Mot en ny rentebunn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ekspertene forventer at Norges Banks hovedstyre vedtar å redusere styringsrenta i sitt møte i morgen. Anslagene over størrelsen på kuttet varierer, fra 0,25 prosentpoeng til ett helt prosentpoeng. Uansett nærmer vi oss bunnrekorden da styringsrenta var på 1,75 prosent og det var mulig å få boliglån med rente ned mot 2,5 prosent.

Om dette er å si to ting: Rentekutt fra et allerede lavt nivå er tegn på svært dårlige tider. Dessuten er svært lave renter egnet til å lokke folk ut på et svært glatt, men tynt islag. Hvor mye myndigheter, aviser og banker enn advarer folk mot å ta for høye lån i forhold til hva de kan betjene i et langt tidsperspektiv, så virker en lav pris på penger berusende på mange. En hel del av dem vil da merke bakrus når rentenivået igjen stiger.

Mange mener det lave rentenivået i vår nære historie, sammen med en finansnæring som løp løpsk, er hovedårsaken til finanskrisa som vi nå er inne i. Det kan virke som om verdens sentralbanker ikke var forberedt på virkningen av de nye økonomiske stormaktene som for alvor kom til å prege verdenshandelen etter årtusenskiftet. Kina og India har oversvømt markedene med billige varer, samtidig som særlig Kina, har etterspurt varer og tjenester fra vestlige land. Dette bidro til at sentralbankenes virkemiddel - renta - ikke virket som det skulle. Her hjemme falt innføringen av såkalt inflasjonsmål sammen med storimport fra lavkostland. Det gjorde at lave renter og lave priser gikk hånd i hånd. Norges Bank satte ned renta for å få inflasjonen opp mot målet, 2,5 prosent.Problemet var at det ikke virket.

Resultatet ble overdreven dristighet og for stor gjeldsgrad både blant husholdninger og bedrifter. Faren for gjentakelse er åpenbart til stede. Men det vil vi først vite lenge etter at bunnen i den internasjonale økonomiske krisa er nådd.