Mosaikken Norge

«Vi har ikke skapt noe flerkulturelt samfunn,» erklærte den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi ifølge Aftenposten på et seminar om toleranse sist helg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Det vi har fått, er en mosaikk av mange nasjoner som lever side om side.» Men en mosaikk kjennetegnes ved at bitene nok har forskjellige farger; sees de imidlertid fra litt avstand, framtrer et bilde som er større enn summen av alle enkeltbitene.

DE SISTE UKENE er en rekke fargesprakende biter som tilhører det moderne Norge, blitt synlige: 6. og 7. september ble den fjerde internasjonale sigøynerfestivalen arrangert i Kulturkirken Jacob i Oslo, uka før var det indisk folkemusikk, dans og besøk av to Bollywood-stjerner i Oslo Spektrum. Teaterstykket «Kokila», med og av seks kvinnelige skuespillere med innvandrerbakgrunn, vises på teaterbåten «Innvik» fram til 29. september - og ennå er det ikke for seint å få med seg deler av den store pakistanske kulturmønstringen Mela, «møteplass».

HOVEDARRANGEMENTET gikk av stabelen fra 6. til 8. september på Rådhusplassen, men i dag avsluttes den landsomfattende turneen med «Sufi Soul», tradisjonsmusikk, i Drammen. I morgen er siste sjanse til å se «Dialog med tradisjoner» i Norsk Forms lokaler, der tekstilkunst og tekstilhåndverk er utstilt. Også Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM) - for øvrig et lokale med mange spennende arrangementer - viser en utstilling av pakistanske miniatyrmalerier til og med i morgen.

DE ER IKKE mosaikker i bokstavelig forstand; ikke desto mindre illustrerer de hvordan flerkulturelle elementer smelter sammen til ett bilde. Den som tror at de på grunn av islams billedfiendtlighet bare møter kalligrafi eller andre ornamenter, må tro om igjen. Ett bilde, «In the Name of Allah» består av arabiske skrifttegn, men flere malerier henter tematikk fra hinduistisk mytologi. Andre skildrer hyrdescener, ett viser Alice i Eventyrland - og et annet bringer tankene inn på surrealisten Max Ernst. Selve teknikken stammer fra 1500-tallet og ble særlig utviklet i Iran. Som for å understreke betydningen av å blande sammen og gå på tvers av tradisjoner og normer, bryter flere av motivene billedkanten og fortsetter ut over den.

50 000 BESØKTE Melas arrangementer på Rådhusplassen, omkring en tredjedel var ifølge arrangørene av norsk opprinnelse, men de aller fleste var nordmenn - i den forstand at de har norsk statsborgerskap. Dermed ser vi konturen av et nytt bilde av Norge, som også bryter med den tradisjonelle forestillingen om landet vårt. Den kulturelle møteplassen som utgjør vår samtid, har vokst ut over nasjonalstaten. Den er nok en mosaikk, men i likhet med de pakistanske miniatyrmaleriene vil den kunne skape nye former ut av sine tilsynelatende motsetninger. Mangfoldet faller bare fra hverandre dersom representantene for de enkelte bitene insisterer på at deres ståsted er det eneste.