Mørke midt på dagen

Vladimir Putins KGB-kompiser kaster en fakkel inn i russisk politikk. Den skal brennmerke president Medvedev, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Lederen av statsminister Vladimir Putins parti Enhetlig Russland, Sergej Shoigu, vil ha en lov som gjør det kriminelt å bestride at Sovjetunionen vant 2. verdenskrig, eller Den store fedrelandskrigen, som den heter her. De som benekter dette skal behandles på linje med holocaust-benektere, mener han. «Presidentene i visse land som benekter det faktum at Sovjetunionen vant Den store fedrelandskrigen i 1945 bør ikke få lov til å besøke vårt land. De bør straffes», sier Shoigu.

ET MENINGSLØST lovforslag, tilsynelatende. For det er selvsagt ingen ved sine fulle fem som vil benekte det faktum at Sovjetunionen var med på å nedkjempe Hitler og Det 3. rike, og vinne 2. verdenskrig. Men forslagets politiske brodd kommer fram i Shoigus presisering: «Og ordførere i visse byer vil tenke seg grundig om før de river ned monumenter over sovjetiske soldater». Og han tenker på krigsmonumentet i Tallinn i Estland som i 2006 ble fjernet fra byens sentrum og flyttet til en kirkegård. Russiske myndigheter og etniske russere i Estland protesterte voldsomt, og massive angrep fra bl.a. russiske sikkerhetsmiljøer holdt på å knekke datasystemene i estiske banker og i regjeringsapparatet.

LOVFORSLAGETS HENSIKT er altså å kriminalisere alle som ikke mener at Stalins krigføring i de baltiske land, og i Øst-Europa, var en frigjøringskrig. Alle disse landenes ledere skal altså måtte spise i seg at 2. verdenskrig også for dem var en frigjøringskrig, og ikke begynnelsen på år med fryktelig stalinistisk terror, slik det faktisk var. Den russiske statsadvokaten utelukker ikke at man kan bli dømt for å benekte at Sovjetunionen vant Den store fedrelandskrigen. Det vil i så fall – hvis dette skal tas bokstavelig – være en utenrikspolitisk katastrofe for Russland, og det vil være en ideologisk triumf for russiske nasjonalister, slike som Putins KGB-kompiser som er en av maktblokkene i det putinske system.

ET SLIKT ANGPEP, som dette lovforslaget, kommer selvsagt ikke tilfeldig i et lukket, bysantinsk-preget, politisk system som det russiske. Angrepet er rettet mot president Dmitrij Medvedev, som i ly av finanskrisa, har tatt seg det som oppfattes som farlige friheter. I hvert fall i kretsen rundt partileder Shoigu og KGB-generalenes sterke mann, visestatsminister Igor Setshin. I det siste har Medvedev lovet større åpenhet om regjeringens arbeid, han har krevd nye ansikter i regjeringen, han har trukket tilbake et lovforslag fra Putins presidenttid, som gjør Russland litt mindre paranoid når det gjelder spionasje, og han har snakket om behovet for en kritisk presse med redaktøren av den opposisjonelle avisa Novaja Gazeta. Her er mer enn nok til å få de udemokratiske kontrollfreakene som omgir Putin til å se rødt. Men et lovforslag som gjør det forbudt å snakke nedsettende om Den store fedrelandskrigen vil ingen russisk president kunne nedlegge veto mot. Det vil rette opp balansen. For det vil være en fakkel Medvedev må svelge.

OGSÅ DETTE handler om maktkampen mellom den sterke statsminister Vladimir Putin, og hans politiske barn, den mer liberale president Dmitrij Medvedev. Finanskrisa vil få dramatiske konsekvenser for Russland. Ingen pålitelig statistikk foreligger for hvor mange som har mistet jobben. Men rett ved mitt nabolag i sentrum av Europas 4. største by, legges butikker og restauranter ned nesten daglig. Drosjekartellet som har kontrollert markedet fra flyplassen til byen, og som har tatt seg betalt som sjåfører i Paris eller London, har sprukket, og du kan nå få drosje til en tredel av den gamle prisen. Stadig flere har ikke arbeid, og stadig flere har ikke penger, det hører man gjennom familie og venner. Demonstranter har vært ute i gatene. Alle tror dette bare er begynnelsen.

DET PUTINSK-MEDVEDEVSKE system balanserer mellom hovedpersonene, og mellom å åpne systemet så mye at man slipper ut nødvendig politisk misnøye og damp, og å ha såpass kontroll at systemet ikke går i oppløsning. Noen mener dragkampen mellom åpenhet og kontroll i de øverste kretser i Moskva er et avtalt spill mellom Putin og hans president. Men verken den klare liberale profilen på mange av Medvedevs utspill, eller manøvrene til Setshin og kretsen rundt ham, tyder på at det er riktig. I stedet tyder det meste på at det er en tilspisset maktkamp som foregår. Ikke nødvendigvis mellom Putin og Medvedev. Men mellom Putins KGB-kamerater – der Putin riktignok er den fremste – og Medvedev, Putins politiske barn. Finanskrisa har så langt svekket KGB-kameratene, fordi Medvedevs økonomer har vært mer realistiske i sin beskrivelse av situasjonen. Det er i denne situasjonen noen – ja, mørkemennene – igjen vil innføre mørke midt på dagen.