Mord til salgs

Mangemillionæren Joel Sandler (52) ville betale 30 000 dollar for at en leiemorder skulle drepe og partere kona hans. Torsdag ble han dømt. Les historien om det fantastiske politiarbeidet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ekteskapet til mangemillionæren Joel Sandler og kona Linda var i ferd med å ryke. Det ville i så fall bety at kona fikk med seg halvparten av de 30 millioner kronene i boet, noe Joel Sandler ville gå langt for å unngå.

I midten av februar 2001 møtte Sandler en bekjent i varehuset Gladwyne Superfresh i Montgomery County i Maryland, USA. De hadde ikke sett hverandre på 15 år, da barna deres gikk på skole sammen.

Sandler fortalte likevel at han var midt i prosessen med å skille seg fra kona, og at kona kom til å tjene gode penger på skilsmissen. Deretter sa de farvel, og snakket ikke mer sammen.

Leiemorder

Ikke før lørdag 3. mars. Da ringte Sandler til vedkommende, som politiet i Montgomery skjuler identiteten til. Sandler fortalte at de måtte snakke om noe alvorlig, men at de ikke kunne ta det over telefon. De ble enige om å møtes litt seinere på dagen på restauranten Marbles.

Det ble et merkverdig møte. Det anonyme vitnet spurte Sandler hvorfor han ville de skulle treffes. Sandler svarte med å spørre om personen kjente noen som «kunne sørge for at noen ble fjernet».

Vitnet ble oppskaket, og tolket henvendelsen dit at Sandler ville ha hjelp til å finne en leiemorder. Vedkommende ba derfor Sandler komme seg bort fra bordet. Sandler ba vitnet holde munn om møtet, og forlot stedet.

Dagen etter tok vitnet kontakt med etterforskerne David Snyder og Mark Keenan. Hele samtalen fra restauranten ble referert. Vitnet mente årsaken til at Sandler hadde tatt kontakt, var at vitnet var kjent som en belastet gambler, og at Sandler derfor regnet med at vedkommende hadde slike kontakter.

Tok kontakt

Politietterforskerne sjekket all informasjonen. De fikk bekreftet at det bodde en Joel Sandler i Bryn Mawr i Montgomery, og at han var i skilsmisseforhandlinger. Dokumenter fra firmaregistre i Maryland viste at Sandler var sjef for selskapet Sandler Security Inc., som han drev hjemmefra.

Mandag 5. mars tok etterforskerne kontakt med skilsmisseadvokaten til Sandlers kone, og fikk opplyst at forhandlingene mellom ektefellene var svært vanskelige.

Da bestemte politiet seg for å lure Sandler i ei felle. Etterforsker Mark Keenan skrev følgende beskjed på en skrivemaskin, underskrev med det anonyme vitnets initialer, og sendte brevet hjem til Joel Sandler:

«Noen vil ta kontakt. Aldri be meg om noe som helst igjen».

Brevet ble sendt 12. mars. Nøyaktig ei uke seinere ringte etterforsker Erick Echevarria til Sandler og utga seg for å være leiemorder.

«Jeg ringer som en følge av problemet du trenger å gjøre noe med», sa etterforskeren. Sandler sa han var opptatt i en annen samtale, og ba Echevarria ringe tilbake.

Neste dag, tirsdag 22. mars klokka 15 lokal tid ringte Echevarria til Sandler igjen.

«En bekjent av meg ba meg kontakte deg»

«Ja, ja. Jeg vil stikke bort til en telefonkiosk og ringe deg. Jeg vil ikke snakke over telefonen. Gi meg et nummer jeg kan treffe deg på».

«Jeg gir ikke telefonnummeret mitt til deg. Har du fortsatt et problem du vil gjøre noe med?», spurte politimannen.

«Ja, når kan vi møtes»?

«Jeg tar kontakt slik at vi kan arrangere et møte».

Første møte

Dagen etter ringte Echevarria hjem til Sandler og avtalte et møte på restauranten «TGI Friday's» i kjøpesenteret Prussia Mall. Møtet fant sted fredag samme uke. De satte seg i baren, og Sandler dro opp et indekskort der det sto at de ikke skulle snakke. De satt i restauranten ei stund, før Sandler tok med seg Echevarria til bilen sin, omtrent 200 meter unna kjøpesenteret.

De to mennene tok plass i den champagnefargede Toyota Camryen. Sandler hvisket og ga tegn til at de ikke skulle snakke. Deretter rakte han Echevarria en rekke kort som var trykket opp på forhånd, mens han til stadighet førte pekefingeren til leppene for å vise at de ikke skulle kommunisere på andre måter.

På det første kortet sto følgende:

«En av mine kolleger har satt meg i en vanskelig situasjon, og jeg trenger trolig hjelp for å løse problemet. Denne kollegen bor ikke i nærheten, og man må reise for å løse problemet. Kan du reise utenfor denne staten»?

Etter dette sa Sandler: «Du løper ingen risiko. Det er jeg som er i fare. Jeg er personen som møter deg, og ber om dine tjenester».

Så kom det et nytt kort fra Sandler: «Veit noen andre om dette?». Echevarria fortalte at han alltid jobbet alene.

Partering

Sandler trakk opp flere kort fra bunken. Igjen gikk det fram at offeret bodde utenfor Maryland, og han ba Echevarria flytte liket flere hundre kilometer unna stedet der offeret bodde. Forespørselen førte til at Echevarria sa at det ville koste ekstra.

Det var ikke noe problem for mangemillionæren, som sendte et nytt kort og spurte hvordan Echevarria ville reise. Svaret var «første klasse».

På et annet kort fra Sandler sto det: «Ikke noe må kunne spores tilbake til meg», før han dro fram det mest morbide kravet så langt.

«Kan du sørge for at liket borte - enten kremert, ødelagt eller noe liknende?»

«Ødelagt? Mener du stykket opp? Jeg gjør ikke sånn dritt, hvis du veit hva jeg mener. Jeg deler det ikke opp i småbiter, som i de faens filmene. Du veit hva jeg mener. Jeg er ikke en seriemorder eller noe slikt dritt. Jeg mener, jeg gjør jobben min, og det er det. Jeg driver ikke med... Du veit hva jeg mener... Det er bare en jobb for meg..», svarte etterforskeren.

På neste kort sto det at jobben måtte gjøres i løpet av 30 dager. Så begynte de å forhandle om prisen.

«Hvor mye vil dette koste?», sto det på Sandlers kort.

Det ble stille en lang stund, før Sandler tok tilbake et av kortene og skrev først tallet 5, så 20. Det betydde at han kunne betale 5000 dollar i forkant og 20 000 dollar når jobben var gjort.

Echevarria spilte med, og nektet å gjøre det for så lite. Sandler økte forskuddet til 7500 dollar, men politimannen krevde 10 000.

Ødela kortene

Mangemillionæren hadde voktet seg vel for å røpe identiteten og kjønnet på vedkommende som skulle drepes. Men siden han var oppspilt og stresset, glapp han flere ganger og sa «henne», før han rettet det til «denne personen».

De to avtalte at de skulle møtes seinere, slik at Echevarria skulle få informasjon om offerets identitet, oppholdssted og vaner.

Begge gikk ut av bilen. Sandler fikk kortene tilbake fra Echevarria, og prøvde å brenne dem opp. Det klarte han ikke, og han ba politimannen hjelpe ham å rive dem i stykker slik at det ikke skulle finnes bevis for hva de hadde snakket om. Echevarria klarte å snike et av kortene i lomma.

Det holdt til å bevise at de hadde kommunisert ved å bruke indekskortene. Småbitene som var igjen av de andre kortene ble tent på og kastet i en søppelkasse på parkeringsplassen.

Nytt møte

Fem dager etter dette møtet tok Sandler kontakt med konas skilsmisseadvokat. Han sa at han var villig til å selge eiendommen deres, og dele pengene med Linda. Samme dag mottok Linda en samtale fra ei venninne. Sandler hadde ringt og tilbudt venninnas ektemann billetter til en basketkamp med Philadelphia 76ers.

I løpet av samtalen spurte Sandler flere ganger hvor kona hadde flyttet. Informasjonen hadde han tenkt å gi videre til Echevarria.

Det siste møtet mellom Sandler og «leiemorderen» Echevarria fant sted 23. april. De møttes klokka 19.14 på «TGI Friday's»-restauranten de hadde vært på første gang de traff hverandre. Sandler ga uttrykk for at han fortsatt ønsket at jobben skulle gjøres, men han hadde begynt å frykte at Echevarria var politimann.

- Uskyldig

Da var det allerede for seint. Sandler ble pågrepet og satt i varetekt i Montgomery County Correctional Facility i Eagleville. Han ble plassert i disiplinæravdelingen, og holdt på cella 23 timer om dagen uten tilgang til verken TV eller lesestoff.

I et intervju med Philadelphia Daily News fortalte Sandler at han ikke kom til å erkjenne straffskyld.

- Jeg er 10 000 prosent uskyldig. Du kan faktisk legge til et par nuller til det tallet!

Det mente ikke retten. Mangemillionæren ble i går dømt å ha planlagt overlagt drap. Juryen brukte bare et par timer på å komme fram til kjennelsen.

Tidspunktet for selve domsavsigelsen er foreløpig ikke fastsatt.