Mot et nytt Norges forskningsråd

Noen frykter at den modellen regjeringen har foreslått, kan skape større avstand mellom grunnforskning og produktutvikling og mellom universitetsmiljøer og næringsliv, skriver Kaare R. Norum og Arild Underdal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norges forskningsråd ble i fjor evaluert av en internasjonal komité. Komiteen fant at Forskningsrådet slet med alvorlige funksjonsproblemer, men kom samtidig til at mye av forklaringen var å finne i overdrevet styringsiver og for små bevilgninger fra myndighetenes side, kombinert med strukturell ubalanse i det norske forskningssystemet og institusjonell sklerose i universitetssektoren. I debatten som fulgte, ble søkelyset naturlig nok rettet først og fremst mot Forskningsrådet selv. Det var minst ett viktig fellestrekk i mye av kritikken fra universitetsmiljøene og næringslivet. Fra begge hold ble det fremholdt at Forskningsrådet ikke i tilstrekkelig grad hadde differensiert sine prosedyrer, kriterier og handlinger ut fra hvilken type forskning det var tale om. Resultatet ble at verken nysgjerrighetsdrevet grunnforskning eller forskning rettet inn mot produktutvikling og innovasjon i næringslivet ble godt ivaretatt. Flere - deriblant en av oss (Norum) - argumenterte for at den beste løsning på dette problemet ville være å dele Norges forskningsråd i to.

Statsråd Kristin Clemet og hennes nærmeste medarbeidere har i denne prosessen søkt råd fra mange ulike hold. De av oss som har deltatt i en eller flere av de mange samtalene og høringsmøtene, har møtt en lyttende statsråd - og selv kunnet høre at det finnes gode argumenter for mer enn én løsning. Regjeringen har nå konkludert og lagt saken frem for Stortinget i budsjettproposisjonen for neste år. Regjeringen går inn for en modell med ett forskningsråd, men legger samtidig opp til en radikal omorganisering. Den foreslår at de nåværende seks ulike områdene legges ned og erstattes av tre avdelinger: en for fag- og disiplinutvikling, en for strategiske satsninger, og en for innovasjon og brukerstyrt forskning. Vi tror denne modellen vil være et godt utgangspunkt for en revitalisering av Forskningsrådet, og anbefaler derfor Stortinget å slutte seg til regjeringens konklusjon.

Forskningsrådet må organiseres ut fra både fag og funksjon. Det spørsmålet man står overfor, er hvilken av disse to dimensjonene som skal legges til grunn for inndeling i avdelinger. Den andre dimensjonen må deretter anvendes på lavere nivå. Mye av Forskningsrådets arbeid bygger på kompetanse i bestemte fag; eksempelvis kan matematisk forskning vurderes bare av fagfolk med solid kompetanse i matematikk. Samtidig er det slik at ulike typer forskning har ulike behov og må vurderes ut fra ulike kriterier, uansett hvilket fagfelt det er tale om. I det som gjerne omtales som grunnforskning, må vitebegjær og nysgjerrighet anerkjennes som en viktig og legitim drivkraft, og vitenskapelig kvalitet være det overordnede kriterium ved tildeling av midler.

I næringsrettet og annen anvendt forskning er naturligvis også kvalitet meget viktig, men et avgjørende kriterium er kunnskapens bruksverdi for produktutvikling eller annen virksomhet. Denne forskjellen i formål og innretning har følger for organisering og tilrettelegging av arbeidet. Brukerstyring og kapasitet til å svare raskt på konkrete behov kan være viktig for å sikre høy bruksverdi, men bidrar ikke til å fremme høy vitenskapelig kvalitet i grunnleggende forskning.

Forskningsrådet må uansett avdelingsinndeling ivareta hensynet til differensiering ut fra fag. Ingen vil finne på å sette en arkeolog til å vurdere biomedisinsk forskning, eller vice versa. Derimot tyder snart ti års erfaring på at det er nødvendig å sette Forskningsrådet bedre i stand til å differensiere ut fra forskningens formål og innretning. Den modell regjeringen har valgt, er utformet med sikte på å ivareta nettopp dette. Den grunnleggende forskningen, som vesentlig finner sted ved universitetene, vil få sitt hovedtilholdssted i avdelingen for fag- og disiplinutvikling. Den anvendte forskningen, som skal fremme produksjon og innovasjon og hjelpe offentlig sektor, får sitt hovedsete i avdelingen for innovasjon og brukerinitiert forskning. Regjeringens modell har i tillegg den fordel at den legger bedre til rette for nye koplinger på tvers av fag- og disiplingrenser. Her vil den tredje avdelingen, den for strategiske satsinger, være en brobygger mellom grunnforskning og anvendt forskning, spesielt for de store programmene. Men hver av de tre avdelingene vil spenne over en meget bred fagportefølje. Det gir gode organisatoriske forutsetninger for å stimulere til tverrfaglige koplinger.

Noen frykter at den modell regjeringen har foreslått, kan skape større avstand både mellom grunnforskning og produktutvikling og mellom universitetsmiljøer og næringsliv. Frykten er ikke ubegrunnet, men vi er overbevist om at det er fullt mulig å arbeide videre innenfor regjeringens modell slik at forbindelseslinjene kan bestå og utvikles videre der dette er naturlig. Vi forutsetter nemlig at universitetsforskning vil finne en naturlig plass innenfor alle de tre avdelingene - også avdelingen for innovasjon og brukerstyrt forskning. Vi håper og tror likeledes at næringslivet vil være aktivt med i diskusjonen om større strategiske satsninger, også ut over det som direkte gjelder klart næringsrettet FoU. Den nye avdelingen for strategiske satsninger vil kunne bidra til å få i stand fruktbare koplinger mellom grunnforskning og anvendt FoU. Den direkte kontakt mellom fagmiljøer ved universitetene og bedrifter som har interesse av å nyttiggjøre seg den kunnskap disse fagmiljøene frembringer, må videreutvikles. Denne direkte kontakten mellom universitet og næringsliv er langt viktigere enn den som går indirekte gjennom Forskningsrådets mange kanaler.

Når Universitetet i Oslo nå søker å legge forholdene bedre til rette for at forskningsresultater skal kunne tas raskt i bruk i næringsliv eller annen virksomhet, er det dette direkte samarbeidet vi først og fremst konsentrerer oss om.

Regjeringen vil ha et sterkt hovedstyre. Enig! Det nye hovedstyret skal ha færre medlemmer enn i dag: en leder, de tre faglige avdelingslederne, og tre medlemmer til. Dermed kan det bli god kontakt mellom de tre avdelingene og hovedstyret, og samarbeidet over avdelingsgrensene kan bli enklere. Denne modellen møter kritikken mot dagens organisasjon, som ikke har ført til den tverrfaglige integrasjon man hadde håpet på. Et sterkt hovedstyre forutsetter at styremedlemmene bruker meget tid på styrearbeidet. Lederen burde etter vår mening bruke minst 50 prosent av sin arbeidsinnsats i dette viktige vervet. Hovedstyret bør ikke prøve å detaljstyre virksomheten, men gå grundig inn i overordnede prioriteringer og viktige strategiske veivalg.

Vi ser det som viktig for det videre arbeid at regjeringen så snart det er praktisk mulig oppnevner det nye hovedstyret. Det må fylle ut det grunnriss regjeringen nå har lagt, og må få et skikkelig handlingsrom for sitt arbeid. Derfor er det viktig at hele omorganiseringen, både hvordan hovedstyret og den sentrale administrasjon skal organisere sitt arbeid, overlates til de nye styremedlemmene. Hele det norske forskningssystemet og dets brukere er sterkt interessert i å ha et forskningsråd som fungerer godt. Stortinget kan bidra til dette ved raskt å bekrefte at den modell regjeringen har foreslått, skal legges til grunn for den videre organisering av Norges forskningsråd. Og så må regjeringen få råd fra kompetente miljøer om personer som skal bekle de viktige vervene i Forskningsrådet.