Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Morder uten minne

Lisbet Palme er sikker. Christer Pettersson mener hun kan ha rett og tilstår. Men sikker er han ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«VISST FAN var det jeg som skjøt, men de kan aldri felle meg for det. Våpenet er borte.» Sa Christer Pettersson til sin venn Gert Fylking i en tilståelse han selv har undertegnet og selv bidratt til å få trykt i den svenske avisa Expressen. Det skjer to dager etter at myrdede Olof Palmes enke Lisbet Palme i Dagens Nyheter reiser tvil om dommernes upartiskhet. Hun så Christer Pettersson skyte sin mann. Hun pekte ham ut under rettssaken, og har aldri tvilt på at Pettersson er morderen.

MEN VI STÅR OVERFOR en morder uten minne. Sveriges nasjonaltraume forblir et mareritt for Palmes etterlatte og hele det svenske folket fordi den mest sannsynlige gjerningsmannen ikke kan huske det han tilstår. Drapsetterforskerne har for lengst lagt teoriene om et politisk attentat til side og konsentrerer seg nå om Christer Petterssons skadde hjerne. Det fins nemlig en skade i Petterssons hjerne. Skaden setter de sosiale funksjonene ut av spill og gjør at han ikke kan kontrollere sin atferd, forklarer Petterssons lege gjennom mange år, professor Lars Lidberg, til Expressen. Han viser på en plansje nøyaktig hvor hjerneskaden Pettersson pådro seg som tiåring skal være. Den kan altså være forklaringen på at Palme-mordet fortsatt er innhyllet i mørke, femten og et halvt år etter skuddene i Stockholm som ga gjenlyd i en hel verden.

Nevrologen Martin Ingvar, som undersøkte Petterssons hjerne sammen med Lidberg på begynnelsen av 90-tallet, kan likevel ikke tro at den som har myrdet Palme kan ha glemt det. Riktignok kan hjerneskader og mangeårig rusmisbruk gi hukommelsessvikt. Men dog! Kan en slik udåd, som forutsetter planlegging og planmessig atferd, begås av en person med hjerneskade og store svarte huller i sin hukommelse etter langvarig rusmisbruk?

VÅR FØRSTE INNSKYTELSE når vi leser om Petterssons tilståelse er naturligvis at saken nå er oppklart. Endelig har han tilstått, med underskrift og det hele. Nå vil vel politiet komme med ulende sirener og bringe ham inn til nye avhør og varetekt. Men skjer det? Ikke lørdag. Ikke søndag. Pettersson nyter helga med bananlikør, mens det offisielle Sverige vurderer de juridiske sidene ved hans tilståelse. Representerer tilståelsen en ny omstendighet av en slik karakter at en rettskraftig frifinnelse kan settes til side og saken gjenopptas? Det er det i så fall svensk høyesterett som må avgjøre. Og for Högsta domstolen duger ikke dokumentet som Expressen har trykt. Domstolen må ha en sammenhengende, troverdig, detaljrik, kontrollerbar tilståelse med opplysninger som bare en gjerningsmann kan kjenne til. Egentlig trenger man mordvåpenet som Pettersson angivelig hentet i leiligheten til den nå avdøde spillebuleeier Sigge Cedergren. Men kan Pettersson huske hvor han gjorde av våpenet når han ikke husker klart at han myrdet? Og vil våpenet i så fall være av en slik beskaffenhet at det holder som bevis?

En tilståelse fra en mann med hjerneskade og årtier langt rusmisbruk bak seg holder definitivt ikke. Spesielt ikke fordi Pettersson også tidligere har antydet at han er morderen, for så å trekke det tilbake. Dessuten er Pettersson ikke alene om å ta på seg skylda for mordet. Om lag 200 personer har i årenes løp tilstått drapet på Olof Palme.

DET IRONISKE ved helgas liksomtilståelse er at minnet om en av Sveriges mest markante etterkrigspolitikere nå holdes ved like av en rusmisbruker med hukommelsessvikt. Med jevne mellomrom trekkes frikjente Pettersson inn i bildet, og åpner det verkende såret. I 1995 «avslører» Sigge Cedergren på sitt dødsleie at han kort tid før mordet lånte en Magnum-revolver til Pettersson. To år seinere pekes Pettersson ut som morderen i «bombemannen» Lars Tingströms «testamente». I 1997 begjæres saken gjenopptatt, mens Pettersson holder fast ved sin uskyld. Året etter vender høyesterett tommelen ned.

Men Lisbet Palme er sikker i sin sak. Og Pettersson sier i et radiointervju at jo, hun kan ha rett.

Men sikker er han ikke.

Hele Norges coronakart