Mordets politikk

Ryktet om at kommunistpartiet i Russland har hatt en finger med i attentatet på Galina Starovojtova inneholder en sannhet som er uavhengig av hvem som faktisk sto bak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under president Jeltsins styre er det russiske samfunnet blitt så kriminalisert at man verken kan analysere maktstrukturene i næringsliv eller politikk uten å ta hensyn til den såkalte mafiaen. Bak det svevende og lite dekkende begrepet skjuler det seg voldelige grupperinger som utnytter det vakuum en maktesløs og svekket stat har skapt.

  • På den andre siden representerer «mafiaen» en ubrutt maktlinje fra bolsjeviktida til i dag. Kommunistpartiet dannet selv mønster for «mafiagrupperingene»: Det sto utenfor loven og var ikke nevnt i grunnloven, men all makt lå i dets hender; det var en lukket organisasjon med strenge opptakskriterier, og det beskyttet sine egne.
  • Beveger vi oss videre til tsarens Russland, finner vi også der trekk som peker mot konsentrasjon av makt utenfor loven. Den siste tsaren, Nikolaj 2., beskrev seg selv som «godseier», han sto over loven. Land og folk var hans private eiendom. Det russiske ordet for stat, «gosudarstvo», betyr da også herrens eller herskerens sted. Inntil i dag har Russland manglet den rettsstatstradisjon som Vestens samfunn i alle fall i teorien er tuftet på.
  • Presidenten har tilsynelatende regjert ved hjelp av dekreter, men fordi presidentmyndighet og stat i dagens Russland i praksis er blitt svakere jo videre fullmakter Jeltsin teoretisk har fått, har samfunnet kunnet utvikle seg stadig lenger i retning av lovløshet. Heller ikke dette er noen ny tilstand i Russlands historie. Man har en egen betegnelse på det kaoset som oppstår når den autoritære sentralmakten bryter sammen: «Smuta», eller forvirringens tid, inntrådte etter Ivan den grusomme, Peter den store og tsarmaktens endelige fall i 1917.
  • Hittil er orden blitt gjenopprettet ved at en ny, drakonisk hersker har grepet makten. I dag er det både håp og frykt om at en «streng far» skal ordne opp. Det er ikke urimelig at noe av motiveringen bak fredagens mord lå i å nøre opp under kravet om en «tsar» - i tillegg til den mer alminnelige frykten for at Starovojtova skulle avsløre «visse personer», som det heter i den klassiske russiske litteraturen.
  • Dette var ikke det første mordet på en politiker i Jeltsins Russland, men det er det første som ikke synes å ha forbindelse til offerets mer lyssky virksomhet. Starovojtova beskrives som noe så sjeldent som en ærlig og renhårig russisk politiker. Hvis vi forstår «mafia» i streng forstand som en kriminell gruppering med næringsinteresser, var det derfor tilsynelatende heller intet «vanlig mafiamord». Men politisk makt, kriminell virksomhet og økonomiske interesser er så sammenvevd i dagens Russland at ingen tør si hvor det ene slutter og det andre begynner. De som tør, blir i beste fall støtt ut i kulda, i verste fall myrdet.
  • I 1992 ble Jurij Boldyrev utnevnt av Boris Jeltsin til statsinspektør, med mandat til å etterforske den voksende korrupsjonen. Ett år seinere ble han sparket av Jeltsin selv. Da hadde Boldyrev blant annet begynt å interessere seg for Moskvas borgermester Jurij Luzhkov og hans privatiseringsprosjekt. «Vi støtter Luzhkov,» skal Jeltsin ha fortalt Boldyrev, ifølge The Guardians korrespondent i Moskva, Jonathan Steele. Luzhkov er nå en av kandidatene til presidentvalget i år 2000.
  • Det er ingenting som tyder på at Luzhkov eller andre navngitte politikere står bak fredagens mord. Men det har klare forbindelser til den oppskrytte privatiseringen. For å holde seg innenfor kravene fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, har man måttet skjære dramatisk ned på de offentlige utgiftene, med den følge at politimyndighetene er blitt svekket og til dels «privatisert», forvandlet til vaktselskaper med tette forbindelser til underverdenen.
  • Bellona-medarbeideren Aleksandr Nikitin, som Starovojtova aktivt støttet, uttalte til Dagbladet i går håp om at mordet vil kunne samle de demokratiske kreftene. En av forutsetningene for at de skal fortsette å være demokratiske om de kommer til makten, er at Vesten forstår at det både koster tid og penger å bygge en rettsstat fra bunnen av.