Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mørkeblå tenketank

NHO, Rederiforbundet og fem rike menn har stiftet tenkesmie for høyreideologi og invitert restene av gamle Libertas med på laget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HELE SER

tilforlatelig ut. NHO, Rederiforbundet og fem av landets rikeste menn lager en «think-tank», eller «tenkesmie», for å få økt oppslutning om markedsøkonomien og dens betydning for velferd, frihet og demokrati. Stein Erik Hagen, Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe, Trond Mohn og Westye Høegh tar en smule av sitt overskudd og skyter inn 250000 kroner hver i forskningsstiftelsen Civita. Liberalt Forskningsinstitutt (Lifo), som er restene av det gamle Libertas, bidrar med en fjerdedel av pengene.

STØTTEN FRA

levningene av Libertas kan vise seg å bli dyr. Det gir tenketanken et stempel den neppe er tjent med, og som det kan ta tid å bli kvitt. Libertas var en aggressiv, mørkeblå organisasjon som gjorde mer ugagn enn gagn. Dagbladets Anton Beinset karakteriserte den i 1961 som «den onde ånd» som «forsumper og forpester og forgifter norsk politikk». Fra Hambros og Lyngs deler av Høyre og alt til venstre for dem i norsk politikk ble Libertas foraktet. Det var bare de mest mørkeblå kreftene som vedkjente seg politisk slektskap med Libertas' generalsekretær Trygve de Lange og hans politiske disipler. Organisasjonen ble startet i hemmelighet i 1947, ble avslørt av Arbeiderbladet året etter under tittelen: «Millionbeløp settes inn i kampen mot regjeringen og Arbeiderpartiet.» Libertas la om sin virksomhet etter at Stortinget i 1950 vedtok å granske organisasjonen aktivitet. Hensikten skulle ikke lenger være å gi støtte til politiske formål, men å drive «opplysningsvirksomhet». Det forhindret likevel ikke at C.J. Hambro i 1959 tok et kraftig oppgjør med Libertas: «Ved en rekke valg har de Lange vært en belastning for de borgerlige partier.»

MEST SYNLIG

var organisasjonen på 70-tallet i sin kamp «For deg - mot formynderstaten» og mot Arbeiderpartiet. For syttitallets radikale ungdomsgenerasjon framsto Libertas som den ytterste reaksjon. Anders Langes Partis program bleknet mot Libertas' propaganda. Likevel var motsetningene mellom Libertas og Høyre mindre i denne perioden. Willochs Høyre fikk rosende omtale i Libertas-organet Nå. Og synspunktene samsvarte ofte. Det var da Harald Stanghelle, 18 år og Unge Høyre-medlem, skrev i en kronikk i Arbeiderbladet i 1974 at «lefling med Libertas-kreftene ikke bare (er) politisk selvmord, det er også utilgivelig uansvarlig overfor fremtiden». Nettopp fordi Høyre sto Libertas «uhyggelig nær», var det viktig for Høyre å ta et oppgjør med organisasjonen, skrev Stanghelle.

NÅ VIL DE

færreste mene at Civita vil bli et nytt Libertas selv om Lifo er med på å finansiere den. Den allment respekterte NHO-presidenten Finn Bergesen jr. er styreformann i stiftelsen. Utdanningsminister Kristin Clemet har vært blant dem som i sin NHO-fortid laget skisser til en slik tenkesmie. Men det er samtidig klare likhetstrekk mellom det nye og det gamle initiativet. Nok en gang er kreftene bak næringslivsfolk og redere. Nok en gang kan vi snakke om pengemakt mot folkemakt. Nok en gang er formålet å argumentere mot dyre velferdsordninger og en sterk offentlig sektor. En kilde som ikke ønsker å stå fram, sier til Dagens Næringsliv at «det trengs en ideologisk opprustning, en motvekt mot Kommuneforbundets aksjon {lsquo}For velferdsstaten' og andre destruktive krefter som vil ødelegge mulighetene for å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv. Vi ser også konturene av et Ap/SV/Sp-samarbeid i 2005 og det er det ikke alle som ser like lyst på».

OGSÅ LIBERTAS

framstilte seg selv som frihetens apostel: «Libertas skal arbeide for næringsfrihet, åndsfrihet og politisk frihet som grunnlag for en fullverdig livsstandard for alle.» I realiteten ble Libertas et propagandaapparat mot sosialistisk tankegods og sosialdemokratisk fordelingspolitikk. Planer om overvåking av skolen på jakt etter venstreorienterte og rapporter om venstrevri i NRK styrket inntrykket av en høyreekstrem organisasjon.

CIVITA

vil ta andre former enn Libertas, i ei tid når det verst tenkelige scenario er at et pragmatisk Ap overtar regjeringsmakten. Kanskje er det også bedre grobunn i samfunnet for liberalistisk ideologi. Og kanskje finner den en avdanket sosialdemokrat som daglig leder for liksom å ta avstand fra sitt opphav.