Morgendagens klassikere?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Erik Bjerck Hagen, født 1961, er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. I tillegg er han redaktør for Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift og skribent i Vinduet.

Hvis vi ser bort fra Hamsun, er det bare to-tre norske romaner fra det nittende århundret som huskes med spesiell glede. Kanskje vil det samme snart gjelde -- igjen bortsett fra Hamsun -- for det tyvende. Når det gjelder norske etterkrigsromaner, finnes det bare én som i dag virker hevet over all kritikk, nemlig Vesaas' Fuglane. Aksel Jensens Epp og Kjell Askildsens Thomas Fs siste nedtegnelser til allmenheten er kanskje to potensielle minor classics. Den sentrale nålevende romanforfatter er Dag Solstad. Ingen annen samtidig norsk forfatter har iallfall en tilnærmet tilsvarende status i akademiske litteraturmiljøer. Dette forfatterskapet vil over litt tid sikkert svekkes på grunn av dets nære bånd til AKP (m-l), en bevegelse som allerede er like fjern som Oxford-bevegelsen. Dette har sannsynligvis allerede rammet Solstads mest oppskrytte bøker, Roman 1987og Gymnaslærer Pedersen, men også i noen grad den sterkere boken Arild Asnes 1970. Den store krigstrilogien er bedre stilt fordi den er knyttet til det tyvende århundrets sentrale historiske begivenhet. Irr! Grønt!, Ellevte roman, bok atten og Professor Andersens natt er de av hans øvrige romaner som fortoner seg mest levende og tidløse nå. Av nyere bøker er Karl Ove Knausgårds Ute av verden kanskje for ujevn og dens Lolita-motiv litt slitt, men den inneholder unike beskrivelser og metaforer, og er på sporet av den rette type litterær patos.