Mørke skyer

Det er lavkonjunktur for demokratiet i Roma og Moskva, og i Danmark er EU kåret til landets største demokratiproblem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET STIGENDE

antall lover vedtas i EU uten at danskene har innsikt eller innflytelse. Brussels makt, og avstanden til EU-makta, er ifølge den nye danske maktutredningen landets største demokratiproblem. Tidlig på 80-tallet var 14 prosent av dansk lovgivning et resultat av EU-beslutninger, nå er tallet 37 prosent. Samtidig opplever et stort flertall av danskene at det er veldig vanskelig å påvirke beslutningene i EU. Avstanden til de politiske beslutningene øker med EU-utvidelse og integrasjon. Et dypere og bredere EU har klare demokratiske fordeler, men det er et MEN. Større avstand mellom den vanlige europeer og makta betinger at det frie ord og ordskifte fremmes som demokratisk sikkerhetsventil. Fri presse og kritisk debatt må kompensere for et deltaker-demokrati på retur. Men på Europas ytterflanker skjer nå det motsatte.

OMTRENT SAMTIDIG

som maktutredningen ble lagt fram i København, kastet Vladimir Putins politistyrker milliardæren Mikhail Khodorkovskij i fengsel. Russlands demokratiske utvikling reverserer, og aller verst går det utover det «nyfrie» ord. Kritiske medier stenges eller trues. En ny valglov har gitt russiske medier munnkurv foran dumavalget i desember og presidentvalget neste år. Det er ulovlig å analysere ulike kandidaters politikk, rapportere om kandidatenes privatliv, ja, selv spådommer om valgresultatet kan føre til at nyhetsredaksjoner stenges. Minst like skremmende er det å betrakte utviklingen på Europas sørflanke, i EUs formannskapsland Italia. Statsminister Silvio Berlusconi er den første mediemogulen som kontrollerer et land. Han kontrollerer ni av ti TV-stasjoner i Italia, han har fått igjennom skreddersydde lover som beskytter ham selv og hans informasjonsmonopol. Han tåler ikke kritikk, og som mediemogul har han makt til å stoppe det meste. Det frie ord er ganske enkelt en trussel for Berlusconi. Særlig betryggende er det derfor ikke at Berlusconi står i spissen for å hale i land EUs nye grunnlov, en grunnlov som for den italienske statsministeren ikke handler om demokrati og verdier, men om prestisje. Han vil på død og liv ha grunnloven i havn før året og Italias formannskap er omme. Får Berlusconi det til, kan han ved juletider holde EU-hoff i Roma. Premien er en europeisk grunnlov med italiensk stempel: Roma-traktat II (made by Berlusconi).

I EU' s NYE GRUNNLOV

legges det opp til et charter med grunnleggende rettigheter. Demokrati og ytringsfrihet er en viktig del, og formelt vil EU demokratiseres gjennom den nye grunnloven. Men et grunnlovspapir fører ikke i seg selv europeere nærmere EU-makta. Ei heller vil det skape et offentlig europeisk rom, et fellesskap der debatt og kritikk stimuleres på tvers av landegrensene. Og i den politiske dragkampen om grunnloven som nå utspilles i EU, er det ikke de mørke skyene fra øst og sør som er tema, men som vanlig hvem som skal bestemme og betale for hva. Derfor frykter da heller ikke Silvio Berlusconi selve grunnloven.

DET BERLUSCONI FRYKTER,

er det samme som mange danske EU-skeptikere, et EU som går på bekostning av selvråderetten. Danskene fordi de frykter for sitt deltakerdemokrati. Berlusconi fordi han frykter EU-kontroll over egen makt. Men Berlusconi frykter også noe mer, han frykter debattene han ikke styrer, noe den tyske europaparlamentarikeren Martin Schulz har demonstrert. Først fikk han Berlusconi til å gå over stag med nazisammenlikninger etter et kritisk spørsmål i sommer. Og i forrige uke skjedde det igjen. Denne gang stilte Schulz spørsmål om Italias motstand mot arrestordre med gyldighet i hele EU, en direkte trussel mot Berlusconi, som etterforskes for svindel også i Spania. I en pinlig sekvens løy Berlusconi så det rant av ham for å komme seg unna. Og også den danske maktutredningen gir varsel om trøbbel for Europas Berlusconier. Større avstand til EU-makta og mer populisme har ikke gjort danskene mindre kritiske eller opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. Tvert imot. Rekordmange dansker sier de nå diskuterer politikk med venner, nesten 70 prosent mot 35 prosent i 1979. Og aldri har danskene engasjert seg i grasrotorganisasjoner og enkeltspørsmål som i dag. Det gir håp.