Fant baby på kirkegård:

- Moren hylte og gråt

Spesielt en politimann skulle bli sentral da en levende baby ble funnet i en plastpose på en kirkegård i Oslo.

PÅ ÅSTEDET: Krimtekniker Knut Rykhus på kirkegården der babyen ble funnet. Noen timer senere skulle han undersøke enda et spesielt åsted: En plastpose, som babyen ble funnet i. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.
PÅ ÅSTEDET: Krimtekniker Knut Rykhus på kirkegården der babyen ble funnet. Noen timer senere skulle han undersøke enda et spesielt åsted: En plastpose, som babyen ble funnet i. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet. Vis mer
Publisert

Det er i Dagbladets nye podcast «Gutten i plastposen» den rystende og rørende saken rulles opp. De to første episodene ble sluppet i forrige uke. Nå er de to neste episodene ute.

Få timer etter at den nyfødte babyen ble funnet på Vestre Aker kirkegård en kald oktoberdag i 1991, ble krimteknikeren Knut Rykhus sendt opp på Ullevål sykehus. På det tidspunktet svevde gutten fortsatt mellom liv og død.

Rykhus ser det hele for seg:

- Jeg kan erindre at vi tok en tur innom nyfødt-intensiven. Jeg kunne se babyen ligge i kuvøsen der. Det var sterkt. Etter hvert fikk jeg overlevert plastposen som barnet ble funnet i, av en lege, forteller han.

Krimteknikeren kunne se at morkaka lå i den blodige posen, med navlestrengen fremdeles festet til den.

- Det var først to spørsmål som reiste seg. Hvem er den nyfødte gutten? Og hvem er moren? sier Rykhus.

Han sto overfor to åsteder, forteller han.

- Vi hadde kirkegården, som ble gjenstand for undersøkelser, og plastposen babyen ble funnet i. Den viet vi særlig interesse. Vi ville søke etter spor i den som kunne lede til at vi fant identiteten til de involverte, sier han.

ERFAREN KRIPOS-MANN: Knut Rykhus jobbet som leder av kriminalteknisk avdeling i KRIPOS i mange år etter å ha jobbet i Oslo-politiet. Han er i dag pensjonert. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet.
ERFAREN KRIPOS-MANN: Knut Rykhus jobbet som leder av kriminalteknisk avdeling i KRIPOS i mange år etter å ha jobbet i Oslo-politiet. Han er i dag pensjonert. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet. Vis mer

- Masse blod

Rykhus kjørte ned til Rettsmedisinsk institutt, der han og en rettsmedisiner saumfarte de to bæreposene.

- Jeg var til stede da undersøkelsene begynte. Jeg husker vi tok ut morkaka først. Det var en hel masse blod. Fokuset vårt var dette: Kanskje vi kunne finne noen avtrykk i posen.

Da skulle de finne noe som ble svært sentralt for saken.

- Da vi gikk gjennom innholdet, fant vi altså en papirlapp, forteller han.

Hans første innfall var at noen hadde lagt igjen en avskjed eller en beskjed i posen sammen med barnet.

- Men da vi vasket den papirlappen for blod, fikk vi fram hva som sto der. Det viste seg å være en kassalapp. En kvittering av et slag. Der sto navnet på en butikk, et beløp og datoen for et kjøp.

BABYEN: Det nyfødte barnet får behandling av helsepersonell på nyfødtintensiv avdeling på Ullevål sykehus. Foto: Arne Hoem / Dagbladet
BABYEN: Det nyfødte barnet får behandling av helsepersonell på nyfødtintensiv avdeling på Ullevål sykehus. Foto: Arne Hoem / Dagbladet Vis mer

Utrolig tilfeldighet

Rykhus tok den så med til de taktiske etterforskerne i Oslo-politiet.

- Det var det eneste tråden politiet hadde. Kassalappen ga etterforskerne noe å jobbe videre på, husker Rykhus.

FAKSIMILE: Dagbladet, 9. oktober 1991.
FAKSIMILE: Dagbladet, 9. oktober 1991. Vis mer

De fant videre ut at kvitteringen stammet fra en veskeforretning i Oslo. Kvitteringen viste et kjøp på 900 kroner.

Politiet måtte da håpe på at noen i butikken husket den konkrete handelen som ifølge kvitteringen skulle ha blitt gjort fem dager tidligere.

Som ventet var det vanskelig, med hundrevis av kunder på en uke. Men en i betjeningen kunne etter hvert huske at det var to venninner innom og kjøpte en veske som kostet nettopp 900 kroner.

Om en av dem kunne ha vært gravid hadde ikke noen i butikken formening om.

Den gang betalte de fleste kontant. Men betjeningen husket at minst en av de aktuelle kvinnene betalte med sjekk. I så fall var den sendt til banken.

Bankpersonalet fant sjekken, med navnet på kvinnen som hadde skrevet den ut. Og adressen hennes - like ved kirkegården. Det var påfallende.

Men som Rykhus sier:

- Det var ikke åpenbart at plastposen hadde noe med mysteriet å gjøre. Den eller de som la fra seg barnet kunne bare ha fått tak i en bærepose hvor det tilfeldigvis lå en kvittering fra før. Men det var nærliggende å tro at vi var på riktig spor, sier Rykhus i dag.

EKSTRAORDINÆR: Rykhus sier at han aldri vil glemme den spesielle saken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
EKSTRAORDINÆR: Rykhus sier at han aldri vil glemme den spesielle saken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Spente

Tre politifolk kjørte til blokka til kvinnen som trolig hadde kjøpt vesken. Rykhus var med til leiligheten med et krimteknisk ansvar.

De kom seg inn i oppgangen og banket på. Rykhus husker at de var veldig spente.

OPPGANGEN: Trappeoppgangen som politiet gikk på vei til leiligheten til kvinnene. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
OPPGANGEN: Trappeoppgangen som politiet gikk på vei til leiligheten til kvinnene. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

- Døra ble åpnet etter kort tid. I døråpninga sto en kvinne som så frisk og rask ut, husker krimteknikeren.

Hun bekreftet at det var hun som hadde signert sjekken som vesken ble betalt med. Men hun visste ikke om noen baby, insisterer hun. Politifolka fikk etter hvert øye på en annen kvinne, under en dyne på en sofa lenger inn i leiligheten. De gikk fram og begynte å snakke forsiktig til henne.

Hun så nokså forkommen ut, la Rykhus merke til.

«Det har blitt funnet et nyfødt barn på kirkegården her oppe. Vi mistenker at det kan være ditt,» sa de utsendte fra politiet.

Kvinnen brøt sammen. Hun fortalte at fødselen hadde kommet i gang utendørs mens hun gikk tur, men at hun kom seg opp i leiligheten, hvor hun fødte barnet.

«Men det levde ikke! Det pustet ikke. Barnet var dødfødt! Det kom ingen lyder fra den, og rørte seg ikke», sa hun.

I sjokk etter å ha prøvd å få liv i barnet, fortalte hun, fant hun en plastpose under vasken på badet, la babyen opp i denne og gikk bort på kirkegården. Der la hun posen med barnet fra seg på det hun mente var et synlig sted - for at barnet skulle få en begravelse, forklarte hun. Hun hadde ikke penger til slik begravelse, sa hun.

Da måtte politiet si dette til henne:

«Babyen din lever. Gutten er i live. Han blir tatt hånd om på sykehuset nå.»

SENTRALT: Blokken hvor kvinnene bodde. I dette området skal fødselen ha startet. Foto: Jørn H Moen
SENTRALT: Blokken hvor kvinnene bodde. I dette området skal fødselen ha startet. Foto: Jørn H Moen Vis mer

Krimtekniker Rykhus skal for alltid huske dette øyeblikket i leiligheten.

- Jeg greier nesten ikke å sette ord på det som kom. Det ble et voldsomt opptrinn. Det var hyl og gråt. Det ble veldig emosjonelt da moren fikk vite at barnet levde. Det var skrik og glede om hverandre. Tenk, fra å tro at barnet ditt er dødt, legge det fra deg på en kirkegård, til å få vite at babyen er funnet i live og blir tatt hånd om på sykehus, sier han.

Blodige håndklær

Rykhus og kollegene fikk roet ned situasjonen.

- Deretter handlet det om å finne dokumentasjon som kunne knytte fødselen til leiligheten, forteller han.

Rykhus fant blant annet et par blodige håndklær i en skittentøyskurv. Det styrket mistanken om at det hadde skjedd en fødsel der inne, kom han til.

- Det var sånn det artet seg for meg: Vi sto ikke ovenfor en mor som ønsket å ta livet av barnet sitt. En kriminell, forsettlig handling. Her har det skjedd en fødsel i en leilighet, hvor mor har trodd at barnet var dødfødt, som igjen førte til at hun la babyen i plastposen og dro til kirkegården, sier han i dag.

HER BLE BARNET FUNNET: Rykhus på kirkegården, der han fotograferer stedet der plastposen ble funnet, inntil busken til høyre. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet.
HER BLE BARNET FUNNET: Rykhus på kirkegården, der han fotograferer stedet der plastposen ble funnet, inntil busken til høyre. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet. Vis mer

- Hvorfor var du så sikker på at det var historien her?

- Det var den spontane reaksjonen hun viste, av overraskelse og glede da hun fikk vite at barnet levde. Det var som om hun ikke klarte å ta det innover seg. Hadde det vært en kriminell handling, en mor som ikke ønsket barnet sitt og som ville kvitte seg med det kaldt og kynisk, legge det fra seg for at det skulle fryse i hjel, hadde vi fått en annen reaksjon. Det var historikken rundt som gjorde meg overbevist.

«For meg framsto det så ærlig. Hun har trodd at barnet var dødt og handlet ut fra det», sier han også i podcasten til Dagbladet.

IKKE VANLIG: Rykhus sier at baby-saken er en av de sakene der han har gått ut av det profesjonelle og blitt mer emosjonelt involvert. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet.
IKKE VANLIG: Rykhus sier at baby-saken er en av de sakene der han har gått ut av det profesjonelle og blitt mer emosjonelt involvert. Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet. Vis mer

Spesiell

I politilivet har Rykhus ellers sett noe av det mest grusomme og ekstraordinære, som leder for kriminalteknisk avdeling i Kripos, blant annet med ansvar på Utøya.

Rykhus sier at saken om «Gutten i Plastposen» er en av de andre sakene hvor han har «gått ut av det profesjonelle og blitt mer emosjonelt til stede.»

Faksimile fra Dagbadets førsteside den gang.
Faksimile fra Dagbadets førsteside den gang. Vis mer

Om han har blitt spurt om hvilke saker han husker spesielt, har han nevnt den om «babyen som ble funnet på en kirkegård».

- Det handlet om en nybakt mamma som fikk mulighet til å glede seg over sitt levende barn. Et barn hun trodde var dødfødt. Det var sterkt og veldig emosjonelt for meg også. I faget vårt er det ikke alltid så mange solskinnshistorier. At dette så ut til å ende godt, gjorde inntrykk, sier han.

Rykhus sier at barnet kan ha vært skinndødt, tilsynelatende uten tegn til liv. Dette i kombinasjon med en teori om at hun skal ha gått inn i en fødselspsykose på grunn av den traumatiske fødselen.

Først siktet

Men det var mange dimensjoner og lag i saken, kommer det også fram i podcasten til Dagbladet. Politiet ville først sikte moren for å ha forsøkt å drepe sitt nyfødte barn. Kvinnen fikk Benedict de Vibe som forsvarer.

- Kvinnen var på sammenbruddets rand. Det føles fantastisk for henne at barnet virkelig lever. Samtidig var anklagen mot henne, siktelsen for å ha forsøkt å drepe sitt barn, svært tung å bære. Hun var jo helt sikker på at babyen var dødfødt, sier de Vibe i podcasten.

Podcasten til Dagbladet forteller om hvordan det går med saken videre. Du kan høre de fire første av ni episoder av «Gutten i Platposen» her. Podcasten er basert på en reportasjeserie som ble publisert i Dagbladet i 2016 og 2017.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer