Mot Bills monopol

NEW YORK (Dagbladet): - For tida har jeg ikke et personlig forhold til noen datamaskin, sa justisminister Janet Reno forleden da hun ble spurt om sin personlige datakompetanse. Hennes departement er gått til et historisk antitrust-søksmål mot programvaremonopolet Microsoft. Renos ord var forfriskende i en flom av forsøk på å bruke tvilsomme ordbilder for å forklare folk hva dette dreier seg om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om datamaskiner nå står på alle skrivebord, er dataspråket fortsatt kaudervelsk for de fleste tastaturhakkere som bare forsøker å gjøre jobben sin. De fleste vet verken hva bios, DOS, cache, HD, interface, loop eller noe av det andre nerdene slenger rundt seg, er for noe. De fleste synes at Windows er bra når det virker, og bryr seg mindre om at dette operativprogrammet kjører på 90 prosent av alle PC-er og gir Microsoft et monopol. For å bli forstått snakket vår tids John D. Rockefeller, den bare halvstuderte Bill Gates, i bilder da han sa at Janet Renos krav til Microsoft er det samme som å kreve at «Coca-Cola inkluderer tre bokser Pepsi i hver six-pack». Etter hvert som mangemilliardæren snakket seg varm, ble dette til at statens krav er det «samme som å kreve at Coca-Cola fjerner noe fra cola-oppskriften sin.» Ikke heldig med den, hr. Gates. Det var akkurat hva den amerikanske stat gjorde, og fikk selskapet til å etterkomme, da den krevde at selskapet skulle fjerne kokainet fra den opprinnelige Cola-oppskriften.

  • I helsides avisannonser i øst og vest hevder Gates at grunnleggende amerikanske verdier er truet når staten vil regulere Microsofts utvikling av programvare. «Det er ikke i forbrukernes interesse at kul teknologi holdes hemmelig,» skriver Gates. Men staten har fått støtte fra Microsofts konkurrenter. En av dem sier at Bill Gates «mener at nyskaping er å slå kloa i andre folks teknologi, kopiere den og putte dette inn i sitt operativsystem, for deretter å sette opp prisene. Hvem er det som lurer hvem?»
  • Det er den eksplosive utviklingen av Internett som ligger bak dette klassiske forsøket fra statens side på å hindre et monopol i å stenge ute konkurrenter fra en konkurranse som er til forbrukernes fordel. 100 millioner mennesker bruker i dag Internett, og snart handler disse banktjenester, bøker, flybilletter, fritidsutstyr, filmer, nyheter, musikk, og alt mulig annet over nettet.
  • Bill Gates og Microsoft var treige i starten av denne utviklingen, og holdt på å havne på historiens skraphaug da konkurrenten Netscape utviklet sitt Navigator-program som åpnet portene til Internett. Siden har Gates forsøkt å innhente forspranget. Staten hevder at han bruker sitt monopol til å kvele Netscape for å sikre seg kontroll over porten til nettet. Men staten verken kan eller vil detaljstyre markedet for programvare. Hensikten er å sikre at Bill Gates får reell konkurranse, sier justisdepartementets talsmenn.
  • Saken mot Microsoft er et nytt kapittel i en hundre år lang amerikansk tradisjon der staten forsøker å balansere populisme mot kapitalisme, som begge har solid tradisjon i Amerika. Antitrust-loven, The Sherman Act, ble vedtatt i 1890 for å løse opp jernbaneselskapenes jerngrep på økonomien. Loven ble tatt i bruk mot John D. Rockefellers konglomerat Standard Oil i tjueåra. Rockefeller ble funnet skyldig, og Standard Oil ble oppløst i 34 selskaper. Mange av dem lever og blomstrer i dag. Exxon og Mobil er blant dem. På 80-tallet ble det gigantiske telefonselskapet AT&T tvunget til å selge sine regionale underselskaper. Men etter 13 år måtte staten gi opp søksmålet mot IBM fordi tida og teknologien var løpt fra saken.
  • «Vi ønsker å ha et (økonomisk) miljø der entrepenører tror de har en sjanse til å bli det neste Microsoft,» sier statsadvokat Joel I. Klein.

Partene har startet kampen om folkemeningen. Foreløpig leder Microsoft og Gates hos forbrukerne, som takker for Windows. Staten kan glede seg over støtte fra solide konservative som Bob Dole og Orrin Hatch, mens Gates har skaffet seg støtte hos ytterste høyre for sitt forsvar for den uregulerte kapitalismen.

Det kan vise seg å bli hans akilleshæl.