- Mørkhudede straffes hardere

Mye tyder på at ikke-etniske nordmenn blir forskjellsbehandlet i norsk rettsvesen, mener advokatene Fridtjof Feydt, Trygve Staff og John Christian Elden. I en barneran-sak fra juni i fjor er etnisk opprinnelse brukt i skjerpende retning i domspremissene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Følelsen av at mørkhudede blir straffet hardere enn nordmenn er utbredt, sier strafferettsadvokat Fridtjof Feydt til Dagbladet.no.

En undersøkelse som Senter mot etnisk diskriminering og Organisasjonen mot offentlig diskriminering utga i fjor, viser at en rekke advokater har opplevd rettens avgjørelser som annerledes når klienten har minoritetsbakgrunn.

Dagbladet.no har sett på enkelte undersøkelser, i tillegg til å snakke med fremtredende advokater i landet. De involverte mener at at ikke-etniske nordmenn risikerer en strengere behandling i norsk rettssystem.

- Det er dessverre grunn til å frykte dette. Den som framtrer annerledes kan lettere bli kjent skyldig ved tvilstilfeller enn såkalte etniske nordmenn. Ingenting er tilfeldig i retten. Språkføring, kleskoder.. At dette betyr noe, er ikke helt sjeldent, sier Trygve Staff til Dagbladet.no.

Lynsjestemning

Strafferettsadvokat John Christian Elden mener at domstolene ubevisst kan gjøre forskjeller på etniske nordmenn og folk med minoritetsbakgrunn. Han viser til en kioskran-sak som var til behandling i Skien og Porsgrunns byrett i forrige uke. Tre unge personer med pakistansk bakgrunn fikk en påstand som var dobbelt så høy i forhold til hva som er vanlig for voksne i en slik ranssak.

- De tiltalte hadde pakistansk opprinnelse. Etnisk norske barn ville nok fått en annen påstand i denne saken. Når nordmenn står tiltalt, tenker vi ofte at det er samfunnet det er noe feil med. Når det gjelder utlendinger, ser vi på dem som gjengmedlemmer og det settes i gang en lynsjestemning, sier Elden til Dagbladet.no.

Norge - en rettsstat for alle?

I mai i fjor utga Senter mot etnisk diskriminering og Organisasjon mot offentlig diskriminering ut rapporten «NORGE - en rettsstat for alle?».

  • Undersøkelsen viser at 185 advokater mener at en parts etniske opprinnelse kan ha betydning for en saks behandling i rettsapparatet.
  • 101 advokater har opplevd at dommeren opptrer annerledes når en av partene har minoritetsbakgrunn enn hva som er tilfelle hvis alle er etnisk norske.
  • 82 advokater mente også at de har opplevd rettens avgjørelser som annerledes når klienten har minoritetsbakgrunn, enn man kunne forvente ut i fra kjennskap til rettspraksis.

  • I FNs konvensjon om sivilie og politiske rettigheter art. 26 uttrykkes det slik:

«Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse for loven.»

Advokaten ser til at domssystemet i all hovedsak består av såkalte etniske nordmenn fra bedre samfunnslag.

- Når de står overfor en norsk ungdom, tenker de at dette kunne vært min sønn eller datter. De føler en nærhet i saken som de ikke har i saker hvor minoritetsgrupper er representert. Dette er ikke bevisst rasisme, men likevel en følelse du har i retten, sier Elden.

Forskjellsbehandling

Et eksempel på at domstolene har dømt personer med ikke-vestlig bakgrunn annerledes enn etniske nordmenn, er en barneran-sak fra juni i fjor. Her ble fem gutter av somalisk opprinnelse dømt strengere fordi retten mente personene økte fremmedfrykten i byen.

«De tiltaltes utenlandske bakgrunn har medført en økt fremmedfrykt, hvilket igjen vil kunne bidra til å vanskeliggjøre sosialiseringen både for dem selv og andre med innvandrerbakgrunn. Retten legger således til grunn at det dreier seg om som et sterkt samfunnsskadelig virksomhet som det er viktig å bekjempe», het det i dommen.

Dermed synes Oslo byrett å mene at gjerningsmennenes hudfarge vil bli sittende lenge i ofrenes minne.

- Hvis hvite barn raner mørkhudede, så skulle de tilsvarende få strengere straff fordi de skapte frykt for etniske nordmenn i innvandrermiljøer. Dette er helt absurd, sier advokat Fridtjof Feydt til Dagbladet.no.

STRAFFET HARDERE:</B> Fridtjof Feydt føler at ikke-etniske nordmenn kan bli forskjellsbehandlet i norsk rettssystem.
LYNSJESTEMNING:</B> Strafferettsadvokat John Christian Elden mener at domstolene ubevisst kan gjøre forskjeller på etniske nordmenn og folk med minoritetsbakgrunn.