Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Monsterjakten

Flere innenfor fredsbevegelsen opplever følgende dilemma: De håper krigen de er imot, varer lenge, fordi det kan forhindre USAs jakt på stadig nye monstre å ødelegge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«OVERALT hvor frihet og uavhengighet har utfoldet seg eller vil utfolde seg, der vil Amerikas hjerte være, hennes velsignelser og hennes bønner. Men hun går ikke til utlandet på leting etter monstre å ødelegge.» Slik formulerte USAs utenriksminister John Quincy Adams seg i 1821. Adams, som ble president i 1825, regnes som grunnleggeren av en utenrikspolitisk linje som USA styrte etter fram til Woodrow Wilson, president fra 1912 til 1920. Han mente USA ikke bare burde være et lysende eksempel for resten av verden. Det lysende eksempelet burde aktivt spres gjennom utenrikspolitikken.

I IRAK HAR dagens president, George W. Bush, funnet sitt monster, og hans mektige krigsmakt er i ferd med å ødelegge det. Bak angrepskrigen ligger en fersk doktrine utviklet av Bush-administrasjonen og gjort kjent i fjor vinter. I korthet slår den fast at USA aldri kan tillate noen makt å true det amerikanske hegemoniet, og at USA har suveren rett til å slå til også mot antatte framtidige trusler mot sitt hegemoni eller sikkerhet. Det siste går under betegnelsen «preemptive strike» - forkjøpsangrep på godt norsk. Doktrinens ivrigste talsmenn sitter ikke i det amerikanske utenriksdepartementet, men i forsvarsdepartementet Pentagon. Forsvarsminister Donald Rumsfeld og viseforsvarsminister Paul Wolfowitz brenner for et USA som bruker sine militære muskler uten hensyn til internasjonal opinion, egne allianser eller folkeretten - når nasjonale interesser krever det.

TESTEN PÅ OM doktrinen har noen framtid, står nå i Irak. En kjapp og overveldende seier vil styrke de nykonservative haukene Rumsfeld og Wolfowitz. På samme måte som USAs suksessrike lynkrig i Afghanistan banet vei for felttoget mot Irak, vil en lynseier i Irak kunne befeste Rumsfeld og Wolfowitz' innflytelse og bane vei for nye forkjøpsslag i framtida. Dette er også noe Norges ellers forsiktige statsminister Kjell Magne Bondevik ser og advarer mot.

- Ønske om regimeskifte er ikke god nok krigsgrunn, verken mot Irak eller mot andre land i framtida, sa Bondevik på en pressekonferanse nylig. Han lovet å framføre advarselen til president Bush direkte når de møtes - om det nå blir i Washington eller Oslo i mai.

OGSÅ fra kretser dypt inne i Det republikanske partiet, kretser med mer akademisk og utenrikspolitisk bagasje enn George W. Bush, høres advarslene. «Skal USA definere sin sikkerhet ut fra å forhindre framveksten av hvilken som helst stormakt? Dette vil gjøre USA til verdens politimann og til slutt vende de fleste andre nasjoner mot landet. Det ville utarme Amerikas ressurser og psykologiske balanse om permanente intervensjoner og korstog ble en definerende karakteristikk av amerikansk utenrikspolitikk.» Dette skrev tidligere utenriksminister Henry Kissinger i boka «Does America need a foreign policy?». Kissingers bok kom noen måneder før 11. september 2001. George W. Bush, som inntil da hadde snudd ryggen til resten av verden, satte kursen inn på den veien Kissinger advarer mot. Og Wolfowitz og haukene i hans krets pekte umiddelbart på Irak som det første monsteret som måtte ødelegges - selv før Afghanistan kom på bordet.

FORDI FELTTOGET i Irak er en prøvestein for en hel doktrine, og fordi Bush selv allerede har utpekt flere monstre i den såkalte «Ondskapens akse», er den internasjonale fredsbevegelsen satt i et smertefullt dilemma. Krigen med all dens gru for det irakiske folk er utløst, og det mest humane håp er en rask avslutning av felttoget i Irak. Etter tre ukers krigføring i Irak står nå de amerikanske styrkene inne i Bagdad. Framrykkingen har gått raskere enn selv amerikanske militære planleggere forventet. På slagmarken ser det dermed ut til at haukene kan innkassere en ny seier, men fortsatt gjenstår mye før USA kan kalle Irak-felttoget en suksess.

EN SLIK suksess vil, sett med Rumsfelds øyne, bli et argument for fortsatt global jakt på monstre å ødelegge, med de lidelser, den globale spenning og de store farer det vil medføre. Derfor kan det kyniske håp om at den videre krigen i Irak ikke går så glatt som USA og Storbritannia ønsker, på sikt være det mest humane for verden og for USA. Et slik scenario kan være det som stanser bevegelsen mot det John Quincy Adams mente ville bli konsekvensen av et USA på konstant korstog: «Hun vil bli diktatoren i verden. Hun vil ikke lenger være hersker over sin egen ånd.» Eller med andre ord: Hun vil selv bli monsteret.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media