- Møkka lei September When

Nå drar Morten Abel til London HAPPY DAYS: - Det har vært flott å være popstjerne i September When, men nå er jeg lei, proklamerer Morten Abel. Til tross for gode dager legger han ned det suksessrike Stavanger-bandet på toppen av karrieren. Foto: ARNE V. HOEM - Åh, jeg er så møkka lei hele September When, sukker Morten Abel. Han nekter å røpe den egentlige årsaken til at suksessbandet nå splittes, men letter på sløret om de gode dagene som popstjerne, om doprykter og utenlandsfloppen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er åpenbart uka for de store avskjeder. Først tok mor Norge farvel med sitt folk, og nå er det popstjernesjefens tur til å takke av.

- De to store har fått nok, humrer Abel, som med samlealbumet «Absolute The September When - Prestige de la Norvège '89-96» legger ned det som har vært et av 90-tallets største poporkestre her til lands.

Skrangla

- Folk må jo begynne å bli dritlei hele meg, sukker Abel omtrent før vi er kommet i gang. Selv har han fått mer enn nok av September When etter ni år og nærmere 300 000 solgte album.

- Vi har ikke noe mer å bidra med som band. Gruppa ble for tungrodd, for trygg og grei. Spenningen forsvant og hele greia ble en sovepute som det var vanskelig å eksperimentere med.

September When holdt sin foreløpig siste konsert på Rockefeller i Oslo 1. oktober i fjor. På den tida hadde bandet for alvor begynt å skrangle. Den naturlige konsekvensen var at trommis Stene Osmundsen og gitarist Morten Mølster tok seg en «pause». Ikke overraskende ble denne «pausen» av meget permanent karakter.

Sklei fra hverandre

I sommer gikk så de to gjenværende medlemmene, Abel og keyboardist Helge Hummervoll, i studio for å spille inn et par låter til det omtalte samlealbumet. Resultatet var følgende:

- Vi pusla litt et par dager, men feelingen var ikke der. Vi hadde sklidd fra hverandre. Til slutt så vi på hverandre og rista på huet. Begge skjønte at det ikke funka. Der og da var September When historie.

Abel er opptatt av å understreke at det er musikalske faktorer som forårsaker bruddet.

Unikum og dust

- Folk som kjenner deg, beskriver deg som alt fra et gudbenådet unikum til en selvhøytidelig dust. Er du vanskelig å jobbe med?

- Sikkert. Jeg er brennende opptatt av det jeg gjør. Og antakelig litt dust i tillegg.

Morten Abel innrømmer at han er skuffa over at bandet hans mislyktes totalt i utlandet.

- Jeg har jo hele tida trodd at jeg ville bli popstjerne i Italia og ellers i verden. Det må man liksom tro. Denne troen har drevet bandet framover, sier Abel. For ham har det å være en poserende og glamorøs popstjerne vært en naturlig stil.

- Enten er du popstjerne, eller så er du det ikke. Jeg er det - livet ut.

Abel sier rett ut at Norge er for lite for ham.

- Du blir lei av å spille på de samme småstedene fem turneer på rad. Jeg liker store konsertsteder. Dess større dess bedre, sier Abel, som mandag tar konsekvensen av «lille Norge»-problemet. Han pakker like godt sekken og flytter til London.

Hasjrøyker

- Du ble en gang omtalt i musikkbladet Beat som hasjrøyker.

- Det var dårlig gjort av journalisten ...

- Men historiene fra musikermiljøet vil ha det til at ditt dopforbruk til tider har bekymret mange rundt deg.

- Det kan ikke stemme. Da vi var på veien med September When, var vi et uhyre intellektuelt band. Vi leste bøker og spilte spill. Gulleiv (Wee, gruppas bassist, nå i gospelbandet Janne Hagens Gospel Combo) leste litt fra Bibelen, vi lyttet og så leste vi litt bøker igjen. Kult å være popstjerne, vet du.

- Så det du prøver å si er at det ikke var så mye dop forbundet med turnévirksomheten?

- September When var i alle fall ikke noe crackreir. Det var ikke noe mer enn et par hasjbønner i turnébussen, sier Morten Abel og virker usedvanlig klar for å avslutte intervjuet.