Mogulens død

Jan Stenbeck var en mediemogul. Hans død blir en ny akt i dramaet rundt mogulens fall.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SÅ ER ENDA EN mediemogul falt død om, og verden kan vente at ytterligere et imperium rakner. Jan Stenbecks plutselige hjertelammelse tirsdag har alt ført til drastiske omlegginger i konglomeratet Modern Times Group, meldes det fra Stockholm. Det må kuttes, spares, rasjonaliseres. Men til hvilken nytte? Går det som det pleier, vil MTG ikke overleve sin mogul mer enn ett, høyst to år.DET ER NEMLIG NOE EGET ved mediemoguler. I rasende fart bygger de svimlende imperier, slår under seg aviser, kjøper forlag, kjeder i hop TV-stasjoner, de vokser og vokser. Men straks de er borte, faller imperiet sammen. Noe ved deres måte å drive forretninger på, gjør at verket ikke varer. Til forskjell fra vanlig, sunn forretningsdrift sikter de ikke mot resultater som holder. Når de selv faller fra, går det hele over ende.

Det er en historie som har gjentatt seg gang på gang i mer enn hundre år. Fra de britiske presselorder Harmsworth og Northcliffe, via amerikanerne Hearst og Scripps, til franskmannen Hersant, tyskeren Hugenberg, og våre dagers Maxwell, Kirch og altså Stenbeck, er imperier blitt til ved enkeltmenns mot og dristighet. De kommer fra intet og gjerne fra utkanten. De engelske presselordene er for eksempel alle kanadiere eller australiere, ikke briter. Robert Maxwell kom fra ruinene i Praha 1945. Mellomkrigstidas Hugenberg var trykkerilærling fra Hamburg. Stenbeck kom fra overklassen, men betegnes i hele sin atferd som «en udda fågel, en gossen Ruda».MEN OM DE BEGYNNER med de berømte to tomme hender, har de like fullt en visjon, en forretningsidé, grunnet på en sikker sans for hva folk vil ha. Northcliffe grunnla Daily Mail, en avis så tabloid og populær at det dannede publikum grøsset. Enda verre var populæravisene i USA, de som la grunnlaget for pressebaroniene der. Også Rupert Murdoch har styrt sine aviser med klare direktiver for hvordan de skal treffe folk hjemme. Stenbeck forsto at det svenskene ville ha, var kommersiell TV, reklamefjernsyn med amerikanske serier, ikke prektig statskringkasting.ET ANNET felles trekk er utålmodighet. En mediemogul har aldri tid til å vente, til å se tida an. Han vil handle nå, og slår lynraskt til der andre og mer stabile konserner vurderer langsiktig. Den svenske medieøkonom Karl Erik Gustafsson har gjort det til sitt studium å samle biografier over slike folk. Hans materiale viser helt tydelig at tidsnød er en felles faktor. Vips er mogulen på beina som storkar, og lykkes han å vokse, er veksten ikke til å stanse. Fornuftig eller ikke - hastverk er hans kjennemerke.

Ikke alle mogulspirer klarer dette, selvfølgelig. I Norge har vi nylig sett en slik i Sten Ture Jensen. For tre år siden var det ingen ting som kunne stoppe denne gudbenådet frekke nordlendingens ekspansjon fra herreblader til gratisaviser til forlagsdrift og ... og. I dag har boblene bristet og navnet er glemt.FORDI MOGULEN er så utålmodig, er han avhengig av å låne penger til alt. En enorm gjeld akkumuleres derfor i takt med imperiets vekst, oftest skjult i krysseierskapets krattskog. Dette er også hovedårsaken til at det faller. Imperiet er helt avhengig av gründeren som person: Når han blir borte, forsvinner det som er av tillit i systemet, beundringen for den fantastisk suksessrike Maxwell, Kirch, Stenbeck - og verket går over ende.

Tilbake sitter da de konserner som ikke er reist av moguler, men av familier. De som har eiere med omtanke for barn og barnebarn, de som tenker langsiktig, i generasjoner, slike som Schibsted, Aller, Bonnier. De vokser langsomt, tar tida til hjelp, leier inn dyktige ledere, akkurat som de upersonlige kjedene Orkla, Sanoma, Egmont. Også de kan selvfølgelig disponere feil og brenne seg, men de går sjelden under. Deres markedsatferd er i sitt vesen annerledes enn mogulenes.GJØR DA MOGULENE nytte? De er utvilsomt nyskapere og viser veier andre siden går. Det er ingen tvil om at en mann som Murdoch har vært til velsignelse for britisk avisindustri, og dermed for - ja, europeisk kultur, vil nå jeg si. Om Stenbeck sies det at «han ruskade om Sverige» - åpnet for generell deregulering, vekst, ekspansjon.

Men det hefter også noe uhyggelig ved mogulene. Deres makt. Ingen samfunn ser rolig på at én person kjøper opp alle aviser, eller slår under seg samtlige TV-stasjoner. De fleste stater overveier lovgivning for å begrense slikt. Men det tar tid å gi lover. Og så dør mogulen, og den koloss man fryktet så sterkt, vakler på sine leirføtter og faller. Staten kan puste lettet.

Inntil det dukker opp en mogul på ny.