samtidig som Berlusconi mener hans fotballag Milan nå må bli tildelt de to siste sesongers seriemesterskap, ettersom Juventus har juksa. Skandalen minner ikke så lite om det politiske jordskjelvet som rammet landet på begynnelsen av nittitallet, da de etablerte partiene ble feid av banen som en følge av korrupsjonsavsløringer. Mani Pulite - «Rene Hender», ble avsløringene kalt, og italiensk presse har allerede døpt fotballskandalen «Rene føtter». Denne uka ble det klart at en av hovedmennene bak Mani Pulite -opprenskningen skal stå for den videre fotballetterforskningen.

KORRUPSJONSAVSLØRINGENE på nittitallet kunne ha markert starten på en ny og renere politisk hverdag. Helt slik ble det ikke. I stedet ble det starten på en besynderlig kamp mellom rettsvesenet og de nye politikerne som slo seg opp fra ruinene av det gamle systemet - først og fremst representert ved Silvio Berlusconi. Når det nå snakkes om behovet for en ny fotballkultur, er det lett å være enig - men vanskelig å være optimist. Det eneste som er sikkert, er at det beste laget kommer til å vinne. Det laget er bare ikke nødvendigvis det som er best til å spille fotball.