LEVDE MED OVERGREP:  I 1987 forsøkte psykisk utviklingshemmede Mona (foran) å si fra om at sjefen hadde hatt samleie med henne flere ganger. Kommunen reagerte ikke - og overgrepene fortsatte i 18 år. Her er Mona sammen med moren Rigmor Andreassen og søster Unni Britt Mikalsen.
LEVDE MED OVERGREP: I 1987 forsøkte psykisk utviklingshemmede Mona (foran) å si fra om at sjefen hadde hatt samleie med henne flere ganger. Kommunen reagerte ikke - og overgrepene fortsatte i 18 år. Her er Mona sammen med moren Rigmor Andreassen og søster Unni Britt Mikalsen.Vis mer

Mona ble sexmisbrukt i 20 år

Varslet ble ikke fulgt opp. Overgrepene fortsatte. Og overgriperen fant nye ofre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| HARSTAD (Dagbladet): Først i 2005 ble overgrepene mot de tre sysselsatte kvinnene avslørt veden tilfeldighet. I 2007 ble arbeidslederen ved den skjermede halvoffentlige bedriften Trastad Produkter AS omsider dømt. Trondenes tingrett fastslo at:

• En psykisk utviklingshemmet kvinne var blitt utsatt for ett seksuelt overgrep i 2005.

• En kvinne med en psykisk lidelse var blitt seksuelt misbrukt fra 2001 til 2005.

•Mona, også hun psykisk utviklingshemmet,var blitt seksuelt misbrukt i hele 20 år — fra 1985 til 2005.

Overgrepene mot de to siste skjedde på arbeidsplassen, i deres hjem og andre steder.

Men den rystende dommen har ikke utløst intern evaluering hos verken bedriften eller Harstad kommune.

- Burde blitt stoppetOg Trondenes tingrett berørte ikke den store gåten: Hvordan kunnemassive overgrep pågå på offentlige arenaer i inntil 20 år, utenat noen oppdaget noe som helst?

Dagbladets gransking av politiavhør,kommunens interne saksdokumenter og intervjuer med involverte,avdekker at mange i årevis hadde sterke mistanker mot arbeidslederen.

I et politiavhør fra 2006 fortalte Vigdis Olsen, tidligere sosialassistent i Harstad kommune, at hun og en arbeidsleder ved bedriften varslet kommuneledelsen om mulige seksuelle overgrep mot Mona - og det allerede i1987. Nå tar hun bladet fra munnen: 

- Harstad kommune sviktet Mona. Overgriperen kunne og burde ha vært stoppet allerede i 1987. De tre jentene kunne vært spart, sier Olsen til Dagbladet.

Kokte bortI 1987 fortalte Mona sin sosialassistent at arbeidslederen hadde hatt samleie med henne. Dette hadde skjedd flere ganger i kjelleren på arbeidsplassen. På omtrent samme tid ble Mona og lederen overrumplet tett omslynget på jobb - av en kvinnelig arbeidsleder. Det ble også observert at Mona forsøkte å skjerme sin overgriper, ved å kaste trusa og strømpebuksa i vaskemaskinen.

Olsen og den kvinnelige arbeidslederen valgte å varsle ledere i Harstad kommune om hva de hadde hørt og sett.Varslermøtet fant sted på kontoret til kommunens daværende sosialsjef. Også lederen for kommunens boligtilbud for psykisk utviklingshemmede var med på varslermøtet, opplyser varslerne til Dagbladet.

Men - varslingen skal ikke ha blitt fulgt opp med gransking. Politiet ble ikke kontaktet. Monas foreldre og verge ble ikke informert.
Saken «kokte bort i kålen,» sa den ene varsleren i politiavhør 20 år seinere.

Mistenkelige episoder- Kommunens ledere valgte å tro på overgriperen, framfor på Mona. Det er vel sånn det ofte er. Den sterkeste får mer gehør enn den
svakeste. Kommunens ledelse burde stått hardere på. Jeg også burde ha gjort mer. Men etter møtet med ledelsen, prøvde jeg å skyve det hele litt vekk, sier Vigdis Olsen.

Men Dagbladets intervjuer og politiavhørene viser at ansatte og ledere merket seg enda flere mistenkelige episoder de neste 18 åra:

•Varslermøtet kom overgriperen for øre. Han gikk rasende til daglig leder i bedriften, og ville ha seg frabedt slike anklager.

•Daglig leder forteller Dagbladet at arbeidslederen «i alle år» siden1987 hadde en uvane med å kjøre enkelte kvinnelige brukere hjem på fritida. Dette advarte daglig lederstadig imot.

•En kvinne i kommunens hjelpeapparat hadde «med jevne mellomrom» i 2004 og 2005 sett arbeidslederen kjøre én av de psykisk utviklingshemmede kvinnene hjem. Han ble observert gående inn til henne «mer enn fem ganger».

• En kvinnelig arbeidsleder stusset over at en utviklingshemmet kvinne ved bedriften «stadig» var i arbeidslederens bil, og at han «brukte så mye av fritida» på henne.

•Samme arbeidsleder hadde spesielt reagert på at han én gang hentet kvinnen på flyplassen midt på natta. Ved et annet tilfelle skal han ha kjørt hjem til henne med vann, «da hun sto i dusjen og ikke hadde fått skylt av seg.»

•En annen kvinnelig arbeidsleder - som var med på varslingen i1987 - ble i 2004 stående og vente påtakelig lenge utenfor toalett på jobb. «Hvem er det som er her så lenge?» spurte hun, ifølge et politiavhør. Da kom arbeidslederen og Mona ut.

Etter hva Dagbladet kjenner til førte ingen av disse episodene til at det ble slått alarm. Ei heller til at pårørende ble varslet. Ingen hendelser synes registrert i Monas kommunale saksmappe, som Dagbladet har fått tilgang til.

Det var først da Monas venninne forsnakket seg i 2005, at Monas mor politianmeldte mannen - og overgrepsskandalen ble rulletopp av politiet. I 1999 ble også en leder ved en annen skjermet bedrift eid av Harstad kommune, dømt for overgrep mot en psykisk utviklingshemmet kvinne. Ingen av sakene er formelt evaluert av Harstad kommune.

- De feies under teppet. Det blir helt galt. For det er klart det må være mye å lære av disse sakene. Men det er aldri for seint å lære,sier varsler Vigdis Olsen.

Husker ingentingTanken på at 20 års overgrep mot psykisk utviklingshemmede Mona kunne vært stanset, og at de to neste ofrene kunne vært spart, gjør dypt inntrykk.

- Hvis jeg var i posisjon til gjøre stanse overgrepene, er det rett og slett for jævlig. Dette handler jo om utslåtte, sårbare
folk, som er avhengig av at noen tar i et tak for dem. Det er midt i kjernen av det vi jobber med, sier Per Aandahl, tidligere
sosialsjef i Harstad kommune.

Aandahl, som i dag er rådgiver i det statlige barnevernet, Bufetat, sier han ikke husker varslermøtet i 1987. Men han betviler ikke at
varslerne har rett - at det var ham de varslet.

- Jeg må bare spekulere. Jeg kan ikke ha sett alvoret eller rekkevidden i saken. Retningslinjene er klare på at det skal reageres mot
mistanker om lovbrudd. Spesielt når det gjelder barn og psykisk utviklingshemmede. Å ikke reagere strider mot min måte å tenke på, sier Aandahl.

Han mener det offentlige bør evaluere saken, med tanke på å sikre systemer som ivaretar rettssikkerheten.

Varslerne oppgir også at den daværende lederen for boliger for personer med utviklingshemming, Henny K. Solbjørg, var med på varslermøte. Solbjørg er i dag fagansvarlig for vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad, og forsker på psykisk utviklingshemmede og aldring.

Solbjørg bekrefter overfor Dagbladet å ha vært med på et møte om overgrepsanklagene rundt 1987, men viser til at sosialkontoret var «faglig og administrativt ansvarlig».

Husker litt- Jeg kan dessverre ikke huske hvem som var til stede på møtet og hva som ble sagt. Etter dette møtet hørte jeg ikke mer om saken. Jeg vet ikke hvordan saken ble behandlet videre, og hva konklusjonen ble, skriver hun i en e-post til Dagbladet.

Etter at hun sluttet i kommunen i 1990, har hun ikke hørt om saken.

- Ut fra de opplysningene du viser til og hvordan saken endte, er det beklagelig at den ikke ble fulgt opp bedre ved mistanke første gang. Fordi jeg ikke var mer involvert i saken vet jeg ikke hva jeg kunne gjort mer, skriver hun.

Etiske dilemmaer er noe vernepleiere svært ofte støter på i sin yrkesutøvelse. Denne saken er det helt klart noe å lære av.

Høyskolelektoren har ikke besvart Dagbladets oppfølgingsspørsmål, bl.a. om hun føler seg medansvarlig for at ingenting ble gjort i 1987.

BER OM EVALUERING:  Tidligere sosialsjef Per Aandahl husker ikke at han ble varselt om overgrep fra 1987, men går ut fra at Dagbladets opplysninger er korrekte.
BER OM EVALUERING: Tidligere sosialsjef Per Aandahl husker ikke at han ble varselt om overgrep fra 1987, men går ut fra at Dagbladets opplysninger er korrekte. Vis mer