Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mørk, men ikke romantisk

Beograd, 19. mai: 56. bombedag. Gatene er mørke overalt. Ingen mørklegging, bare strømsparing. Jeg spurte noen ungdommer som satt og holdt om hverandre på en benk om det var romantisk i en by uten gatelys. - Tja, egentlig ikke, sa de.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De delene av Beograd som NATO har bombet i løpet av natta, kjennes på noe skarpt i lufta. Intet fuglekvitter om morgenen, nervøse bevegelser og rødsprengte øyne. I stedet for den gamle morgentravelheten en endeløs venting på transport.

Restriksjoner i offentlig transport og mangel på bensin har forlenget reisetid til og fra jobben med opp til tre timer. Vi står og regner: To arbeidsdager per uke, over ei uke per måned, to arbeidsmåneder per år. I skranglete, rustne, overbelastete kjøretøyer. Og noen private som ser mye bedre ut, men også koster mer. Så vi gir opp. Ikke oppmuntrende å erkjenne at livet brukes til venting.

Jeg har begynt å eksaminere. Studenter ringer og ber om personlige eksamensdager. Fra visse byer går det buss til Beograd bare to ganger i uka. De kjører ikke under flyalarm for ikke å bli skutt på.

På TV viser de bilder av skader på en gammel kirke. Våre minnesmerker bærer spor av bysantisk, orientalsk, tysk, urban, kommersiell og NATO-stil.

Når jeg går ut av huset, treffer jeg en albansk venn. To- tre hundre tusen albanere, mest kvinner, barn og eldre menn, sirkulerer i Kosovo på jakt etter et sikkert sted. Pristina hadde 240000 innbyggere, nå har minst 60000 albanere og 35000 serbere forlatt byen som langsomt forvandles til ruin.

NATO gjennomfører omkring 100 bombetokter over Kosovo daglig. Forholdene mellom folkegruppene spenner fra hat via fordragelighet til gjensidig hjelp.

Clinton skal ha sagt til noen hollywoodkjendiser at man burde vise mindre vold i filmene. Klart, det holder med det virkelige livet.

På veien hjem treffer jeg en av våre beste gravende journalister. Det har aldri vært lett for uavhengig presse. Regimet utnyttet ethvert press utenfra til å innskrenke ytringsfriheten. Men nå ødelegger bombingen langt mer enn krigssensuren.

Morgenaviser som har deadline klokka 15.30! Jeg leter (forgjeves) etter bermudashorts til min sønn i det store varehuset på den andre sida av torget. Fire store etasjer - og fem- seks kunder.

Varehuskjeden Beograd, det tidligere Jugoslavias største, har ligget på dødsleie i mange år på samme måte som alle andre mastodonter i statens eie.

Flyalarm om ettermiddagen. Bombing av mål i utkanten av Beograd. NATO på safari. Vinduene klirrer, men det er vi blitt vant til.

Boligkvarter i byen Valjevo ble teppebombet med klasebomber.På Internett finner jeg intervju med NATOs top air-war commander Lieut. Gen. Michael C. Short som sier rett ut at det jugoslaviske folks lidelser også vil undergrave støtten til myndighetene i Beograd:

«Jeg mener ingen strøm til deres kjøleskap, ingen gass til deres ovner, dere kan ikke komme på arbeid fordi bruene er ødelagt - de bruene dere holder deres rockkonserter på - og hvor dere alle står med skyteskivene på hodet. Det må forsvinne klokka tre om morgenen.»

General Mladic er tiltalt av Krigsforbryterdomstolen i Haag for de samme handlingene.