Momsreformen kan gi mindre forskning

Med regjeringens momsreform må oppdragsgivere betale moms på kjøp av forskningstjenester. Forskningsmiljøet frykter resultatet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den nye momsreformen trådte i kraft 1. juli. Vi har hørt mye om lavere matpriser som følge av momskutt, men reformen vil på den annen side legge 24 prosent moms på kjøp av tjenester. På lik linje med andre tjenester vil også forskningstjenester fra private institusjoner bli dyrere. Men fremdeles er mye uklart når det gjelder gjennomføringen av det nye avgiftssystemet.

Uklar reform

Ifølge instituttsjef Knut Østmo ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) er det to hovedproblemer med reformen. Det første er at det fremdeles er uklart i hvilken grad forskning blir momspliktig, det andre er at reformen kan gi konkurransevridning.

- Reformen blir et regnskapssystem basert på generell kompensasjon - og ikke konkret refusjon i ettertid - for oppdragsgivernes momsutgifter. Ingenting tyder på at det blir total kompensasjon. Vi er bekymret, sier Østmo til Dagbladet.no..

Konkurransevridning

Med det offentlige som viktigste oppdragsgiver ser TØI faren for at departementer og underliggende etater oppretter flere interne utrednings- og forskningsstillinger.

Dette kan gå på bekostning av eksterne forskningsinstitusjoner, noe som ifølge Knut Østmo ikke er uproblematisk. Av hensyn til den frie og uhildete forskningen frykter han at færre forskningstjenester blir satt ut eksternt. Han vektlegger også utvekslingen av impulser som viktig for forskningsresultatet.

En annen måte det offentlige kan omgå utgiftene på er ved å kanalisere flere forskningsoppdrag gjennom statlige instanser som Forskningsrådet, hvor forskningstjenester ikke er momsbelagt.

- Forskningsinstituttene er opptatt av at reell forskningsvirksomhet som finansieres utenfor Forskningsrådet kan få like betingelser som den som finansieres innenfor. Den nye reformen gir departementet et motiv for å kanalisere flere midler gjennom Forskningsrådet, sier Østmo.

Mindre forskning

Knut Østmo er bekymret for hvorvidt oppdragsgivere vil få en reell kompensasjonen for momsutgifter, eller om økonomiske hensyn vil tvinge oppdragsgivere til å bestille færre forskningstjenester. Han tror en naturlig konsekvens av økt intern aktivitet er mindre forskningsvirksomhet.

Faren er at offentlige myndigheter reduserer kjøp av eksterne forskningstjenester når dette blir 24 prosent dyrere.

- Det er uklart i hvilken grad utrednings- og forskningsmidler blir utsatt for moms, og det varierer i hvilken grad det faktisk gis kompensasjon. Det burde vært en refusjonsordning som ikke gir slike muligheter til tilpasning, sier TØIs instituttsjef.

Frykter mindre samarbeid

Norges Forskningsråd synes i hovedsak at momsreformen er akseptabel, men at den har mindre heldige sider. Bevilgninger fra Forskningsrådet er ikke momspliktige, men problemene oppstår idet samarbeidende institusjoner må betale moms.

- Reformen kan derfor ha uheldige virkninger for samarbeid mellom forskningsinstitusjoner. Og samarbeid er i dag som oftest nødvendig for å få fram gode forskningsresultater, sier Terje Olav Moen, avdelingssjef i Strategiområdet i Forskningsrådet.

I likhet med Knut Østmo frykter også Moen at merkostnader kan føre til mindre forskning.

- Forskningsinstitutter og forskningsparker som arbeider med en blanding av momspliktige og ikke-momspliktige tjenester vil få merkostnader, men vil bare få kompensert en del av dette. Særlig utsatt er institutter med en stor andel offentlig finansiering, som for eksempel innen samfunnsforskning, sier Moen til Dagbladet.no.

Uønsker reform

Forskningsrådet mener momsreformen er forskningspolitisk uønsket. Foruten at den kan virke negativt for forskningssamarbeidet, gir den også forskningsinstitusjonene høyere administrasjonsutgifter.

Forskningsrådet har vært i dialog med regjeringen under utarbeidelsen av reformen. Selv mener rådet at de burde blitt involvert sterkere, og har i høringsuttalelsen bedt om en evaluering av reformen ved årsskiftet som grunnlag for eventuelle justeringer.

- Det er viktig at reformen ikke virker negativt i forhold til å øke omfanget av norsk forskning, avslutter Moen.

Illustrasjonsfoto: SCANPIX<BR>