SINTE: Protester mot EU-avtalen i hovedstaden på Kypros, Nikosia. (AP Photo/Petros Giannakouris)
SINTE: Protester mot EU-avtalen i hovedstaden på Kypros, Nikosia. (AP Photo/Petros Giannakouris)Vis mer

Moskva er fortsatt Kypros største håp

For å unngå EUs krisepakke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagens samtaler i Moskva endte uten resultat for den kypriotiske finansministeren Michael Sarris.

Men Sarris sa i Moskva idag at samtalene fortsetter til man har en avtale. Kypros har gitt seg selv tid til tirsdag i neste uke. Inntil da er bankene på Kypros stengt.
Ærlige samtaler

Selv om dagens møte var resultatløst, sa den kypriotiske finansministeren dette etter møtet med sin russiske kollega Anton Siluanov.

- Vi hadde et veldig godt første møte, med konstruktive og ærlige diskusjoner. Vi understreket hvor alvorlig situasjonen er, sa Sarris. På spørsmål om samtalene kun dreide seg om å reforhandle gamle lånebetingelser, svarte Sarris:

- Nei, vi ser på ting ut over det.

Det kypriotiske parlamentets enstemmige nei til krisepakka fra EU i går var en krigserklæring. Russland kan   bli euroens reddende engel.
Det var ingen i det kypriotiske parlamentet som stemte for krisepakka, som ville innebære at de fleste med innskudd i kypriotiske banker ville få en del av innskuddet konfiskert.

Regjeringspartiet stemte blankt, mens resten stemte imot i går. Kypriotiske medier melder at bankene på øya vil fortsette å være stengt til tirsdag neste uke.

Utfordrer EU Med den totale avvisningen av kravene fra EU starter Kypros en maktkamp mot EU. Kypros er det første euro-landet som trenger EU-støtte som åpent utfordrer Brussel og Berlin.

Land som Hellas, Italia og Spania har banket gjennom innstramminger, slik EU har krevd. Kypros sa i går blankt nei.

En grunn til at lille Kypros, med bare 1, 1 million innbyggere, kan gjøre dette er at landet fortsatt har et håp om at Russlans skal redde dem ut av krisa. Russland er Kypros plan B.

Allerede tidlig i går, da det var klart at det ikke ville bli noe flertall for pakka med EU, reiste den kypriotiske finansministeren, Michalis Sarris til Moskva.
Russiske interesser Det er to ting som gjør at Russland kan redde Kypros ut av krisa. Det første er at det er masse russiske penger som står på spill på Kypros. Kypros er et skatteparadis, og mange rike russere og russiske selskaper har plassert pengene sine i kypriotiske banker. Verdien av pengene i kypriotiske banker er sju ganger høyere en brutto nasjonalproduktet.

Mange av de største innskuddene er på russiske hender, og det er de som må betale mest hvis bankskatten blir en realitet. Da vil de russiske innskuddshaverne tape mellom 10 og 12 prosent av sine innskudd. President Putin har kalt en slik løsning «urettferdig, uprofesjonell og farlig». Men alternativet kan være at Kypros må forlate euroen.

I et slikt tilfelle vill alle innskuddshavere tape halvparten av pengene sine. Et sted mellom 25 og 30 milliarder euro er på russiske hender i kypriotiske banker.

Den andre grunnen til at Russland kan være villig til å redde Kypros er gassen som er funnet i Egeerhavet. Russland kan være villig til å gi et lån med sikkerhet i gassen. Det vil være et velkomment tilskudd til porteføljen til det statlige russiske gasselskapet Gazprom. Det er også ventet at den kypriotiske finansministeren vil benytte anledningen til å be om bedre rentebetingelser for et lån fra Russland på 2, 5 milliarder euro fra 2011.

Hvis Russland ikke redder Kypros vil det være praktisk talt umulig for EU å gi opp sine krav om at Kypros betaler sin del av prisen for den kypriotiske krisa. Hvis EU gir opp sitt krav vil det bety at alle kriserammede land innen euroen kan si at de ikke bøyer seg for EUs krav, og euroen vil være i en dyp krise.