Mor Teresa mistet Gud

Var plaget av ensomhet og tvil i nærmere 50 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HUN ER EN AV verdens største katolske helter, på vei til å få helgenstatus, et forbilde for millioner av kristne og humanitært engasjerte verden over.

Nylig publiserte brev forteller en ny og annerledes historie om Mor Teresa (1910 - 1997).

Hele sitt liv i slummen i Calcutta var hun plaget av en følelse av forlatthet, av ensomhet og tvil. Rett etter at hun fikk kallet om å arbeide blant de aller fattigste, forsvant den nærheten til Gud som førte til at hun startet Missionaries of Charity i slummen i 1950.

- Vær så snill å be for meg spesielt så jeg ikke ødelegger Hans arbeid og så Han viser seg - for det er et slikt fryktelig mørke inni meg, som om alt var dødt. Det har vært slik mer eller mindre siden jeg startet «arbeidet», skrev hun til sin skriftefar, den lokale erkebiskop Ferdinand Périer, i 1953.

Noen år senere uttrykte hun seg på denne måten:

- Slik en dyp lengsel etter Gud, og, frastøtt - tom - ingen tro - ingen kjærlighet - ingen iver. [Å redde] sjeler tiltrekker ikke - Himmelen betyr ingenting - be for meg vær så snill, så jeg fortsetter å smile til Ham på tross av alt.

FORFATTER OG PASTOR Brian Kolodiejchuk drøfter Teresas tro og tvil inngående i boken Mother Theresa: Come Be My Light, som kommer tidlig i september.

Magasinet Time har i neste utgave en lengre artikkel om boken, med flere utdrag.

Kolodiejchuk er postulator (saksframfører) i helligkåringsprosessen av Mor Teresa, og møtte henne for første gang i 1977. Han ble senere medlem av Missionaries of Charity Fathers da de ble grunnlagt i 1984.

Ifølge Kolodiejchuk forsvant Teresas kontakt med Jesus plutselig, på tross av at hennes bånd og kommunikasjon med Gud var svært omfattende rett før hun grunnla the Missionaries. Forfatteren mener det er et tegn på hennes åndelige styrke:

- Hun hadde en svært sterk personlighet. Og en sterk person trenger enda større renhet, hevder han ifølge Time.

Den sterke tvilen og ensomheten førte til at Teresa hadde en kontinuerlig dobbelhet i seg.

- Dette betyr ingenting for meg, for jeg har ikke Ham, skrev hun etter å ha mottatt en pris på Filippinene i 1960.

Rett før hun mottok Nobels Fredspris i 1979, uttrykte hun den samme fortvilelsen:

- Jesus har en spesiell kjærlighet for deg. Når det gjelder meg er stillheten og tomheten så stor at jeg ser uten å se, jeg lytter men hører ikke», skrev hun til pastor Michael Van Der Preet.

«MODER TERESA AV CALCUTTA» som hun kalles, het opprinnelig Agnes Gonxhe Bojaxhiu og ble født 26. august 1910 i Skopje i dagens Makedonia (den gang i Det ottomanske rike). Foreldrene var katolikker og familien albansk. Hennes bakgrunn har gitt opphav til nasjonalistisk strid mellom de to nabolandene på Balkan, som begge insisterer på at Teresa tilhører dem.

Hun har selv fortalt at hun i tolvårsalderen fikk et kall til å hjelpe fattige, og bestemte seg for å bli misjonær i India. 18 år gammel fikk hun tillatelse fra Den hellige stol til å slutte seg til Søstrene av Loreto, en irsk kongregasjon som drev misjonsarbeid i Calcutta.

Fattigdommen i India gjorde et voldsomt inntrykk på henne, og i september 1946 følte hun et «kall i kallet» til å «tjene Gud blant de fattigste av de fattige».

I oktober 1950 fikk hun Den hellige stols tillatelse til å grunnlegge en egen orden.

Hun fikk som leder tittelen Moder, den vanlige benevnelse på den som leder en søsterkommunitet. Kongregasjonen skulle arbeide for «de sultne, de nakne, de hjemløse, de forkrøplede, de blinde, de spedalske, alle de i samfunnet som føler seg uønsket, uelsket og uten noen som tar hånd om seg, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir utstøtt av alle».

Med årene fikk kongregasjonen stadig større støtte og oppmerksonmhet, og opprettet en rekke hospitaler, skoler og barnehjem. 4000 nonner arbeider for Missionaries of Charity i dag.

TERESA HAR PÅ tross av hvor høyt elsket hun er, hatt sine kritikere. Den kanskje mest kjente av dem er

den krasse religionskritikeren Christopher Hitchens.

- Hun var ikke mer fritatt fra å innse at religion er en menneskelig fabrikasjon enn noen andre. At hennes «kur» var stadig sterkere trosbekjennelse kan bare ha gjort graven hun gravde for seg selv enda dypere, sier Hitchens til Time.

Hitchens sammenlikner Mor Teresa med kommunister i Vesten som etterhvert innså at sovjetstaten var et feilgrep, men ikke våget innrømme det. Det ville bety at livet deres var bortkastet, mener den kontroversielle ateisten.

I 1997 ga Hitchens ut den svært kritiske boken The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, og han har også kalt prosessen for å gjøre henne til helgen og hennes påståtte mirakel for et åpenbart falskneri.

KANONISERINGSPROSESSEN av Mor Teresa som startet rett etter hennes død, har kommet et godt stykke på vei.

Ifølge Stian Erdal, informasjonsmedarbeider ved Oslo Katolske Bispedømme, er Teresa allerede saligkåret:teologiprofessor Richard McBrian ved Notre Dame-universitetet til AP.

- Det innebærer at hun kan æres i kirken som helgen, men kirken har foreløpig ingen plikt til å gjøre det. Hvis hun blir helligkåret har hele kirken plikt til å ære henne, sier Erdal til Dagbladet.no.

Den katolske kirken mener man kan bevise at hun har utført ett mirakel etter sin død, men ytterligere ett må bevises før hun blir helligkåret.

- Helgenkultuser oppstår blant folk, de er ikke startet av kirken. Mennesker ber til for eksempel Teresa uten at kirken er delaktig, og hvis det så rapporteres om mirakler, kan prosessen begynne. Men det er svært strenge krav, mirakelet kan ikke være psykologisk, medisinsk eller naturvitenskapelig forklart, det er derfor prosessen er så omstendelig, understreker Erdal.

AT MAN TVILER er likevel ikke noe som er ukjent i den kristne tradisjonen, apostelen Thomas kalles også «tvileren Thomas», uten at det svekker hans helgenstatus.

Snarere tvert imot.

På samme måte mener Mor Teresas tilhengere at hun viser enda større dybde etter at hennes tvil å følelse av forlatthet nå er dokumentert så grundig:

- Det viser at hun ikke var en gipsfigur-helgen som aldri tvilte på Guds eksistens eller meningen med livet. Dette kan bare styrke hennes omdømme som en hellig person hos mennesker som ikke har så lett for å tro på fromme fortellinger, sier

Han fortsetter:

- De som mener noe annet har mye å lære om livets kompleksitet og troens natur.