- Mor sulter ihjel

- Min mor sulter i hjel. Det virker som om kommunen driver aktiv dødshjelp, sier Anne Marie Jersin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MOSS (Dagbladet): Moren, Jenny Martinsen, bor på Melløs Bo- og Servicesenter i Moss. Datteren er bosatt i Danmark og er derfor ekstra bekymret for morens vel når hun ikke selv kan følge opp hver dag. Hun har ikke tillit til hjemmesykepleien i Moss kommune.

Da hun sist kom på besøk fra Danmark, veide moren bar 34 kilo. Moren hadde også bryst- og ryggsmerter som følge av lungebetennelse. En og en halv uke seinere var hun nede i 32 kilo.

- De har påstått at mor var oppe i 38- 39 kilo, men jeg har funnet henne mye tynnere når jeg kommer på besøk. Mor får mat påsmurt, men hva hjelper det når den står pent innpakket i kjøleskapet, hun må jo spise den! Hvem tror at hun har overskudd til å gå og hente den? spør Jersin.

- I nesten to år har jeg prøvd å få en ordning så hun kunne fått varm mat brakt ned til seg fordi hun ikke orker gå opp i spisestua. Men prinsippet er at man skal gå opp selv. De siste to månedene er hun blitt utrolig mye tynnere. Det er forferdelig å være pårørende og bo så langt unna, sier Anne Marie Jersin, som reiser så ofte hun kan på besøk til moren i Moss.

- Jeg føler meg ikke trygg. Da hun var syk, respekterte pleierne at hun ikke orket mat, men man må jo spise selv om man er syk, for å bli frisk. Jeg har også opplevd en uerfaren pleier som uttrykte at hun ikke hadde tid til å gi henne verken vått eller tørt.

For mange pleiere

Jersin er oppgitt over mengden ulike pleiere som er innom moren i løpet av ei uke.

Dagbladet talte antall tilfeldige pleiere ei uke og kom fram til 17.

- Det myldrer av dem her - og det er forskjellige pleiere fra morgen til aften. Jeg vil ha et begrenset antall pleiere her, så den ene vet hva den andre gjør, sier Jersin.

Etter halvannen ukes besøk må hun nå reise tilbake til Danmark der hun frilanser i helsevesenet. Hun synes forskjellene på Danmark og Norge er rystende store, og fatter ikke hvordan Norge med alle oljemilliardene ikke har råd til å ta bedre vare på sine gamle.

- Jeg ønsker en verdig avslutning på livet for min mor, ei hånd å holde i og noen som har tid til henne. Ikke at hun skal sulte i hjel.

Moren har bodd på Bo- og Servicesenteret i en omsorgsbolig i nærmere 27 år, og Jersin vil at moren skal fortsette å bo der - etter morens eget ønske. Dette fordi hun mener at på et sykehjem vil moren heller ikke kunne få mat mellom de faste måltidene.

Graverende

Jenny Martinsens verge i Moss, advokat Marit Winnem, har sendt et brev til Fylkesmannen i Østfold der hun retter spørsmål om hvem som har ansvar for at Jenny Martinsen spiser.

- Det er graverende at Jenny Martinsen nå er nede i 32 kilo. Hun har besøk av hjemmesykepleien flere ganger i døgnet, likevel fant datteren henne inntørket og avmagret i fjor sommer da hun kom på besøk, sier advokat Winnem til Dagbladet.

- Datteren har funnet ulltepper og undertøy med rester av avføring som ikke er skylt. Hjemmesykepleien sier det ikke er deres jobb, men hvem skal da gjøre det? spør hun.

- Får oppfølging

Frithjof Bull, forvaltningssjef for helse og sosial i Moss kommune, kan ikke kommentere denne konkrete saken på grunn av taushetsplikten, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- Når vi ser at en hjemmeboende har et ernæringsproblem, gjør vi det vi kan for å motivere beboeren til å spise. For eksempel tilbyr vi såkalt ønskekost og er i nærheten i tidsrommet det er aktuelt å spise.

- Men i dette tilfellet har problemet vært at selv om maten har stått nydelig påsmurt i kjøleskapet, så har ikke 94-åringen spist?

- Kommunen har ingen mulighet til å pålegge tjenesteyterne å tvinge våre brukere til å spise.

- Får hver beboer det de har krav på?

- Ja, det er et rettskrav, og vi legger vekt på at de som ønsker å bo hjemme, har rett til å bo hjemme så lenge de selv ønsker. De får oppfølging hele døgnet og hjelp til personlig hygiene, mat, og medisiner.

- Jenny Martinsens datter reagerer på at moren ble satt på venteliste på akuttplassering på sykehjem i den kritiske helsetilstanden hun var i?

- Ser vi et ernæringsproblem av alvorlig karakter, er sykehuset rette medisinske instans. Et sykehjem gir ikke akuttbehandling.

- Er det mulig å begrense antallet pleiere for hver bruker?

- Hjemmesykepleien arbeider i turnus, det er ikke til å unngå at det blir en del forskjellige mennesker i løpet av et døgn, sier Bull.