Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mot regjeringsskifte i Estland

Tallinn : Tre partier i en moderat høyreallianse får trolig i oppdrag å danne ny regjering i Estland, selv om det populistiske Senterpartiet ble største parti ved gårsdagens valg i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det endelige resultatet blir først offentliggjort 17. mars, og da er det ventet at president Lennart Meri gir de tre alliansepartnerne Moderatpartiet, Reformpartiet og Fredrelandspartiet Pro Patria i oppdrag å danne ny regjering. Til sammen fikk de tre partiene vel 47 prosent av stemmene og 54 av de 101 plassene i nasjonalforsamlingen.

Da det uoffisielle resultatet ble kunngjort mandag morgen, hadde tidligere statsminister Edgar Savisaars populistiske Senterparti fått 23,4 prosent av stemmene og 28 mandater. Partiet blir dermed det største i den nye nasjonalforsamlingen, men med færre mandater enn de tre alliansepartnerne.

Resultatene mandag morgen viste at Pro Patria hadde fått 16 prosent av stemmene og 18 mandater, Reformpartiet hadde 15,9 prosent av stemmene og 18 mandater og Moderatpartiet hadde 15,10 prosent og 17 mandater.

Elendig oppslutning

Selv med hjelp fra samarbeidspartneren Landsbygdpartiets 7,3 prosent og sju mandater, vil ikke Savisaars Senterparti klare å sikre seg et flertall og regjeringsmakt.

Ytterligere to partier, Koalisjonspartiet og det pro-russiske EØRP kom inn i nasjonalforsamlingen med 7,6 og 6,4 prosent av stemmene, mens fem partier og 19 uavhengige kandidater ikke klarte sperregrensen på fem prosent.

Tross sol og pent vær ble valgdeltakelsen elendig. Bare 54 prosent gjorde sin borgerplikt, mot 67-69 prosent ved de forrige valgene.

Ultra-liberale Estland er på vei mot EU, og den økonomiske omstillingen etter uavhengigheten i 1991 regnes som svært vellykket. Men mange har det hardt og har sett seg lei på at de som tjener minst, betaler like stor andel av inntekten i skatt som de med høyest inntekt.

Inntekter

Edgar Savisaars Senterparti har lovet å gjøre noe med den skjeve inntektsfordelingen og hadde før valget støtte fra nesten hver fjerde velger.

Han har vært statsminister i Estland en gang før og ble hovedperson i landets egen «Watergate» i 1995, da det ble avslørt at han avlyttet andre politikeres telefonsamtaler. Estland er fremdeles et land der en politiker kan komme tilbake på den politiske arenaen etter en slik skandale.

Men heller ikke Reformpartiet er fritt for pletter. Så sent som fredag ble partiets statsministerkandidat Siim Kallas frikjent i en omfattende svindelsak knyttet til en finansskandale fra hans tid som nasjonalbanksjef mellom 1992 og 1995. Men frikjennelsen kan bli anket, og i lys av Kallas' rettslige problemer står Moderatpartiets leder Andres Tarand fram som et seriøst bud på posten som ny statsminister. Han kaller seg sosialdemokrat av Tony Blair-typen.

Omfordeling

Sammenliknet med norsk politikk spenner estiske partiprogrammer stort sett fra sentrum til høyre. Tross det halvkjetterske forslaget om progressiv beskatning vil heller ikke Senterpartiet endre særlig på Estlands markedsøkonomiske og investeringsvennlige profil i utlandet.

Å ta til orde for en ny omfordelingspolitikk der nyrike betaler mer av sin overflod til de fattige, går hjem blant arbeidsløse industriarbeidere, bønder og pensjonister. Utenlandske anslag sier at 30 prosent av Estlands fattigste deler bare 10 prosent av landets samlede inntekter.

En stor det av Estlands russisktalende mindretall tilhører arbeiderklassen, og mange er arbeidsløse. Valgets klare tapere ble de to russiske partiene, VEE og EØRP, som hører til på den politiske venstrefløyen, selv om EØRP kom over sperregrensa på 5 prosent. Dermed minker det russisk-talende mindretallet, på 28 prosent av befolkningen, sin representasjon på et tidspunkt da forholdet mellom estere og russere godt kunne vært bedre.

Sammenliknet med valget i 1995 har tallet på russisktalende velgere doblet seg til over 100 000 ettersom flere er blitt statsborgere. Det er totalt 860 000 stemmeberettigede.

(NTB-FNB-AFP)