Mossad-agent røpet Israels atomprogram

Israels superhemmelige atomvåpenprogram ble nesten avslørt under Lillehammer-saken i Norge i 1974.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den drapstiltalte Mossad-agenten Dan Ærbel røpet programmet i sine politiforklaringer. Norske myndigheter satte lokk på opplysningene.

Det er den kjente norske høyesterettsadvokaten Annæus Schjødt som avslører dette i sin nye selvbiografi. I 1974 var Israels atomvåpenprogram en dypt bevoktet hemmelighet. Programmets eksistens ble først avslørt i offentligheten da Mordechai Vannunu i 1986 smuglet ut bilder og dokumenter fra atomreaktoranlegget Dimona i Negev-ørkenen, og lekket materialet til den britiske avisa The Sunday Times.

Hemmelig storpolitikk

«Det svartner for øynene når jeg tenker på det - jeg kunne ha kommet til å medvirke til at hemmelige opplysninger av storpolitisk karakter var blitt lagt fram i Eidsivating lagmannsrett», skriver den nå 85-årige Schjødt i sin bok «Mange liv».

Schjødt giftet seg med Mossadagenten Sylvia Raphael som ble hans klient etter at hun ble dømt for medvirkning til drapet på den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki på Lillehammer sommeren 1973.

Det var Raphaels klaustrofobiske agent-kollega, dansken Dan Ærbel, som pratet som en foss etter at han ble arrestert og avhørt av norsk politi.

Statshemmeligheter

I boka skriver Schjødt om hvordan de andre Mossadagentene intenst forsøkte å påvirke Ærbel til ikke å gjenta opplysninger om de israelske statshemmelighetene i noen av rettsmøtene.

Men det var framfor alt en nær og tett kontakt mellom jurister, påtalemakta og politikere som begrenset omfanget av Lillehammer-saken og som beskyttet opplysningene om Israels atomvåpenprogram. Schjødt beskriver henvendelser og kontakter som bidro til at hemmelighetene ikke lekket ut.

Schjødt skriver at han etterhvert var «blitt klar over at opplysninger Dan Ærbel hadde gitt under etterforskningen om militærpolitiske spørsmål, derunder om forhold som streifet Israels muligheter for å skaffe seg nødvendige råvarer til produksjon av atomvåpen, var ytterst sensitive både for Israel og i verdenspolitisk sammenheng».

Beskyttet Israel

Slik Schjødt framstiller det, hadde aktoratet ved daværende statsadvokat Håkon Wiker og forsvarerne felles interesse av å beskytte Israels atomhemmeligheter.

«Jeg tok også - underhånden - opp med statsadvokat Håkon Wiker det syn at vi måtte unngå at emner av verdenspolitisk interesse ble gjort til en del av saken. Han gikk - såvidt jeg skjønte - videre til riksadvokaten med spørsmålet, og kom tilbake til meg dagen etter med beskjed om at han var enig.»

Riksadvokat den gangen var Lauritz Jensen Dorenfeldt.

Men Schjødt stanset ikke der. Han arbeidet for en ytterligere beskyttelse av opplysningene, også for tida som fulgte etter selve Lillehammersaken. I boka skriver han at han gikk til daværende utenriksminister Knut Frydenlund og daværende justisminister Inger Louise Valle som begge satt i Trygve Brattels regjering.

Ble hemmeligstemplet

«Jeg fant disse opplysningene såvidt sensitive at jeg midt under rettsforhandlingene oppsøkte såvel utenriksminister Knut Frydenlund som justisminister Inger Louise Valle med anmodning om at akkurat disse dokumentene ble tatt spesielt vare på. De ble hemmeligstemplet og utilgjengelige for interesserte parter, blant annet journalister og andre som ønsket å skrive om saken i ettertid. Jeg fikk de mest høytidelige forsikringer fra ministrene, særlig fra utenriksministeren, om at det skulle tas hensyn til min anmodning. Om så skjedde, vet jeg imidlertid ikke.»

Jus og politikk

Schjødt gjør det glassklart i boka at det i Lillehammersaken ikke var et klart skille mellom juss og politikk. Mossadagentene som var tatt og tiltalt i Norge, var også mistenkt for å ha deltatt ved likvideringer både i Roma og i Paris av framtrenden palestinske politikere og talspersoner i eksil.

Men all bevisførsel i denne retningen ble avskåret under rettssaken. Det norske politivitnet som hadde fulgt fransk politi arbeid med å undersøke agentgruppas dekk-leiligheter i Paris, avgav sin forklaring i saken.

Vitneprovet og konsekvensene av det, ble aldri fulgt opp av aktor Håkon Wiker. Han la kort og godt vekk sporet som bandt Mossadagentene fra Lillehammer til en serie likvideringer av palestinere i Europa.

<B>FORSVARER OG KLIENT:</B> Høyesterettsadvokat Annæus Schjødt giftet seg med Mossad-agenten Sylvia Rafael etter at hun hadde sonet sin straff. Paret flyttet seinere til Sør-Afrika.
<B>MOSSAD-AGENT:</B> Dan Ærbel.
<B>MEMOARBOK:</B> «Mange liv» av Annæus Schjødt.
<B>LILLEHAMMERSAKEN:</B> 23. juli 1973 ble marokkaneren Ahmed Bouchiki skutt og drept på Lillehammer. Først ble det antatt at det dreide seg om et narkodrap. Men dagen etter ble to Mossad-agenter arrestert, senere ble ytterligere fire agenter arrestert og det ble klart at drapet hadde sammenheng med situasjonen i Midt Østen og forholdet mellom Israel og PLO/Svart september.<P>Under rettssaken ble det også klart at agentene hadde drept feil mann. Det virkelige målet var Ali Hassan Salame som var hjernen bak drapene på de israelske deltagerne under olympiaden i München året før. Bouchiki hadde åpenbart visse likhetstrekk med Salame, og agentenes feilidentifikasjon førte til drapet av ham. Da dommen falt etter rettssaken mot de seks, ble en blankt frifunnet, en annen fikk bare ett års fengsel mens de øvrige fikk straffer godt under minimum av straffebestemmelsene tiltalebeslutningen omhandlet.