Morsdag med mening

WASHINGTON (Dagbladet): I går strømmet mødrene ut på gater og torg i mer enn 60 amerikanske byer. Det var morsdag, men blomsterkvaster som oste av dårlig samvittighet var borte. Mammaene viste seg som en maktfaktor i det amerikanske samfunnet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mødreopprøret begynte hjemme på et kjøkken hos husmoren Donna Dees-Thomases i New Jersey. For ett år siden så hun små barn komme hånd i hånd ut av en barnehage i Granada Hill i Los Angeles. Den jødiske barnehagen var under angrep av en rasist med våpen nok til å utrydde dem alle. Barna så totalt forvirret og livredde ut. Dees-Thomases hadde sett nok. Før Granada Hill hadde to tenåringer skutt ned og drept 12 skolekamerater og en lærer i Littleton i Colorado. Pur unge skolebarn på andre såkalte trygge steder i USA hadde opplevde det samme. Dees-Thomases satte seg ned og skrev en søknad om å få marsjere i Washington på morsdagen. Hun kalte marsjen Million Moms March. Det er ni måneder siden og like lenge som det tar å utvikle et nytt og levende liv.

  • Spørsmålet mange stiller seg nå er om mødremarsjen kan utrette noe som skyteepisodene på skolene og de andre våpentragediene ikke har klart. Dette «noe» er å fravriste NRA kontrollen over våpendebatten i USA. Den søkkrike og innflytelsesrike NRA har så sterke kontakter inn i Kongressen at alle president Bill Clintons forsøk på få vedtatt strengere våpenlover har strandet. Siste forsøk ligger nå på is i Representantenes hus, hvor republikanerne er i flertall og hvor NRA har flest venner. Mødrenes mål er å gjøre NRAs idé om at det er menneskene som dreper, ikke våpnene, litt mindre troverdig. Man må gjøre noe med menneskene, sier mødrene. Det første man kan begynne med, er å gjøre våpen mindre tilgjengelig for disse menneskene og alle mennesker som har sjansen til å bruke våpen.
  • Når ikke-voldelige mødre reiser i busslaster til 60 byer i mer enn 30 delstater, er det et signal om at en ny og stor grasrotbevegelse er kommet på banen i våpendebatten, og nå må selv NRA passe seg. Mødrene ber ikke om at håndvåpen skal fjernes fra amerikanske hjem. De ber om at alle våpenkjøpere skal bakgrunnssjekkes, at våpnene skal ha sikring. De vil ha restriktive lover som kan redde flere barn fra å bli skutt. Ifølge statistikken skytes det ned 80 mennesker i USA hver dag, hvorav 12 er barn. Bokser med hodepinetabletter har barnesikring, mens amerikanernes hellige våpen fremdeles er vernet mot den slags «styggedom». Retten til å eie våpen må aldri bli krenket, står det i den amerikanske konstitusjonen. Dette er et mantra for våpenforkjemperne. Mødrene synes barn skal komme foran våpen.
  • Massedemonstrasjoner er blomstret opp igjen i USA. I Seattle klarte demonstranter å sette nytt fokus på Verdens handelsorganisasjon, WTO, i høst. For få uker siden gjorde de det samme i Washington. Homofile har mobilisert tusener i marsjer for menneskerettigheter, store grupper abortmotstandere ser ut til å ty til det samme, og det er fredeligere midler enn de har brukt tidligere. Nå kommer mødrene. Spørsmålet er hvordan de skal klare å holde på oppmerksomheten når tv-kameraene er slått av. Mødrenes sterkeste kort på hånda er at kampen om kvinnelige velgere foran president- og kongressvalget til høsten er intens. Både Al Gore og George W. Bush vet at kvinnene kan være tunga på vektskåla 7. november. Og et flertall av kvinnelige velgere er for strengere våpenlovgivning.

atn@dagbladet.no