FOR/ETTER: Satelittbilder fra NASA viser det 250 kvadratkilometer store islaket løsne fra Grønland. Nå er det på drift, men er neppe noen fare for oljeinstallasjoner eller skip ute i de store havene. Foto: NASA/AP/SCANPIX
FOR/ETTER: Satelittbilder fra NASA viser det 250 kvadratkilometer store islaket løsne fra Grønland. Nå er det på drift, men er neppe noen fare for oljeinstallasjoner eller skip ute i de store havene. Foto: NASA/AP/SCANPIXVis mer

Monsterisflak løsnet fra Grønland

Neppe særlig farlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
Et enormt isflak har brukket løs og drevet til havs fra Petermannbreen nordvest på Grønland. Flaket er det største som er kommet i drift på nesten 50 år.

Det utgjør likevel neppe noen trussel mot oljeinstallasjoner eller skipsfart, sier den canadiske iseksperten Trudy Wohlleben. Det vil ta opp til to år før flaket forlater Arktis, og vil trolig dele seg opp i mindre biter før den tid, mener hun.

- Isflaket måler omtrent 250 kvadratkilometer, het det på den britiske rikskringkastingen BBCs nettsider torsdag. Ifølge USAs romfartsadministrasjon NASA er det omtrent en firedel av den flytende isbremmen på Petermannbreen som nå har løsnet.

Gigantisk Trudy Wohlleben oppdaget det gigantiske isflaket i forrige uke, da hun studerte data fra en av NASAs satellitter. Fagfolk sier sist et så stort flak - fire ganger så stort som Manhattan - kom drift i Arktis, var i 1962.

Wohlleben mener flaket vil bli brutt ned i mindre stykker før det når skipsleiene utenfor Labradorkysten i Newfoundland i Canada.

- I løpet av de neste ett til to årene kan det være framme ved den canadiske østkysten, anslår hun.

Men i motsetning til forholdene for rundt et århundre siden, som for eksempel da passasjerskipet Titanic gikk på et isfjell og sank i 1912, har de fleste fartøyer nå utstyr som advarer dem om slike farer i god tid. Flaket fra Grønland er derfor neppe særlig farlig.

Årsaker Fagfolk tror at global oppvarming kan ha bidratt til at flaket brakk løs fra breen på Grønland. Men sterke havstrømmer og arktiske vinder kan også ha bidratt, sier disse ekspertene ifølge nyhetsbyrået AFP.

Trudy Wohlleben nekter å la seg trekke inn i denne debatten. Men norske Pål Prestrud ved Cicero, senter for klimaforskning, sier til AFP at varmere vann kan være den direkte årsaken til at flaket løsnet.

Prestrud påpeker at man kan se lignende fenomener rundt hele den grønlandske kysten. Isbremmer går i oppløsning, breene trekker seg tilbake mot innlandet raskere og raskere, og den totale ismassen minsker, sier han.
NTB