(Dagbladet): Hils på Djupedalia engeri, en cirka fem meter lang svaneøgle som patruljerte rundt i havet på jakt etter blekksprut i slutten av juratida for rundt 150 millioner år siden.

Dyret er det første - og så langt eneste - medlemmet av en gruppe marine reptiler oppkalt etter SV-politiker Øystein Djupedal og ble funnet i en fjellside på Svalbard i 2009 av paleontolog Jørn Hurum.

- Jeg var «hvileretten» under et arrangement for blant annet universitetsledelsen på Grand Hotel for noen år siden, og holdt et lite populærvitenskapelig foredrag om det jeg dreiv med, sier Hurum, og forklarer hvorfor navnsettingen fant sted.

- Jeg avsluttet med å si at budsjettet var på 1,2 millioner kroner. Også reiser Djupedal - som var kunnskapsminister på den tida - seg, og sier «om du har budsjettet på bordet mitt i morgen, fikser jeg pengene», fortsetter Hurum. Og slik gikk det.

• Les også: «Det er en enorm hodeskalle!»

- Du er en dinosaur Svaneøgler karakteriseres blant annet av den lange halsen, de store luffene og det lille hodet. Djupedalia er egentlig «en ganske standard utgave av dyret», sier Hurum, som i dag publiserer det første volumet med vitenskapelige artikler fra Svalbard.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den skiller seg ikke så veldig ut fra mange andre svaneøgler, og er verken spesielt feit eller har en særlig lang hals. Men den har likevel noen trekk i luffene, skallen og ryggvirvlene, som gjør at vi mener det er en helt ny art, sier Hurum.

Djupedal selv sier han ble overrasket over æren.

- Jeg fikk beskjeden i går, og det er fryktelig moro, selv om jeg er usikker på om jeg fortjener det. Kona sa at det egentlig passet ganske bra, «du er jo en dinosaur». Hun synes jeg begynner å bli gammel, ler Djupedal, som nå er fylkesmann i Aust-Agder.

SV-politikeren sier han har fulgt utgravingene på Svalbard tett etter at han donerte millionen.

- Jeg syntes at det var viktig å gi litt penger, slik at de kunne få det til, sier Djupedal, og fortsetter:

- Alle funnene på Svalbard setter Norge på kartet, og sørger for å få opp interessen for naturvitenskap og realfag.

Drapsmaskin Djupedal er ikke den eneste som denne helga får en øgle oppkalt etter seg. Den andre delen av navnet, «engeri», er etter Øyvind Enger, en av de mange frivillige som har deltatt på utgravingene de siste åtte åra.

- De har brukt åtte somre - sine egne ferier - på å grave der oppe. De er ikke akademikere, så å bli sjuendeforfatter på en artikkel er ikke så viktig. Så jeg tenkte at å gi øglene navn etter dem, er en god måte å ære på, sier Hurum.

Andre eksempler inkluder Spitrasaurus wensaasi, en svaneøgle med tre meter lang hals, som kalles opp etter Spitsbergen Travel og øglegraver Tommy Wensås, mens den velkjente drapsmaskinen «Predator X» døpes Pliosaurus funkei etter ekteparet Bjørn og May-Liss Funke.

Helgas publisering av hele 18 artikler, med like mange forfattere, i tidsskriftet Norwegian Journal of Geology tar for seg alt fra geologi, kjemi og mikrofossiler, til seks nye arter marine reptiler.

14 millioner år med evolusjon Det inkluderer tre svaneøgler, to fiskeøgler og én pliosaur. Totalt har de samlet inn fossiler fra 37 individer, men det er trolig flere som tilhører samme art.

- Vi har nok materiale til enda et volum med artikler. Dette er bare starten, og det vil ta minst 10 år før vi er ferdige med alt. Først da kan vi få det store bildet av evolusjonen til disse dyrene, og hvordan de levde. Ingen har tatt for seg grensen mellom Jura- og Krittida så grundig som det vi gjør. Svalbard er et helt unikt sted for dette, sier Hurum.

Det går 14 millioner år mellom fossilene Øglegraverne har funnet lengst nede i fjellsiden på Svalbard, og de som ligger øverst. Allerede nå begynner de å se evolusjonære trender.

- For svaneøglenes del ser vi to grupper: De med ekstremt lange halser, og de med en halvlang hals. De siste ser ut til å få en ekstra finger, noe som er veldig kult. Fiskeøglene fikk en sjette finger slik at luffen ble bredere og de kunne svømme bedre. Men slår du opp i en lærebok, ser du påstanden om at det ikke var tilfelle hos svaneøglene. Men vi har dem! Og vi har ikke bare ett «freak»-individ med seks fingre, men tre individer, sier Hurum.

- For fiskeøglenes del, ser vi at de beholder kroppsstørrelsen, men at fram- og bakluffen reduseres. Antakelig er dette fordi kroppen ble mer effektiv til å svømme, forteller han.

- Viktig forskning Verden var et annerledes sted i jura- og krittiden, og Grønland lå blant annet mye nærmere Norge enn i dag. Havet disse dyrene levde var derfor ganske avskjermet fra omverden, og veldig lite er kjent om dem fra før. Arktis er svært ugjestmildt og vanskelig å jobbe i, og få - om noen - steder har så gode fossilforekomster av denne typen som Svalbard.

Det massive arbeidet utgjør derfor et stort og viktig skritt i kunnskapen om dem, sier dr. Peggy Vincent ved Naturhistorisk museum i Stuttgart til Dagbladet.

- Fossiler av marine reptiler fra så lang nord er ekstremt dårlig representert i museer, sammenliknet med levninger fra sørligere strøk som Storbritannia og Nord-Amerika. Derfor er dagens forståelse av hvordan de så ut, og hvordan de levde i de kalde omgivelsene, svært dårlig, sier Vincent.

- Disse nye rapportene kommer til å fortelle oss masse om hvordan de tilpasset seg omgivelsene, og føre til økt kunnskap om den evolusjonære historien til disse skapningene, sier Vincent, en ekspert på marine reptiler.