Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mørke spor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er nå tjue år siden avisa Liberaton i Paris mottok telegrammet: «Vi har nå gjort slutt på det miserable og korrupte livet til Hanns-Martin Schleyer. Schmidt (den tyske kansleren) kan gå og finne liket som befinner seg i en grønn Audi 100, som er parkert i ...»

Slik begynner marerittet - eller rettere sagt slik avsluttes det - i oktober 1977 idet den røde gruppas gisselterror mislyktes på flyplassen i Mogadishu i et drama som vi nordmenn det siste året har fått repetert. Dagen etter tar de tre RAF-medlemmene Andreas Baader, Jan Carl Raspe og Gudrun Ensslin sine liv i fengslet i Stammheim, neste dag blir lederen for den tyske arbeidsgiverforeningen Schleyer funnet drept med tre skudd i hodet.

Selv om Rote Armee Fraktion forkynner at kampen fortsetter, har terrorbølgen tapt sin kraft. Baader-Meinhof-bandens arvinger hater like blindt som forgjengerne: De myrder en tysk diplomat, lederen for det tyske bilforbundet, en høyere funksjonær i det tyske finansdepartementet - men deres strid er tapt - de blir fordømt, forbannet, utstøtt og funnet uverdig. De er avslørt som fanatiske kryp som vegeterer på menneskelig ondskap. Det levnes dem ingen idealisme - og de kvasiradikale som paraderte som gjester i deres celler er i ferd med å få historiens dom. Murens fall damper bort restene av deres overanspente drøm.

Men hendelsene spøker ennå i vår kollektive bevissthet - de uroer våre sinn om natta - og vi spør oss om dette kan skje på nytt - kan forvitringene i våre vestlige demokratier enda en gang avføde bortskjemte desperados som blir ondskapens lakeier under idealismens flagg?

Hele Norges coronakart