KOM TIL RETTE: Syv år gamle Alice kom tilbake til Sverige for ett år siden etter å ha vært bortført av sin far i Kambodsja i mer enn mer enn ett år. Her på flyplassen sammen med tanta Anna (t.v.) og mora Maria (t.h.). Foto Jonas Ekstrømer / SCANPIX
KOM TIL RETTE: Syv år gamle Alice kom tilbake til Sverige for ett år siden etter å ha vært bortført av sin far i Kambodsja i mer enn mer enn ett år. Her på flyplassen sammen med tanta Anna (t.v.) og mora Maria (t.h.). Foto Jonas Ekstrømer / SCANPIXVis mer

Mor bortfører oftest barna

- Verre enn om barnet hadde blitt drept.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Så langt i år har elleve barn blitt bortført fra Norge, ifølge Justisdepartementet. Barna er fordelt på ni ulike saker.

Dette er en markant nedgang fra de forrige årene. Totalt ble 37 barn kidnappet i fjor, og dette var fordelt på 20 saker. I 2007 og 2006 var tallene enda høyere, henholdsvis 50 barn fordelt på 35 saker og 57 barn fordelt på 37 saker.

- Vi har lagt merke til at både antallet saker og antallet barn har gått ned, uten at vi har noen forklaring på hvorfor dette er, sier Thea Baastad, seniorrådgiver i sivilavdelingen i Justisdepartementet, til Dagbladet.no.

- Det har vært mye mer medieomtale om bortføring av barn, og dette kan ha hatt en innvirking. Ellers håper vi at det har noe med nettsiden vår Barnebortføring.no å gjøre, at folk er mer bevisst på hva de risikerer når de bortfører barn. Uansett er vi veldig glade for trenden.

Misvisende statistikk
Interesseorganisasjonen Familiestiftelsen 15. mai mener statistikken er misvisende og at det ikke er noen grunn for å tro at tallene virkelig går ned.

- Det er enkelte foreldre som rett og slett ikke orker å ta opp kampen, sier generalsekretær Arnstein Øyslebø til Dagbladet.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De er altfor langt nede. Da kommer de ikke med i statistikken heller, så vi stiller spørsmålstegn ved den. De fleste av bortføringssakene bunner i barnefordelingssaker, og det er ingen tegn til at det er færre av disse nasjonalt i Norge. Siden internasjonale ekteskap også er økende, er det heller ingen grunn til å tro at det skal bli færre bortføringer.

Mor tar med barn til hjemlandet
Seniorrådgiver i Justisdepartementet, Thea Baastad, tror også at økt internasjonalisering i samfunnet innebærer en økt risiko for barnebortføring. Hun sier det varierer om det er mor eller far som tar med seg barna til hjemlandet.

- Før var det ofte samværsfedre som forsvant med barna. Nå har trenden snudd litt, og det er ofte mor som tar med seg barna og flytter til sitt opprinnelige hjemland. Tallene vi har fra Norge er ikke helt sammenfallende med dette, men globalt er det nok den store trenden, sier Baastad.

- Når barnet har bodd hele livet i ett land og mor for eksempel bare har bodd fire til fem år i landet, kan hun føle det naturlig at hun kan ta med seg barnet til hjemlandet dersom et forhold avsluttes. Men barnet har sitt miljø og bosted i Norge, og norske regler er avgjørende for om hun kan gjøre dette. Barnet skal ikke utsettes for denne konflikten mellom foreldrene, og samværsordningen må gjøres på en riktig måte.

Småbarn bortføres oftest
Ifølge Justisdepartementet er en barnebortføring når et barn tas ulovlig ut av landet i strid med foreldreansvaret til en av foreldrene, eller når barnet holdes tilbake i utlandet etter lovlig ferieopphold eller samvær.

Statistikken ovenfor inneholder ikke tilfeller når barn blir kidnappet av fremmede.  

Baastad sier at alderen på barna som blir bortført varierer fra spedbarn til 16 år. Som oftest er barna i barneskolealder eller under.

- Verre enn om barnet ble drept
Ingen av barna i årets saker er returnerte til Norge ennå. Slike ting kan ta tid, og sju av fjorårets 20 saker pågår fremdeles. Av de 13 avsluttede sakene endte elleve med retur av barnet eller barna til Norge. Øyslebø mener at å ha et bortført barn er noe av det verste som kan skje et menneske.
 
- Det er helt forferdelig. Det verste er at du ikke vet om du noen gang får se barnet igjen. Jeg har truffet en del mødre og fedre som begynner å strigråte bare man snakker om emnet, de har kanskje ikke sett barnet på ni år, sier Øyslebø.

- Det er antagelig verre enn om barnet hadde blitt drept. Man vet at de lever og puster, men har ikke lov eller anledning til å treffe dem.

Bortføres til vestlige land
Ifølge Baastad er det en overvekt av bortføringer til vestlige og europeiske land.

Disse landene er ofte tilsluttet Haagkonvensjonen, som gjør at de har særlige retningslinjer å forholde seg til for hvordan saker om barnebortføring skal håndteres.

Dersom landet barnet er bortført til ikke er tilsluttet barnebortføringskonvensjoner, kan det ta lengre tid og være vanskeligere å få barnet hjem.

Dagbladet.no skrev tidligere i dag om den norsk-marokkanske OL-vinneren Khalid Skah som kidnappet sine to norske barn. Etter en dramatisk flukt fra Marokko kom de hjem til mor etter to og et halvt år.

- Marokko er ikke tilsluttet Haagkonvensjonen, og da har landet ingen internasjonale forpliktelser på dette rettsområdet, sier Baastad, og understreker at hun ikke er kjent med og ikke uttaler seg om den konkrete saken i Marokko.

- Den gjenværende forelder kan ikke be om konvensjonsbistand, saken må derfor løses etter marokkansk rett og i overensstemmelse med marokkanske myndigheter.

Kritisk til norske myndigheter
Øyslebø er kritisk til norske myndigheter, og mener de ikke gir nok informasjon til foreldre som står ovenfor barnebortføringer.

- De viktigste beslutningene tas i de første ukene, og det er essensielt at foreldrene får god informasjon tidlig, sier Øyslebø.

- Man må få vite i hvilken grad landet er tilsluttet Haagkonvensjonen, få informasjon om det juridiske aspektet ved saken, og alternativene man har. Det er ulikt fra land til land, men i mange land er det fullt lovlig å rett og slett hente barnet hjem. Vi har flere eksempler hvor foreldrene har gjort dette med stor suksess, og det gir ikke myndighetene informasjon om.