Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mor dømt for å krenke datterens rett til privatliv

Nå varsler kvinnens advokat John Christian Elden at de vil ta klage Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

DØMT: Høyesterett slår fast i at den 49 år gamle kvinnen krenket datterens rett til privatliv da hun publiserte bilder og opplysninger på en åpen Facebook-siden. Foto: DENIS CHARLET / AFP / NTB scanpix
DØMT: Høyesterett slår fast i at den 49 år gamle kvinnen krenket datterens rett til privatliv da hun publiserte bilder og opplysninger på en åpen Facebook-siden. Foto: DENIS CHARLET / AFP / NTB scanpix Vis mer

I 2017 la den 49 år gamle kvinnen ut flere bilder av sin sju år gamle datter på en åpen Facebook-side hun administrerte.

Facebook-siden ble brukt som et forsøk på å få datteren tilbake fra barnevernet, og vist blant annet sjuåringen gråtende.

Høyesterett forkastet anken

Hun publiserte også en rekke meldinger om barnevernsansatte, blant annet innlegg hvor hun skrev at hun visst hvor saksbehandleren bodde og at hun kjente «mange folk som sikkert vil stikke innom henne».

Kvinnen ble først dømt i Nord-Troms tingrett høsten 2018. Hun ble igjen dømt i Hålogaland lagmannsrett til å betale en bot på 12.000 kroner i april.

«At barnet som sjuåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke seinere reaksjoner for eksempel i ungdomstida», het det i dommen fra lagmannsretten.

Saken ble anket inn for Høyesterett, som nå har forkastet anken. Dermed blir dommen fra Hålogaland lagmannsrett stående.

I dommen fra Høyesterett slås det fast at bildene og videoklippene viser den sju år gamle jenta i sårbare situasjoner.

«Jeg mener at denne informasjonen, som den tiltalte la ut på Facebook-siden, var svært sensitiv og privat og klart omfattet av begrepet 'privatlivets fred'», heter det i dommen.

Vil ta saken til EMD

Høyesterett påpeker også at publiseringen av de sensitive bildene ikke var gjort som et ledd i et offentlig ordskifte knyttet til barnevernets metoder, men i all hovedsak som virkemiddel i kvinnens egen kamp mot barnevernet. Derfor, sier Høyesterett, må også ytringsfriheten vike.

«Denne kampen var viktig for A (tiltalte), men den kunne og burde vært ført uten å blottlegge privat og sensitiv informasjon om den svært unge datteren hennes», heter det i dommen.

«Større frihet på dette området vil potensielt kunne få store negative konsekvenser for unge i en sårbar situasjon - som da lett vil kunne bli offer for press fra foreldre for å stå fram og kritisere barnevernet».

Kvinnens forsvarer, John Christian Elden, er overrasket over avsnitt 25 i Høyesteretts avgjørelse, som slår fast at «verken datteren eller moren kan samtykke til handlingene med den virkningen at offentliggjøringen ikke vil være rettsstridig».

- Avsnitt 25 er overraskende ved at verken barnet eller vergen kan avgjøre hva som skal legges ut på Facebook, men at politiet skal gjøre det for dem. Moren og datteren har varslet at de vil klage Norge inn for EMD (Den europeisk menneskerettighetsdomstolen, journ.anm.) for brudd på deres rett til å bestemme over eget privatliv og brudd på ytringsfriheten. Dette blir en spennende avklaring, skriver Elden i en SMS til Dagbladet.

- Barns privatliv er vernet

Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, mener Høyesteretts avgjørelse peker på noe som ikke har vært like klart for alle.

- Barns privatliv er vernet, selv om foreldre har sterke egeninteresser i å bruke informasjon fra barnets privatliv til å gjøre det de mener er riktig, sier Kierulf til Dagbladet.

Hun peker på at det i denne saken handler om to menneskelige verdier som noen ganger kommer i konflikt. Personvernet på den ene siden, ytringsfriheten på den andre.

Med andre ord: Barnets privatliv mot morens ytringsfrihet.

- Er det mulig for moren å få ytret seg om det hun synes er viktig, uten å bruke kompromitterende opplysninger fra barnets privatliv? Høyesterett mener at det er det. Man kan si fra om man mener er viktig, på den måten man vil, men det går en grense når andres frihet gås for nære, sier Kierulf.

- Tenk over hva man publiserer

Kvinnen anket saken til Høyesterett over lovanvendelsen. Kvinnens advokat John Christian Elden har tidligere sagt at Høyesterett tok saken til prøving fordi den er prinsipiell og skulle prøve menneskerettighetene ved ytringer og foreldre rett til å handle på vegne av sin barn.

Rent generelt sier Kierulf at man kan tenke over at det som legges ut fra et barns liv, selv om det kan være gøy både for foreldre og barn i øyeblikket, er noe man mister kontroll over og som lever videre i offentligheten på egen hånd.

- Den identiteten man får digitalt, som varer mye lenger enn den analoge og som tar andre veier enn de man er klar over, den er man med på å skape for sitt barn, sier Kierulf.

- Dette er ikke nødvendigvis noe som tilsier at man aldri skal dele noe fra barnets liv og bidra til å forme den digitale identiteten, men barn har et eget privatliv og en egen ytringsfrihet. Man må tenke på i hvilken måte man ivaretar dette når man legger ut slike bilder.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media