Morten (100) savner fjellet

Reingjeteren, jegeren og naturelskeren Morten Johnsen i Lærdal rundet nylig 100 år. Dagen feiret han på Lærdal alders- og sjukeheim med utsikt opp til det han liker aller best - fjellet og de store viddene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg savner fjellet og livet der, sier Johnsen.

Selv etter at han hadde passert 90 dro han til fjells med telt for å fiske. I Lærdal er han blitt en levende legende.
Første gang jeg var i kontakt med Morten Johansen var han rundt 80 år. Det var meldt uvær, og reinjegerne hadde reist til bygds igjen. På vei ned fra fjellet fikk jeg øye på røyk som steg opp fra et bål ved et lite fjelltelt. Jeg la turen forbi, og ut av teltet krøp en eldre mann.

- Å, æ e sæmii æ, utbrøt karen som tydelig leste min forundring over at noen i hans alder holdt hus her.

Rød mix og kaffe

Et par år seinere møtes vi to igjen inne i Lærdals-fjella. Denne gangen sitter vi i en lun og varm hytte. Det er rypejakt, og på veggen henger den gamle hagla som har fulgt ham på nesten like mange fjellturer som den sotete kaffekjelen.

Han måler kokmalt kaffe opp i handa og drysser nedi vannet. Mens kaffen trekker, forteller han i glimt fra sitt lange liv i pakt med naturen. Fra han som guttunge vokste opp i Foldereid i Namdalen, og til han i 1924 kom til Lærdal og det gode livet i denne Sogne-kommunen.

Fest og dans

Etter fem dagers båttur via Bergen, steig han i land i Lærdal. Han skulle friste tilværelsen som reingjeter på Fillefjell.

Det var dårlig med transport, men han hadde friske bein. Med sekk på ryggen og ski på nakken bega han seg i vei oppover den uendelig lange dalen og innover fjellet.

- Det som overrasket meg mest var at lokalbefolkningen godtok en same som meg fullt ut, uten noen form for diskriminering. På fester ble jeg bydd dram, og jeg danset med bygdas jenter, husker Morten.

Det tok da heller ikke lang tid før han la turen innom Maristuen hotell så ofte han kunne. Der jobbet nemlig Gjertrud Fortun. Interessen var gjensidig, og i 1928 giftet de seg.